Bedre og bedre dag for dag - Hostesaft dose nummer to ...

Etter nå å kunne støtte meg på mer solide bærende ben, så har den siste tiden føltes som å ha vært langt nede i knestående, hvor det periodisk har vært smertestikl som har rystet helt ned i kjeller grunnen.

Det å puste med magen for bare å puste, er mer å foretrekke en de store magedragene som har vært nødvendige for å ha kommet seg gjennom noen utfordrende øyeblikk i dagene som er tilbakelagt.

(Support of solid load-bearing legs, lately has been far down on its knees)

Onsdag fortsettelse:

... fikk bestilt fastlege time til fredag.

Ble så en enkel bevertning hvor "rett i kroppen" ble valget med thailandsk nuddel suppe. Utvidet kvelden med godteritypen skolekritt, så nå er sukkersuget tilbake noe jeg assosierer med en forbedret form, får se hvordan dette tas i mot av kroppens prosesser.

Magen har vært urolig og ikke helt i balanse, så den trenger nok sin tid til å naturlig justere seg tilbake til sin nye takt.

Kveldingen varter opp med en følelse av å være dårligere, det kjennes ut som kroppen jobber annerledes med å håndtere resten av denne onsdagen, ser at hvilepulsen er nede i 75 slag i minuttet og får finne senga, slik at morgendagen har alle forutsetninger for å få best mulig utgangspunkt.

(Thai noodle soup in a cup)

Torsdag:

For en slapp start, her var det verken hopp eller sprett. Får starte med kaffe og energibar, så kanskje det er glød av kraft som kan manes frem.

Solen titter hvertfall frem i dag, mens nattens temperatur har vært vesentlig kaldere enn tidligere, for det tar sin tid før temperaturen på verandaen er slik at verandadøra kan settes opp.

Solen har vært strålende bra og lyspunktet i en passe laber dag hvor tiden på verandaen er det som har fremstått som kos, når det ikke er kraft å finne i kroppen, sovna brått under solen og fikk stablet resten av kvelden på plass, uten å ha noe mer nevneverdig bedring å skrive hjem om, bare sliten klar for senga.

(The sun has been shining brightly and the highlight)

Fredag:

Våken klokken 04:30 og må opp for å lufte den klamme kroppen, finne drikke og gikk innom toalettet, så tilbake under dyna og venter på at klokka ringte 05.

Tar noe tid før jeg kommer meg inn på badet og får satt på varmtvannet, men som ferdig dusja, så ble det å sikte mot næring og energibar, pluss kopp kaffe og da viste klokka 07, ting tar utrolig mye lengre tid nå.

Det går vesentlig saktere enn slik jeg forventer, må bare finne roen i at slik er det nå, orken er ikke helt der den skal være og da får jeg tålmodig finne veien frem til slik det var, etterhvert.

Har funnet en ro etter dusjen og er mer klar for dagen nå når klokka viser 08:30, får si at enten går minuttene rasende fort eller så er det tempoet mitt som ikke helt henger med, blir å adoptere atferden fra dovendyret kjenner jeg, så får jeg se om lydene fra midtregionen også roer seg. Slumret til på sofaen og klar igjen etter 20 min i bortenfor land.

Pling på mobilen, pakke posten er på plass, da går det ikke an å vente, selv om klokka nå er 10:30, så rekker jeg fint å hente, pakke opp og gjøre forberedelse og slik gikk det.

(I have found a calm after the shower)

Lege:

Så av sted mot doktoren i god tid før timen klokken 12:45, timene hans er som en klokke, enten skarpt rett på eventuelt noe føre oppsatt tid, så her er det bare å være frisk nok til å henge med.

Legen var forberedt og stod klar med et raskt stikk i fingeren for å sammenlikne med forrige blodprøve, mens maskinen gjorde sitt, så fikk jeg oppdatert ham med min opplevelse av kroppen og tilstand, samtidig som han kom med utdypende spørsmål fra han sitt undrende.

Pling var tegnet på at maskinen hadde gjort sitt, hvor resultatet viste en nedgang i infeksjons verdien CRP 30 og et tegn på at min beskrivelse av følelsen av noe bedring da harmonerer, siden forrige CRP hadde vært 50. Da ønsket han at jeg stakk innom før 12 på torsdagen om to uker for ny CRP måling, om ikke formen skulle overraskende endret seg til noe mer negativt, for da var det bare å komme innom.

Legen skrev ut sykemelding fra i dag og ut neste uke, så får ferie og fri være målbilder for når kropp og sjel igjen er på "skia".

(The doctor was prepared and ready)

Hjem til mye ny erfaring fra den åpnede boksen, helt utrolig og rett tid å kunne kjenne på noe barnlig gøy igjen.

Så ble det på kveldingen oppdatering av familien via mobiltelefonen og roen hos alle kunne fornemmelse, når alle oppfattet en forstått bedring, så da er vi der vi skal være.

Vårt norske sjakk geni klarte igjen å håndtere sin gode venn og tidligere russisk utøver, hvor da også den tidligere armenske spilleren slo det franske håpet, dermed var det ren skjær glede her i min egen supporter gruppe.

Utvidet middags valget fra å gjelde mer enn suppe, så i dag ble det kjøttkaker, som en test på hvordan kroppen håndterer mer fast føde - Utrolig godt og fornøyd med bedringen i livet og kvelden kom fortere enn trodde, så kroppen har fortsatt sitt å jobbe med.

(A balancing scale with a colorful background)

Betraktninger underveis:

Når en står midt i en pågående "brann", så er bildet av ruinene det som realistisk alltid er tilstede som et alternativt utfall, selv om håpet trekker i alle andre retninger så er realismen det hodet mitt fester seg ved.

Der og da: Ukuelig gyver jeg alltid løs på minuttene og sekundene fremfor meg, selv om løpet initielt inneholdt øyeblikker hvor bevissthet periodisk holdt på å slokne i smertetopper, sammen med naturlige hyl fra syke smertestråler fra det indre og konstant ulmende "vondter" på innsiden. Som Ludvik fra Flåklypa på en måte tidligere har sagt: "Så vondt går det ikke an å ha ...".

Fastlegen delte absolutt min kroppslige bekymring når jeg ankom første gang, men han klarte ikke å sortere symptomene til å bli et målrettet løp som ga meg samme forståelse av hvor påskrudd han egentlig var, så når jeg forlot ham første gangen så var jeg innstilt på å stå i "krigen" alene og mobiliserte all min innsikt i å tåle mer ekstreme utfordringer og "vondter", samtidig som jeg fokuserte på kun væsketilførsel med sukker for å avlaste alle prosesser i kroppen som jeg kan påvirke.

Andre besøk hos fastlegen var preget av mer prosesserte inntrykk hos ham og meg, samt at vi begge hadde mer kapasitet til å samles på samme plattform og prate om hva som hadde vært og hva som nå var, uten at øyeblikkets smerter blindet. Han var forberedt og gjentok allerede pågående løp og situasjonen vi nå stod i, samt at faktiske målbare resultater og fysiske opplevelser kunne ses som enhetlige indikatorer på at veien bort fra det værste allerede var tendensen.

Jeg forlot fastlegen med en oppfattelse av å være ivaretatt, alle hans andre oppfølginger av prøvesvar underveis viste hvilken kapasitet han har, selv om den gjenværende indikatoren på uorden ikke peker i bestemt retning, så var han klar for å følge opp mageregionen, som var der den største opplevde utfordringen beskrevet av meg, om tendens til bedring ikke var det faktiske.

Så nå øver jeg på tålmodighet og forsiktig tilbakekomst av hverdagslig takt, for hva er det en savner mest når det er åpenbart annerledes, jo kjedelig hverdagslig takt og den skal jeg forsøke å prissette hver eneste dag nå.

... fortsettelse følger forhåpentligvis ikke ...

Hallo hostesaft, virker du mot alt av ugh ..?

(Hello cough syrup, do you work against all kinds of ugh)

Etter en ny opplevelse på begrensningene som plutselig kommer, så snurrer tankene rundt alle små ting som forstyrrer det hver og en har laget seg som sin forståelse av hverdagens normalitet.

Forsøker å bringe frem minner fra tilsvarende situasjoner og kjenner på assosiasjonen over tidligere å ha erfart noe tilsvarende, ikke noe likt, men noe gjenkjennbart og kan billedlig assosiere situasjonen som å komme inn i en blind del av labyrinten, hvor veggen fremfor meg ikke har en dør.

(Labyrinth wall that ends where there should have been an exit)

Egentlig rart at jeg ikke tidligere har møtt den berømte "veggen", siden jeg tidligere har jobbet mer nådeløst utenfor alle rammer og med private tilhørende større utfordringer, så var det underlig å nå legge til på "Bucketlisten" en slik aktivitet. Verdt å reflektere over hvorfor dette skjer med "gamle" meg, hvor erfaringen skulle tilsi at tidligere "verktøyer" burde kunne finslipes og justeres til å finne en vei videre, men slik ble det ikke.

Tilbakelagt måned med undertrykte symptomer og håp om å ta tak i disse når måneden var omme var planen, men nei slik ble det ikke. Stopp sa det mellom døgnskillet der torsdag ble fredag.

Torsdag:

Egentlig så startet hele oppdagelsen på torsdag 19.09.2024 rett før midnatt, hvor jeg våknet opp og oppdaget at jeg hadde sovnet godt på sofaen.

(race portal, start)

Fredag:

Fikk summet meg og innså at det bare var å komme seg i seng, men kjente at buksa klistret seg til baken og sjekket nærmere med oppdagelsen av at det kom blod fra sitteområdet et sted. Inn i dusjen og spyle og spyle nedre del, hvor det tilsynelatende ikke slutta å komme rødt vann, satte på enda varmere vann for å kompensere for den innvendige frosten som hadde etablert seg. Det var seint og det ble seinere, så jeg bare måtte gi opp å få vannet til å ikke være rødt. Pakket stumpen inn i et stort håndkle og knøyt det flere ganger rundt, slik at eventuelt blodet skulle stoppe i et av håndkle lagene og kom meg til sengs ved å legge meg på magen med lekasje punktet som det høyeste.

Fikk ikke sove, ble å vri seg så mye en kunne til høyre, så venstre og deretter midt, så opp for å drikke sukkerdrikke og slik ble rytmen gjennom fredagens natt, altså ingen søvn å skrive hjem om og svingende temperatur fra kaldt til solid varmt.

Jeg rakk periodisk å tenke gjennom hvordan jeg måtte høre med andre gode ressurser på hvordan fredagens og helgens jobbinnhold kunne løses. Når morgenen ble ringt inn, så kunne jeg starte med SMS meldinger til potensielle hjelpere som hadde kunnskap til å bidra, selv om dette egentlig var dems fridag.

Så ble det å gå i dusjen og få vasket bort blodet fra i natt, noe som viste seg å gå som forventet og det var ikke lenger rødt vann som gikk ned i sluket når vasken var ferdig, forholdsvis lettet for det. Satte meg på toalettet og følte at det ikke kom annet enn veldig varm luft og ble overrasket over at toalettet var fylt av rødt vann og ikke noe annet, overbevisende tanker om at dette ikke var veldig naturlig og kontakt med lege fremstod som en åpenbart nødvendige. Sjekket retningslinjene for legevakten og oppsøkte nettside til fastlegen min, hvor jeg lyktes med å få bestilt en ordinær konsultasjon på tirsdag i neste uke og tokk den, samtidig som tanken da var å vurdere legevakt muligheten og akutt time.

Ble så å formidle utfordringen til sjefen, slik at han ble informert, fikk samtidig bekreftelser på bistand og kunne videreformidle at det var håndtert. Ble så å krype fullt påkledd under dyna i en periode for å stagge den innvendige frosten. Så besvare innkomne SMS meldinger og telefonsamtaler, når jeg kom krypende ut av hiet, slik at detaljene jeg hadde i hodet kunne formidles. Så var det tilbake under dyna og frem igjen for mer avklaringer, fikk også kontakt med fastlegen og fikk en akutt time på denne fredagen.

Beregnet god tid til legekontoret og spaserte ut i dagen, ikke lange gåturen egentlig, men det som vanligvis tar 2-3 minutter brukte stegene nå nærmere 15 minutter på, så det går mer bedagelig for seg. Hadde beregnet rikelig med tid og ankom i tilstrekkelig god tid og bra var det, for fem minutter før avtalens tid språket det i høyttalerene på venteværelset, hvor navnet mitt og fastlegens kontor var formidlet og jeg kunne fremføre nattens bekymring for ham.

Legen:

Etter gjennomgangen, så var legens fokus at symtomene ikke nødvendigvis trenger å henge sammen, en innsikt jeg kan følge ham på.

• Blødning følges opp etter et identifisert rift som har vært der i minst 6 år, som vil bli et eget løp.
• Feber kan være så mangt og et døgns feber er ikke noen indikator, ble tatt blodprøver og avventer svar. Feber er ofte lik høy puls, noe som kan forklare hvilepuls på 120 slag i minuttet.
• Rygg og mage kan være muskulært og må følges opp etter punktene ovenfor.

Så da er det bare å ri av feberstormene og pendle mellom kaldt og ekstremt varmt, deretter se om det kommer noen forklaring gjennom blodprøver.

Resten av fredagen går i en urolig takt, hvor feber og vondt i magen/rygg er det som sliter på kreftene, men timene går i en nokså lik takt som fra natten som er tilbakelagt, en til to timer under dyna, så vandring ut på kjøkkenet for å drikke sukkerdrikke og tilbake under dyna for å få tilbake varmen.

(Doctor's office, anxious patients)

Lørdag:

Lørdagen var en fortsettelse av fredagen gjennom natten, men så utover ettermiddaagen kjentes det ut som om presset fra tarmene ikke lenger økte i volum og hvor presset på ryggen da ble mer og mer redusert.

Orken var fortsatt knyttet til tilstedeværelse under dyna og frem til kjøkkenet for drikke og tilbake, hvor jeg av og til våget å svinge innom stua også. Grovt antatt vil jeg si at døgnet bestod av 20 timer i senga og resten av tiden oppstykket som hvileløst vandring på små flater og toalettbesøk.

Søndag:

Søndagens rytmen er nogenlunde som tidligere, 5 minutter vandring og 2 timer med form for søvn, kroppen er kjempesliten etter lite søvn og siste matinntak var torsdag kveld. Tror planen får være å øve på tålmodighet og bare innse at kroppen har sagt tydelig i fra at det gikk ikke lenger.

Pent solfylt vær og verandaen er varm, dette hjelper på fryse periodene, så dette ble et godt innslag i denne dag. Ble etter hvert en runde rundt huset som faktisk ble utvidet og strakk igjen strikken noe, hodet gir seg aldri på å forsøke mer.

Fikk holdt meg våken og klarte å få med meg premieren av sesong nummer to av serien Jaget, hvor T-banen var åpningsarenaen, kjempekult. Så ble skjermen slukket og tanken om å kalle det en natt klokken 22:30, viste seg å kun bli en tanke, uroen i kroppen ga bare vendinger til høyre og venstre og opp for å drikke.

(rhythm of 2 hours and 5 minutes break)

Mandag:

Natten gikk sakte og i en varm versjon, ingen frosne perioder kun varmt og varmere, hvor det ikke var mulig å finne en posisjon som ga noe øyeblikk med søvn, holdt ut med vanlig rutine inn på kjøkkenet og tilbake under dyna frem til klokka ble 05 og da ble det å ta en ibux for å dempe de murrende smerter og tilhørende hodepine og kanskje finne noe søvn, suksess.

Klokken viste 08, jeg våknet i et skikkelig vått svømmebasseng, men fornøyd med å ha hvilt såpass og kom meg inn i dusjen, så rakk hodet å være mer på plass etter å ha fortært en energibar og en kopp kaffe, det føltes lenge siden hvor jeg kunne kjenne detaljene i smakene, utrolig godt.

Så ble det koordinering og status på jobb greier som fylte de neste timer, ting går merkbart tregere her, men det gjør ikke vondt nå, så da er tregt å foretrekke.

Snakket med “seniorene”, hvor bekymringen for pusten var det åpenbare, godt å prate med dem. Så en koordinering med kollega og skryt av kreativ spennende start på den nye serien på fjernsynet, ble bekymret når han fortalte om redusert prosentandel på arbeidet på grunn av kreften. Måtte sparre tanker med ham om hvor mye ork det er mulig å håndtere, når kroppen ikke vill gjøre som vanlig og innstilte meg på mer tålmodighet enn hva jeg er vant med og kanskje jeg får se neste ukes start av ferie som distansen jeg får karre meg gjennom for å finne tilstrekkelig hvile og ro.

Flere og flere henvendelser om detaljer, et godt tegn at jeg klarer å prosessere disse henvendelser med tilstrekkelig detaljert innhold, hvor jeg klarer å holde det gående til situasjonen er overlevert før hodet faller ned på puta. Må si formen er bedre enn gårsdagen, en indikasjon på at mine tiltak så langt har fungert til dels hvor dagene har blitt vesentlig mindre fylt med smerte, takk og pris.

Fikk telefon fra morsen rundt kl.18, hvor hun fortalte at farsen er blitt lagt inn på Diakonhjemmet, hvor enigheten var at dette var veldig bra, når pusten ble så forværret.

Ble da å vandre i butikken for min del, må ha mer brus og energidrikke, samt må bestemme meg for hva som skal begynne å spises, for nå er det bare å steppe opp og komme på beina for å støtte “seniorene”. En kort og passe anstrengende tur, måtte vente med å svare den innkomne samtalen fra lillebrosjen, til jeg fikk landet etter turen og brukte tiden til å gi dagens status til sjefen. Ble så en prat med lillebrosjen og latteren sitter alltid løst, selv om tematikken er mer galgenhumor.

Så mat som blir potetmos, kun en tallerken så får jeg se hvordan det tas i mot og håndteres. Så ringe farsen på Dialonhjemmet, hvor jeg fikk en oppdatering av at han allerede hadde vært til røntgen, så da blir det forhåpentligvis ro i kvelden og natten for ham.

Kvelden kom og jeg fikk endelig muligheten til å høre på årets skive fra Tønsberg bandet Seigmen, som leverte gjenkjennbart og dystere bra industrialiserte toner.

(Must step forward and assist)

Tirsdag:

Våknet uthvilt og ferdig sovd, med skikkelig fukt i trøya, så forståelsen er at kroppen jobber fortsatt med sine greier. Startet dagen med en dusj og var klar, faktisk veldig godt å hvile tankene på å bare skulle seile inn i dagene mot ferie, hvor det da er muligheter for å finne balansen igjen, da det ikke finnes ork til noe mer.

Godt å sitte på innsiden når det bøtter ned der ute, så da er dagen i gang og kroppen på vei mot noe som er bedre, selv om det gjenstår en del bevegelighet. En del avklaringer mot jobb og en passe treg takt i dagen, mesteparten av tiden foregår på PC-skjerm på kjøkkenbordet, eller andre steder og på nettbrett, hvor andelen på PC er kombinert surr og arbeid og den andre tiden er det å stable tanker i rekkefølge. Ble å vente ut dagens tur til noe etter kl.18 og kombinere det med en tur innom butikken og plukke med en vegetarianske indisk rett, som er tenkt som dagens passe lette fordøyelige måltid som jeg alltid vet smaker bra.

Turen til butikken ble via nabolaget over brua Kamelen og ned langs elva, hvor elva var dagens mål, opp Bybrua og bort til butikken, hvor sekken ikke var overfylt, men tung nok i denne tilstand.

Fikk snakket med “seniorene” om farsen sin tilbakekomsten fra sykehuset som hadde gått greit, så da er de igjen samlet. Ble deretter å forsøke å følge med på fjernsynet, men det er for mye negativitet og overfladiskhet, hvor det eneste jeg får notert er noen stikkord jeg får forsøke å reflektere mer over senere. Passe sliten og egentlig klar for sengen, men strakk det noe over midnatt.

(Combining illness and work)

Onsdag:

Ny dag og nokså innvendig greit som i går, men har nå en høyre skulder og et venstre kne som har vondt, uten å helt se hvor dette kommer i fra, skulderen kan stamme fra gårsdagens forkjære stilling når hodet bare tok en blund, men kneet er et mysterie som jeg ikke ser sammenhengen med. Våknet som i går passe utsvettet i natt t-shorta, så kroppen jobber iherdig på nattestid og dagen startet passe seigt, uten følelsen av hverken hopp eller sprett.

Det gledelige er å se solen titte mer og mer inn via verandaen, så dette kan bli en flott onsdag, selv om den ser ut til å ha begynt med tendenser av grått og fuktige veier. Lagde en kopp kaffe og sovnet, slik at jeg våknet til is-kaffe, er jo moderne trend det da, men ikke noe for meg viste det seg etter en slurk.

Fikk avklart med prosjektleder og underleverandør om skjermer på vegg, så da vet jeg at det er håndtert også.

Fikk en telefon fra sjefen og fikk avgitt detaljer og betraktninger rundt valgene de har tenkt på, gode valg så langt. Fikk balansert forventningen om hva som er kapasitet og ork nå og hva som er sannsynlig formkurve, slik at jeg forsøker nå å karre meg frem til ferien og hvile, med telefonisk støtte på det jeg kan bistå med frem til det.

... fortsettelse følger ...

Dystopi som positivisme - Pandoras eske, del 03 ...

Dystopi er et litterært og filosofisk konsept som beskriver et imaginært, uønsket samfunn, ofte karakterisert av undertrykkelse, lidelse og mangel på individuell frihet. Imidlertid kan vi diskutere hvordan mennesker kan oppleve eller bli påvirket av dystopiske elementer i litteratur eller i virkeligheten:

1. Psykologisk påvirkning: Eksponering for dystopisk litteratur eller media kan påvirke en persons verdenssyn og føre til økt angst eller bekymring for fremtiden.
   
   
2. Samfunnskritisk bevissthet: Dystopiske verk kan øke bevisstheten om samfunnsproblemer og motivere individer til å engasjere seg i sosiale og politiske spørsmål.
   
   
3. Fremmedgjøring: I noen tilfeller kan personer føle seg fremmedgjort eller isolert i samfunn som de oppfatter som dystopiske, noe som kan føre til psykologisk stress.
   
   
4. Rettferdighetssøken: Dystopiske narrativer kan vekke en sterk rettferdighetssans, spesielt hos unge lesere, og inspirere til handling mot urettferdighet.
   
   
5. Kreativ tenkning: Dystopier kan stimulere kreativ og kritisk tenkning, oppmuntre til å stille spørsmål ved etablerte normer og søke alternative løsninger.
   
   
6. Empatisk utfordring: Konstant eksponering for dystopiske scenarier kan potensielt påvirke empati og solidaritet, da fokuset ofte ligger på individuell overlevelse.
   
   
7. Håp og motstandskraft: Til tross for de dystre scenariene, kan dystopiske fortellinger også fostre håp og tro på menneskets evne til å overkomme utfordringer.

Det er viktig å merke seg at mens dystopisk litteratur og tenkning kan ha både positive og negative effekter på individer, er det ikke en tilstand man "lider av" i medisinsk forstand. Snarere er det en måte å utforske og kritisere samfunnstrender på, og kan fungere som et verktøy for å forstå og potensielt forbedre vår verden.

Wikipedia:

Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868, og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted.

Dystopi brukes som motsats til utopi, og er dermed en forestilling om eller beskrivelse av en uønsket samfunnsmodell. Et dystopisk samfunn er i effekt et anti-Utopia.

Litterære dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er satiriske vrengebilder på forfatterens samtid eller advarsler mot samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.

Science fiction-filmer og filmserier er ofte hensatt til et dystopisk samfunn.

Journalisten Kristin Solberg brukte dystopi om den sterkt forurensede indiske storbyen Delhi.

Utvalg dystopiske verker og forfattere som har satt spor gjennom tidene:

Henrik Wergeland: De sidste Kloge (1835).
Franz Kafka: Der Process (1925) (norsk tittel: Prosessen).
Aldous Huxley: Brave New World (1932).
George Orwell: Animal Farm (1945) (Norsk tittel: Kamerat Napoleon).
Frank Herbert: Dune (1965).
George Orwell: 1984 (1949).
William Golding: Lord of the Flies (1954).
Anthony Burgess: A Clockwork Orange (1962).
Philip K. Dick: Do androids dream of electric sheep? (1968).
Koushun Takami: Battle Royale (1999).

Min egen analyse:

Alle kan vi falle inn i tankerekker som spinner i retninger av å koble bruddstykker av informasjon opp mot egen utilstrekkelig detaljforståelse, hvor håpløshet kan kjennes og hvor da driven etter å måtte skille mellom mitt forståtte og hva som faktisk er gjeldende ikke har tilstrekkelig kapasitet der og da.

Hvor da spinneriet blir en virvel av de værste tillagte forståelser, som igjen påvirker andre tilstøtende tanker på samme "mørke" måte.

 - "Ja" er den entydige betraktningen her over å tidvis delta i slike ikke produktive tilnærminger, når andre fokuser maser seg til mer massiv oppmerksomhet, som da går på bekosning av innsatsen for å faktisk finne ut av hva som er gjeldende.

Til mitt forsvar, må jeg hevde at min kritiske sans ovenfor egen sporadisk adopsjon av forstått der og da, faktisk noe senere får tildelt mer ettertenksomheten, som da kan oppdage det løgnaktige i min tilgjorte forståelse.

Oppsummering:

Kritisk tenkning og ydmykhet ovenfor andres forståtte, er viktige elementer som krever at min egen sannhet først er sann når jeg forstår på min måte hva som formidles og hvilken betydning dette faktisk vil ha for det jeg faktisk kan påvirke.

Dystopisk tilnærming i mitt verdilandskap, gir meg mer positiv forståelse av andre og mine egne bekymringer over ting som faktisk ikke trenger å være reelle og skaper en arena for å respektfullt prate om det vanskelige som vi alle kan lage oss som forståelse.

 - En raus inkludering av ren uvitenhet, hvor alle kan oppdage sinn virkelige sannhet ved å gjøre en innsats for å finne tilstrekkelig med fakta og hvilken rolle det oppdagede skal ha i våre levde liv.

Dolce far niente - Den søte ingenting …

Begrepet "dolce far niente" refererer til en behagelig tilstand av å gjøre ingenting. Det er et italiensk uttrykk som kan oversettes til "den søte ingenting" eller "den behagelige lediggang".

"Dolce far niente" beskriver gleden ved å slappe av og nyte øyeblikket uten å føle press for å være produktiv eller oppnå noe spesifikt. Det handler om å finne glede i å være uproduktiv og nyte fritiden fullt ut.

I norsk sammenheng kan begrepet relateres til synonymer som dagdriveri, dovenskap, lediggang og et avslappet liv. Det er viktig å merke seg at selv om disse ordene kan ha negative konnotasjoner i noen sammenhenger, er "dolce far niente" generelt sett på som en positiv tilstand.

Konseptet understreker verdien av å ta pauser fra hverdagens krav og nyte øyeblikk av ro og avslapning. Det anerkjenner at uproduktiv fritid kan være like viktig som produktive perioder for vår generelle velvære og mentale helse.

"Dolce far niente" ...

Min digitale musikkassistent ...

Lar meg imponere av løsningene hvor jeg enkelt kan beskrive en stemning og hva slags atmosfære den skal utspilles under og vips genereres det musikk som er min og hvor jeg kan benytte den til mine kommende prosjekter:

Dette forsøket ble utført med www.suno.com og jeg er bare så overrasket positivt.

Hvor veiviseren ble utfylt med beskrivelsene:

I'm currently feeling: calm (MOOD)

and I want to feel: even calmer (YOUR DESIRED MOOD)

My favorite genre of music is: Meditative music (GENRE)

Første verson: https://suno.com/song/d267b3b0-868e-4ce9-b790-bae297432aa3

Andre versjon: https://suno.com/song/f82e406f-df5b-4968-bace-ee767ae0b5f1

Teksten som ble generert:

[Verse]

Gentle waves are calling

Soft breeze in the night

Stars above are falling

Everything's alright

[Verse 2]

Close your eyes and breathe

Peace in every sigh

Feel the whispers ease

Like a lullaby

[Chorus]

Calm waters flow

Let your worries go

In the stillness find

Peace within your mind

[Verse 3]

Slow the world down now

Heartbeat in the dark

All is still somehow

Find that inner spark

[Verse 4]

Quiet moments linger

Soft touch on your face

Every fear grows weaker

In this sacred space

[Bridge]

Let the silence heal you

Waves drift on the shore

Echoes gently renew

You need nothing more

Helseangst kan bosette seg i oss alle - Pandoras eske, del 02 ...

Hypokondri, også kjent som helseangst eller sykdomsangst, er en tilstand karakterisert ved overdreven bekymring for egen helse og frykt for å ha alvorlige sykdommer.

Et passe steg to i utforskningen av ord som beskriver tilstand eller egen forståelse av noe oppfattet, en kobling som jeg umiddelbart ikke tror er så enkel å fraskrive seg - Så da får vi vågalt utforske denne definisjonen også.

For å stille diagnosen hypokondrisk lidelse, må følgende kriterier oppfylles:

Vedvarende opptatthet: Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.

Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.

Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.

Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.

Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.


Det er viktig å merke seg at hypokondri kan opptre som en primær lidelse eller sekundært til andre psykiske lidelser. Differensialdiagnoser og komorbide tilstander som bør vurderes inkluderer:

• Depresjon
• Generalisert angstlidelse
• Panikklidelse
• Tvangslidelse
• Paranoid psykose
• Somatiseringslidelse

For å stille en korrekt diagnose er det avgjørende å gjennomføre en grundig klinisk vurdering og utelukke andre mulige årsaker til symptomene.

Leger bør være oppmerksomme på at pasienter med hypokondri opplever reell angst og bekymring, og at en empatisk tilnærming er viktig for å bygge en god terapeutisk allianse.


Her var det mye å ta tak i, hvor det første forutintatte kan kjennes på som riktig, at elementene her har grader som grenser nært opp mot min oppfatede normalitet.


Min egen analyse:

Var ikke noe skamfullt å trekke disse elementene inn mot mitt levde, da det absolutt ikke finnes usympatiske åpenbare momenter, bare elementer som vil kunne mestres.


## Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.
- Her vil det alltid finnes tanker som jeg har tenkt, selv om ikke de tankene blir værende som det viktige i øyeblikket - Så "Ja" blir på en måte svaret på dette punktet.


## Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
- Her blir svaret "Nei", selv om tankene har sporadisk vært med i mer enn de nevnte antall måneder, så har ikke min tilnærming vært vedvarende.


## Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
- "Nei" er den umiddelbare responsen, her har jeg ikke latt tankene føre meg inn i så belastende tankerekker at det har påvirket på en så betydelig måte.


## Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
- "Ja" er refleksen her, for alle endringer eller overraskelser får oppmerksomheten til å koble kjente og ukjente forståelser av nye skavanker.


## Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
- "Nei" er igjen det svaret som min assosiasjon trekker frem som forstått, har hatt tilitt til helseinstanser og -personell som har krysset mine veier.


Oppsummering:

Roen i uroen er fortsatt i balanse og svarene ble mer som først forventet og ikke fryktet, så er det åpenbart at vi alle har mer eller mindre grader av elementene, men ikke fullt så inngripende i den daglige oppmerksomheten og min forståelse av at det kan belaste er helt åpenbar.

Aktiviteter som krever mer enn det hverdagslige ...

Pause og Avtale:

Jeg satte hverdagslivet frivillig på pause i starten av årets sommer, da tidligere erfaring med prosjektarbeider som har "skarpe" datoer som må overholdes, har behov for periodisk sterk dedikasjon og innsats utover det vanlige.

Noe mine nære og kjære var innforstått med og som ga meg muligheten til å løse oppgavene i juni og starten av juli, både natt og dag.

Kapasitet:

Innsatsen krever og gir samtidig forståelse av egen kapasitet, hvor toppidrettsutøvernes beskrivelse gir mer åpenbar mening, enn tanker som tror at det er tomt for krefter og hvor kroppen faktisk da fortsatt har masse mer kraft enn trodd.

Når det planlagte og de hverdagslige krever samtidig fokus, så avhenger gjennomføringen av bistand eller sekvensiell forskyvning, noe som tilsier at momentene må angripes i rett rekkefølge og innen tilstrekkelig tids horisont.

Overraskende nok så er det alltid tilstrekkelig med tid og kapasitet, om kravene får riktige forutsetninger i forhold til det som er mulighetslandskapet.

Verktøyet:

Kontinuerlig justering er alltid verktøyet som sikrer at fremdrift sikres, hvor en dynamisk tilnærming alltid spiser av innlagt buffer, som på forhånd har tatt høyde for eksisterende usikkerheter.

Når usikkerhetene er konstatert funnet og tilmålt omfang kan kalibreres i henhold til plan, så kan innsatsen justeres inn mot kjente delmål og planlagt gjennomføring.

Målgang:

Begge aktiviteter ble denne gang løst innen planlagt horisont og med større innsikt, fra hva som ble oppdaget og lært underveis.

Hva er prisen:

Prisen for dedikert og avtalt innsats, er alltid tilstede og utarter seg på forskjellige arenaer.

Hvor det å kalkulere med at gamle foreldre fortsatt har helsen i behold på den andre siden av dedikasjonen, kan bekreftes og fraværet beriker heldigvis denne gang med en innsikt av at de gamle håndterer alle digitale utfordringer ved å bufre opp vanskene og finne andre veier forbi.

Barna er såpass store at de håndterer sine hverdager og hvor bistand fortsatt kan utøves via sporadisk koordinering og fjern utveksling av tanker om problemene som oppdages.

Finne tilbake til en mer kjent døgnrytme og roligere uro, er en tålmodighets oppgave som fort trenger en uke med forsøkt vanlig rytme og vanlig hverdagslig undring, en stor porsjon raushet og masser av egen tålmodighet må til.

Nå har det straks gått en uke siden bekreftet stabilitet med de nye løsninger og søvnrytmen er i ferd med å finne sin takt, hvor jeg nå de to siste netter har våknet opp i sengen og ikke sovnet på sofaen.

Konkret erfaring:

Det mest åpenbare i erfaringsoverføringen er at alderen krever sitt og det å basere seg på 36 timers økter mellom søvn, er noe i overkant, selv om det er halvparten av hva jeg baserte med på for 15 år siden. Noe jeg absolutt må ta med meg, fra det mine gode kollegaer gjorde meg oppmerksom på mot slutten av den dedikerte perioden.

Mer involvering er påkrevd, slik at risikoen for "single point" ressurser ikke er like stor, selv om bistanden var tilstede, så er det risiko at dette kun er innleide ressurser. Da alt det erfarte ikke alltid kan erstattes av dokumentasjon.

Endringene som disse to prosjektene utgjør er dessverre noe sluttbrukerne våre ikke merker, noe som er det sørgelige faktum og det ultimate bevis på at implementeringen av endringene har lykkes.

Sjefen, ånden og gjerningene ...

Arbeidslivets treenighet kan opphøyes eller begraves i forhold til referansepunktene som forventningene på de fleste nivåer skaper, det å balansere mellom forståelse av noe himmelhøyt eller oppfattelse av noe totalt dødt, er skalaen som må håndteres.


Sjefing i bunn:
Forventningsavklaringen eies ene og alene av "Sjefen" og forvaltes nensomt som fordekt sjefing, hvor sjefs prosessene forhåpentligvis omgjøres til ledende driv og formidling av forankret forståelse av veien videre.

Etablering av "det åndelige":
Utøvelse av kontinuerlige prosesser med åpne innspill på tvers av fagfelt og forståelse, gir en oppdragende effekt av å alltid forvente å forholde seg til åpenbare og mindre faglige spørsmål og utfordringer som pressenteres på flere annerledese måter, for å alltid ivareta mer enn forventet og alltid forsøke å overføre faglig kompetanse på tvers av faglige skiller - Bruke "Dunning Kruger effekten" på en positiv opplysende måte.

Min oppsummering av "Dunning Kruger effekten": Jo mer jeg lærer, jo mindre innser jeg å kunne.


Verktøyet for gjerningene:
Innvolvert åpenhet er nøkkelen til suksess, hvor veien videre med alle tenkte muligheter er åpent fremme på dagsorden og i bred diskusjon i absolutt hele organisasjonen, slik at ikke "Sjefen" står alene og bare sjefer, men inkluderer absolutt alle til en omsorgsfull kritiske prosess, med felles omsorg og et unisont  genuint ønske om forbedring.

Etablering av omforente verdier, vill alltid kreve etterlevelse og ambasadører for det uttrykte, hvor gjør som jeg gjør er det eneste åpenbare mantraet som gjelder og forstås.

Begreper som bør parkeres i skyggene er "Bidrag og Levering".
Forventning om bidrag og levering, avslører enkelt mangelen på styrt ansvar og oppfølging.

Det enkleste spørsmål som påminner formidler om å ha fokus på mottaker, er å alltid ha forståelsen av hva mottaker opplever at budskapet bidrar med for mottaker (enklere hverdag, bedre arbeidsflyt, mer innsikt osv).


Oppsummering:
Alle styreformer har behov for sjefing i en balanserende form, hvor avgjørelsene alltid har sjefing DNAet forankret i prosessen, hvor prosessen omgjør sjefing til fortløpende ledelse, basert på forhånds avklaringer og inkludering på en bredest mulig måte.

Hvor ukjente faktorer er ivaretatt og har sin åpne arena, der diskusjon og enda bredere vurdering har vurdert kjente effekter og gitt rom for oppdagelse av ukjente forhold i kommende endring.

Endringer representerer alltid en kontinuerlig prosess, en forståelse som må pleies og påminnelse om at menneskehetens uropphav har design messig motstand mot å bruke krefter på unyttigheter, en fantastisk ledelses påminnelse og en åpenbar mulighet for å etablere en bredest mulig involvering i rett tid.

Ufarliggjøringgjøring av forbedringsarbeidet ved å innvolvere og vise konkret hvor tilbakemeldinger materialiserer seg i prosessen som justering og forbedring i den planlagte forandringen.


Balansert sjefing vil alltid befinne seg i grunnmuren av endringen, som noe felles etablert "åndelig" forstått, når endringene omsettes som utøvende gjerninger.

Hvorfor skylde på ansvarlige ressurser, når oppgavene ikke løses som planlagt?

Prosjektledere som skylder på ansvarlige ressurser når oppgaver ikke løses som planlagt, viser ofte mangelfull ledelse og forståelse for prosjektstyring. Det er flere grunner til at dette kan skje:

Manglende ansvar: Noen prosjektledere unngår å ta fullt ansvar for prosjektets resultater og skyver skylden over på teammedlemmer.

Utilstrekkelig planlegging: Dårlig planlegging av ressurser, tidsrammer og oppgavefordeling kan føre til urealistiske forventninger.

Svak kommunikasjon: Ineffektiv kommunikasjon mellom prosjektleder og teammedlemmer kan resultere i misforståelser og manglende klarhet i oppgaver og ansvar.

Manglende oppfølging: Prosjektledere som ikke følger opp progresjonen tett nok, kan miste oversikten over potensielle problemer før det er for sent.

Utilstrekkelig risikostyring: Manglende evne til å forutse og håndtere potensielle utfordringer kan føre til uventede forsinkelser.

Svak teambygging: Prosjektledere som ikke lykkes i å skape et sammensveiset team med felles mål, kan oppleve manglende engasjement og eierskap til prosjektet.

Manglende kompetanse: Noen prosjektledere kan mangle nødvendig kunnskap eller erfaring innen prosjektledelse, noe som fører til ineffektiv styring.

Urealistiske forventninger: Prosjektledere kan sette urealistiske mål eller undervurdere kompleksiteten i oppgavene.

En effektiv prosjektleder bør i stedet fokusere på å ta ansvar for prosjektets helhet, forbedre kommunikasjon og samarbeid, samt aktivt støtte og veilede teammedlemmene for å oppnå felles mål.

Ved å identifisere og adressere underliggende årsaker til forsinkelser eller problemer, kan prosjektlederen bidra til å finne konstruktive løsninger og forbedre prosjektets suksess.

Et svar på mit spørsmål fra min gode digitale assistent - perplexity.ai.

Narsissisten i oss alle - Pandoras eske, del 01 ...

Begreper og diagnoser er uttrykk som fort slenges på egne og andre sine tilstander, selv om navngiving av fenomenene som regel aldri hjelper en døyt.

Vereden er som den er uansett om den diagnostiseres eller ikke, om ord og begreper hjelper forvirrede inntrykk i å akseptere verden her og nå, så er det kanskje fint som en veiviser og guide for å finne egen vei videre.

Dermed ble denne åpningen av pandoras eske å forvalte uttrykket "narsissisme" og balansere egenskapene opp mot tenkte tanker og andre tildelte fordommer.

Med hjelp av min gode assistent, så ble kartet fylt av et mer beskrevet landskap, hvor målet da er å navigere meg frem og tilbake i uttrykkes beskrivelse og se om jeg finner meg selv i deler eller om tendensene ikke oppfylles i det hele tatt.

Ved å støtte meg på våre alles digitale assistent, så ble det overordnede beskrevne det jeg deretter naturlig tok bit for bit, for å vurdere min egen oppfattelse opp mot delene i beskrivelsen.

Dette var hva den digitale assistenten www.perplexity.ai skrev:

Perplexity: En narsissist kan beskrives med følgende kjennetegn:

## Grandios selvoppfatning - Narsissister har en overdreven og grandios oppfatning av egen viktighet, talent og suksess. De overvurderer sine prestasjoner og evner, og forventer å bli behandlet som noen spesielle og unike.

## Opptatt av fantasier om suksess og makt - De dagdrømmer om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet eller ideell kjærlighet. De har en sterk trang til å bli beundret.

## Manglende empati - Narsissister mangler evnen til å sette seg inn i andres følelser og perspektiv. De viser liten interesse for andres behov og problemer, og har vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

## Utnyttende atferd - De har en tendens til å utnytte andre for å oppnå sine egne mål. De mangler respekt for andres rettigheter og grenser.

## Misunnelse og arroganse - Narsissister er ofte misunnelige på andre og tror at andre misunner dem. De har en arrogant og hovmodig opptreden.

## Manglende ydmykhet - De mangler ydmykhet og evnen til å innrømme feil. Kritikk og motgang blir ofte møtt med sinne eller fornektelse.

Narsissister kan også oppleve ensomhet, skam og selvforakt på innsiden, til tross for den grandiose fasaden utad. Deres atferd kan føre til brutte relasjoner og vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

Min egen analyse:

Forholdsvis nokså "hard kost" var første inntrykk, hvor refleksen ikke kunne akseptere å assosieres med den overordnede fremstillingen som ordene i diagnosen laget som et bilde i mitt hode.

Lar bitene håndteres del for del og vurdere graden som kan gjenkjennes i meg selv, puh, en skummel og tung tanke, for tenk om delene skulle passe inn i puslespillet mitt også - Ja, ja, nå er veie påbegynt og da får jeg stå løpet ut.

Min selv narsissistiske vurdering i punktene til assistenten.

## Grandios selvoppfatning - Narsissister har en overdreven og grandios oppfatning av egen viktighet, talent og suksess. De overvurderer sine prestasjoner og evner, og forventer å bli behandlet som noen spesielle og unike.

Min egen analyse: Her ble det faktisk umiddelbart ordet "Nei" som beskrev best min egen oppfattelse av meg selv i assistenten sin beskrivelse, selv om jeg har tendenser til å føle at bidragene på mitt felt faktisk gjør noe bra og kan til og med fremstå som viktige for bedriften.

## Opptatt av fantasier om suksess og makt - De dagdrømmer om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet eller ideell kjærlighet. De har en sterk trang til å bli beundret.

Min egen analyse: Enda mer ordet "Nei", her var det absolutt ingen ting som kilte i gjenkjennelsen.

## Manglende empati - Narsissister mangler evnen til å sette seg inn i andres følelser og perspektiv. De viser liten interesse for andres behov og problemer, og har vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

Min egen analyse: Det blir tre strake "Nei" for min del, da mennesker er noe jeg tror andre også gjenkjenner hos meg som det aller viktigste, det er mange personlige historier som bare naturlig blir med meg videre etter at historiene ha blitt fortalt.

## Utnyttende atferd - De har en tendens til å utnytte andre for å oppnå sine egne mål. De mangler respekt for andres rettigheter og grenser.

Min egen analyse: Begynner å bli vant med ordet "Nei" nå og med en ulmende stolthet, for heller ikke her er det motiv som jeg klarer å påberoper meg, selv om avdelinger må forsiktig knuffes i retninger for å se hva som er helhetlig best og aldri på bekostning av enkeltindivider, da snakker vi heller sammen og blir enige om å være uenige.

## Misunnelse og arroganse - Narsissister er ofte misunnelige på andre og tror at andre misunner dem. De har en arrogant og hovmodig opptreden.

Min egen analyse: Så langt fra slik min oppvekst og videre verdiskala har blitt med meg videre, så her blir det igjen ordet "Nei" som dukker opp. Har vel minner fra en tidlig barndom om å beundre andre sine større gravemaskiner i sandkassa og skule misunnelig bort, hvor stort sett jeg minnes å ha vært heldig å få leke i sammen med og tidvis fått lov til å leke med disse flotte større lekene.

## Manglende ydmykhet - De mangler ydmykhet og evnen til å innrømme feil. Kritikk og motgang blir ofte møtt med sinne eller fornektelse.

Min egen analyse: Her gikk jeg på en mindre "smell", for her beskrives det områder jeg bevisst må jobbe med, refleksen min blir alltid først å ikke akseptere feilen, men heller å søke etter ny løsning på det som har gått feil og da trenger jeg noe tid til å forvalte inntrykket og akseptere ovenfor meg selv at det faktisk har gått feil. Dermed har jeg nok en fase som kan beskrives som fornektelse, hvor det er et ukuelig håp om å finne en god løsning for alle, så tiden det tar før forståelsen er på plass kan jeg se at minner sterkt om fornektelse.

Oppsummering:

Må si at det nå går et lettere åndedrag gjennom puste organet, for første gjennomlesning ble bare en reise i ordene og opplevelsen de ga. Så ble det punktvis sammenlikning med mitt oppfattede levde og da ble det helt greit, slik jeg nå oppsummerer for meg selv.

Det at jeg gjenkjenner mekanismene i det siste punktet, er noe jeg fortsatt må jobbe videre med og finne en raskere forståelse, eller bare å øve meg på å respondere mer direkte på hendelsen og heller ta med meg det ukuelige håpet og forvalte det videre ovenfor meg selv og heller komme tilbake med forslag på annerledes løsning om det faktisk viser seg som en mulighet.

Pandoras eske har nå sluppet ut "Narsissisten" og jeg klarte ikke helt å assosiere meg med assistenten sine beskrevne egenskaper for den personligheten der, så da finner jeg roen i dagen frem til neste løft på lokket.

Veien videre:

Går dette videre som jeg selv har tenkt, så blir neste løft på lokket i juli og deretter måned for måned, så får jeg se om assistenten går tom for diagnoser til slutt.

... B o n u s ...

Jeg bare måtte spørre assistenten om kunstig intelligens kan adoptere egenskapene til en narsissist og da ble spørsmålet stilt og besvart.

Meg: Kan kunstig intelligens fremstille narsissistiske fremstillinger?

Perplexity: Basert på de gitte søkeresultatene, ser det ikke ut til at kunstig intelligens (AI) i seg selv kan fremstille narsissistiske trekk eller oppføre seg narsissistisk. Søkeresultatene omhandler hovedsakelig kjennetegn og atferdsmønstre hos mennesker med narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Narsissisme er en psykologisk tilstand som involverer overdreven selvopptatthet, grandiositet, manglende empati og et konstant behov for beundring. Dette er menneskelige trekk knyttet til personlighet og psykologi, noe som er vanskelig å overføre direkte til kunstig intelligens.

AI-systemer er programmert til å utføre spesifikke oppgaver basert på den underliggende algoritmen og dataene de er trent på. De mangler den menneskelige psykologien og personligheten som ligger til grunn for narsissistiske trekk.

Med mindre et AI-system er spesifikt designet og trent til å simulere narsisistisk atferd, som en del av forskning eller testing, er det lite sannsynlig at generell AI vil utvise slike trekk på egenhånd. AI-systemer er verktøy som utfører oppgaver basert på sin programmering, ikke autonome vesener med personlighetstrekk som narsissisme.

Så mens AI kan brukes til å studere og modellere menneskelig atferd, inkludert narsissisme, er det lite trolig at AI selv vil fremstå som narsissistisk uten spesifikk design for dette formålet.

Meg: Oppsummert ut fra assistenten sitt svar, så er det faktisk mulig å designe en narsissistisk kunstig intelligens, da blir det bare å fortsette og være kildekritisk, finne svar og behandle assistentene og bidragsyterne med kritisk respekt.