Dilemma: Hvordan sikre at unik kunnskap fortsatt er aktuell - En fremstilling av tilgjengelig spesialkompetanse for dummies.
Naturlig måter å "Hacke" arbeidslivet på, når kunnskap om "ikke uttalte" faktaer er en valør.
Før til nå: Punktet der hvor arbeidslivet forflyttes fra tidligere kollektivt omforent forståelse og over i et dokumentert regime, hvor skjellet og kropp har perioder med usynkron fremstilling.
Skjellet = Organisasjonskart.
Kropp = Utøvende roller/oppgaver.
Når pekefingere fornemmer nytt ansvar i organsisasjonen, så havner de utøvende rollene i en overraskende "squezz" over å ikke ha forstått endringen, når nye børster har mindre innsikt og kun nytt syn på tidligere praksis.
Da oppstår naturlig frustrasjonen over endring på endring som ikke dekker nødvendige oppgaver som ikke er riktig dokumentert, som faktisk skaper et overraskende sår i oppfattelsen av en manglende felles innsikt som ikke er tilstede, følelse av manglende broer fra gammelt til nytt.
Der hvor utøvelsen har tilpasset seg de organisatoriske endringer som ikke har ivaretatt tilbakemeldinger om avvikende dekning, har etablert en forståelse av at "butikken må gå" og tatt ansvar utover tildelte oppgaver, som nå fremstilles som avvik fra hva som forventes.
Hver eneste dag har sin lærdom og tilhørende utfordring, hvor dynamikk naturlig bare oppstår og hvor egenskapene da bare står frem som gode forandringer eller tverre endringer.
Kunnskap om det kommende og evnen til å finne veien, er en balansekunst som avhenger av tydelig støttende egenskaper som sikrer forutsigbar forflytning fra gammelt til nytt.
Målet er å lande alle endringer godt i egen kropp, hvor bærekraften til skjelletet er tilstrekkelig solid og at speilbildet ikke avslører en naken keiser.
