Det å være tilbake fra noe en ikke har vært borte fra...

Det å passere et årsskifte i en uvant tilstand gir grobunn til undringen og nysgjerrigheten.

Det å forlate 2008 og ankomme 2009 med en nyre mindre har vært en mindre skummel ferd enn først antatt, senariet som en tenker i sitt indre sinn - er basert på alle eventualiteter som er blitt snappet opp underveis og dyrket fram i en egen mutert forventning, som i mitt tilfelle ikke var i nærheten av den virkelige erfarte opplevelse.

Inngrepets hemmende effekt var betraktelig mindre enn hva forventningene hadde innbilt seg - Jeg var oppe i "vanlig gjenge" i løpet av 6 dager og da hadde jeg fått en ekstra dag hvor det ikke var nødvendig med de rituelle daglige morgenprøvene - Hjemme i den vante atmosfære så er det fortsatt løftebegrensningene som er det som er vanskeligst å holde i fokus, de hjemmelige forhold har lett for å bekle de daglige oppgavene i en vane basert atferd og her må bevissthets fokusen holdes skjerpet hele tiden - Men det er utrolig deilig å være hjemme og kjenne livet falle på plass i den mer vante rytmen, men med erfart bevissthet rundt gledene det er å være i stand til å bevege seg fritt uten de hemmende kroppslige signalene som kirurgiske inngrep gir.

Erfaringen å kunne gi en nyre til en som har behov for å få muligheten til å leve et aktivt og fullverdig liv, det er en sjelelig glede - Det at jeg samtidig fikk minnet meg selv om de hverdagslige skattene som det er å kunne løpe opp trappetrinn og snu seg 180 grader, har beriket min tilstedeværelse ytterligere og jeg nyter et hvert sekund med "vanlige aktiviteter".

Det har alltid vært godt å leve, men nå er det enda bedre, da kroppen og sinnet har fått muligheten til å oppleve alle våre hverdagsskatter som tidligere hadde fått et noe falmende fokus og nesten forsvunnet inn i glemselens rike - Det er godt å leve og herlig å være tilbake i en ny og mer bevist eksistens - jeg var ikke borte, bare noe fraværende :)

Historien starter lenge før dette punkt, men et sted må være denne start ...

Her er denne blogg starten.
Tiden har eksistert lenge før og vil eksistere lenge etter dette punktet, men mitt nå øyeblikk i min nåværende tids oppfattelse, er fylt med glede og ansiktsuttrykket spanderer et smilende trekk som en bekreftelse på at følelsen spres over i den fysiske delen av min eksistens.
Da er ordene festet til en start, midt i en tidskjede som jeg håper at vi blir flere om å utforske i alle retninger...

La oss sammen håndtere egen:

Refleksjon - Ved å betrakte.
Idé - Ved tanke, forestilling og oppfatning.
Observasjon - Ved kunnskap om omverden gjennom sansene.