Maleriet jeg farger i mitt indre av magiske trollflotte omgivelser, har en absurd sammenblanding av blomstrende farger som omkranser en blågrønn pen vannoverflate, med dekorative krusninger på overflaten som fører det fokuserte frem til konturen av to grasiøse svaner, hvor overflaten brytes i en felles forflytning.
Tankene som finner hvile i mitt eget kunsverk, har i all tid fremstått som måten "mine gamle dager" skulle fortone seg. Med utfyllende egenskaper, støtte og utfordring inn i evighetens endring.
Får periodisk fornemmelse av å få til og eldes med å dytte den bedre halvdelen forsiktig rund i en solid god rullestol.
Alle perfekte bilder vil før eller senere avdekke realitetene som befinner seg i bakgrunnen av alle tilgjorte historier, hvor det levde faktisk skjer og er som det levde faktisk er.
Når det indre blikket igjen skjerpes tilbake på det tankemalte, så oppfattes ferden over på andre siden som speilbildet og den gamle svanen, hvor øyeblikkets lykke for denne gang er over.