Helseangst kan bosette seg i oss alle - Pandoras eske, del 02 ...

Hypokondri, også kjent som helseangst eller sykdomsangst, er en tilstand karakterisert ved overdreven bekymring for egen helse og frykt for å ha alvorlige sykdommer.

Et passe steg to i utforskningen av ord som beskriver tilstand eller egen forståelse av noe oppfattet, en kobling som jeg umiddelbart ikke tror er så enkel å fraskrive seg - Så da får vi vågalt utforske denne definisjonen også.

For å stille diagnosen hypokondrisk lidelse, må følgende kriterier oppfylles:

Vedvarende opptatthet: Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.

Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.

Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.

Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.

Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.


Det er viktig å merke seg at hypokondri kan opptre som en primær lidelse eller sekundært til andre psykiske lidelser. Differensialdiagnoser og komorbide tilstander som bør vurderes inkluderer:

• Depresjon
• Generalisert angstlidelse
• Panikklidelse
• Tvangslidelse
• Paranoid psykose
• Somatiseringslidelse

For å stille en korrekt diagnose er det avgjørende å gjennomføre en grundig klinisk vurdering og utelukke andre mulige årsaker til symptomene.

Leger bør være oppmerksomme på at pasienter med hypokondri opplever reell angst og bekymring, og at en empatisk tilnærming er viktig for å bygge en god terapeutisk allianse.


Her var det mye å ta tak i, hvor det første forutintatte kan kjennes på som riktig, at elementene her har grader som grenser nært opp mot min oppfatede normalitet.


Min egen analyse:

Var ikke noe skamfullt å trekke disse elementene inn mot mitt levde, da det absolutt ikke finnes usympatiske åpenbare momenter, bare elementer som vil kunne mestres.


## Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.
- Her vil det alltid finnes tanker som jeg har tenkt, selv om ikke de tankene blir værende som det viktige i øyeblikket - Så "Ja" blir på en måte svaret på dette punktet.


## Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
- Her blir svaret "Nei", selv om tankene har sporadisk vært med i mer enn de nevnte antall måneder, så har ikke min tilnærming vært vedvarende.


## Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
- "Nei" er den umiddelbare responsen, her har jeg ikke latt tankene føre meg inn i så belastende tankerekker at det har påvirket på en så betydelig måte.


## Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
- "Ja" er refleksen her, for alle endringer eller overraskelser får oppmerksomheten til å koble kjente og ukjente forståelser av nye skavanker.


## Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
- "Nei" er igjen det svaret som min assosiasjon trekker frem som forstått, har hatt tilitt til helseinstanser og -personell som har krysset mine veier.


Oppsummering:

Roen i uroen er fortsatt i balanse og svarene ble mer som først forventet og ikke fryktet, så er det åpenbart at vi alle har mer eller mindre grader av elementene, men ikke fullt så inngripende i den daglige oppmerksomheten og min forståelse av at det kan belaste er helt åpenbar.

Aktiviteter som krever mer enn det hverdagslige ...

Pause og Avtale:

Jeg satte hverdagslivet frivillig på pause i starten av årets sommer, da tidligere erfaring med prosjektarbeider som har "skarpe" datoer som må overholdes, har behov for periodisk sterk dedikasjon og innsats utover det vanlige.

Noe mine nære og kjære var innforstått med og som ga meg muligheten til å løse oppgavene i juni og starten av juli, både natt og dag.

Kapasitet:

Innsatsen krever og gir samtidig forståelse av egen kapasitet, hvor toppidrettsutøvernes beskrivelse gir mer åpenbar mening, enn tanker som tror at det er tomt for krefter og hvor kroppen faktisk da fortsatt har masse mer kraft enn trodd.

Når det planlagte og de hverdagslige krever samtidig fokus, så avhenger gjennomføringen av bistand eller sekvensiell forskyvning, noe som tilsier at momentene må angripes i rett rekkefølge og innen tilstrekkelig tids horisont.

Overraskende nok så er det alltid tilstrekkelig med tid og kapasitet, om kravene får riktige forutsetninger i forhold til det som er mulighetslandskapet.

Verktøyet:

Kontinuerlig justering er alltid verktøyet som sikrer at fremdrift sikres, hvor en dynamisk tilnærming alltid spiser av innlagt buffer, som på forhånd har tatt høyde for eksisterende usikkerheter.

Når usikkerhetene er konstatert funnet og tilmålt omfang kan kalibreres i henhold til plan, så kan innsatsen justeres inn mot kjente delmål og planlagt gjennomføring.

Målgang:

Begge aktiviteter ble denne gang løst innen planlagt horisont og med større innsikt, fra hva som ble oppdaget og lært underveis.

Hva er prisen:

Prisen for dedikert og avtalt innsats, er alltid tilstede og utarter seg på forskjellige arenaer.

Hvor det å kalkulere med at gamle foreldre fortsatt har helsen i behold på den andre siden av dedikasjonen, kan bekreftes og fraværet beriker heldigvis denne gang med en innsikt av at de gamle håndterer alle digitale utfordringer ved å bufre opp vanskene og finne andre veier forbi.

Barna er såpass store at de håndterer sine hverdager og hvor bistand fortsatt kan utøves via sporadisk koordinering og fjern utveksling av tanker om problemene som oppdages.

Finne tilbake til en mer kjent døgnrytme og roligere uro, er en tålmodighets oppgave som fort trenger en uke med forsøkt vanlig rytme og vanlig hverdagslig undring, en stor porsjon raushet og masser av egen tålmodighet må til.

Nå har det straks gått en uke siden bekreftet stabilitet med de nye løsninger og søvnrytmen er i ferd med å finne sin takt, hvor jeg nå de to siste netter har våknet opp i sengen og ikke sovnet på sofaen.

Konkret erfaring:

Det mest åpenbare i erfaringsoverføringen er at alderen krever sitt og det å basere seg på 36 timers økter mellom søvn, er noe i overkant, selv om det er halvparten av hva jeg baserte med på for 15 år siden. Noe jeg absolutt må ta med meg, fra det mine gode kollegaer gjorde meg oppmerksom på mot slutten av den dedikerte perioden.

Mer involvering er påkrevd, slik at risikoen for "single point" ressurser ikke er like stor, selv om bistanden var tilstede, så er det risiko at dette kun er innleide ressurser. Da alt det erfarte ikke alltid kan erstattes av dokumentasjon.

Endringene som disse to prosjektene utgjør er dessverre noe sluttbrukerne våre ikke merker, noe som er det sørgelige faktum og det ultimate bevis på at implementeringen av endringene har lykkes.

Sjefen, ånden og gjerningene ...

Arbeidslivets treenighet kan opphøyes eller begraves i forhold til referansepunktene som forventningene på de fleste nivåer skaper, det å balansere mellom forståelse av noe himmelhøyt eller oppfattelse av noe totalt dødt, er skalaen som må håndteres.


Sjefing i bunn:
Forventningsavklaringen eies ene og alene av "Sjefen" og forvaltes nensomt som fordekt sjefing, hvor sjefs prosessene forhåpentligvis omgjøres til ledende driv og formidling av forankret forståelse av veien videre.

Etablering av "det åndelige":
Utøvelse av kontinuerlige prosesser med åpne innspill på tvers av fagfelt og forståelse, gir en oppdragende effekt av å alltid forvente å forholde seg til åpenbare og mindre faglige spørsmål og utfordringer som pressenteres på flere annerledese måter, for å alltid ivareta mer enn forventet og alltid forsøke å overføre faglig kompetanse på tvers av faglige skiller - Bruke "Dunning Kruger effekten" på en positiv opplysende måte.

Min oppsummering av "Dunning Kruger effekten": Jo mer jeg lærer, jo mindre innser jeg å kunne.


Verktøyet for gjerningene:
Innvolvert åpenhet er nøkkelen til suksess, hvor veien videre med alle tenkte muligheter er åpent fremme på dagsorden og i bred diskusjon i absolutt hele organisasjonen, slik at ikke "Sjefen" står alene og bare sjefer, men inkluderer absolutt alle til en omsorgsfull kritiske prosess, med felles omsorg og et unisont  genuint ønske om forbedring.

Etablering av omforente verdier, vill alltid kreve etterlevelse og ambasadører for det uttrykte, hvor gjør som jeg gjør er det eneste åpenbare mantraet som gjelder og forstås.

Begreper som bør parkeres i skyggene er "Bidrag og Levering".
Forventning om bidrag og levering, avslører enkelt mangelen på styrt ansvar og oppfølging.

Det enkleste spørsmål som påminner formidler om å ha fokus på mottaker, er å alltid ha forståelsen av hva mottaker opplever at budskapet bidrar med for mottaker (enklere hverdag, bedre arbeidsflyt, mer innsikt osv).


Oppsummering:
Alle styreformer har behov for sjefing i en balanserende form, hvor avgjørelsene alltid har sjefing DNAet forankret i prosessen, hvor prosessen omgjør sjefing til fortløpende ledelse, basert på forhånds avklaringer og inkludering på en bredest mulig måte.

Hvor ukjente faktorer er ivaretatt og har sin åpne arena, der diskusjon og enda bredere vurdering har vurdert kjente effekter og gitt rom for oppdagelse av ukjente forhold i kommende endring.

Endringer representerer alltid en kontinuerlig prosess, en forståelse som må pleies og påminnelse om at menneskehetens uropphav har design messig motstand mot å bruke krefter på unyttigheter, en fantastisk ledelses påminnelse og en åpenbar mulighet for å etablere en bredest mulig involvering i rett tid.

Ufarliggjøringgjøring av forbedringsarbeidet ved å innvolvere og vise konkret hvor tilbakemeldinger materialiserer seg i prosessen som justering og forbedring i den planlagte forandringen.


Balansert sjefing vil alltid befinne seg i grunnmuren av endringen, som noe felles etablert "åndelig" forstått, når endringene omsettes som utøvende gjerninger.

Hvorfor skylde på ansvarlige ressurser, når oppgavene ikke løses som planlagt?

Prosjektledere som skylder på ansvarlige ressurser når oppgaver ikke løses som planlagt, viser ofte mangelfull ledelse og forståelse for prosjektstyring. Det er flere grunner til at dette kan skje:

Manglende ansvar: Noen prosjektledere unngår å ta fullt ansvar for prosjektets resultater og skyver skylden over på teammedlemmer.

Utilstrekkelig planlegging: Dårlig planlegging av ressurser, tidsrammer og oppgavefordeling kan føre til urealistiske forventninger.

Svak kommunikasjon: Ineffektiv kommunikasjon mellom prosjektleder og teammedlemmer kan resultere i misforståelser og manglende klarhet i oppgaver og ansvar.

Manglende oppfølging: Prosjektledere som ikke følger opp progresjonen tett nok, kan miste oversikten over potensielle problemer før det er for sent.

Utilstrekkelig risikostyring: Manglende evne til å forutse og håndtere potensielle utfordringer kan føre til uventede forsinkelser.

Svak teambygging: Prosjektledere som ikke lykkes i å skape et sammensveiset team med felles mål, kan oppleve manglende engasjement og eierskap til prosjektet.

Manglende kompetanse: Noen prosjektledere kan mangle nødvendig kunnskap eller erfaring innen prosjektledelse, noe som fører til ineffektiv styring.

Urealistiske forventninger: Prosjektledere kan sette urealistiske mål eller undervurdere kompleksiteten i oppgavene.

En effektiv prosjektleder bør i stedet fokusere på å ta ansvar for prosjektets helhet, forbedre kommunikasjon og samarbeid, samt aktivt støtte og veilede teammedlemmene for å oppnå felles mål.

Ved å identifisere og adressere underliggende årsaker til forsinkelser eller problemer, kan prosjektlederen bidra til å finne konstruktive løsninger og forbedre prosjektets suksess.

Et svar på mit spørsmål fra min gode digitale assistent - perplexity.ai.

Narsissisten i oss alle - Pandoras eske, del 01 ...

Begreper og diagnoser er uttrykk som fort slenges på egne og andre sine tilstander, selv om navngiving av fenomenene som regel aldri hjelper en døyt.

Vereden er som den er uansett om den diagnostiseres eller ikke, om ord og begreper hjelper forvirrede inntrykk i å akseptere verden her og nå, så er det kanskje fint som en veiviser og guide for å finne egen vei videre.

Dermed ble denne åpningen av pandoras eske å forvalte uttrykket "narsissisme" og balansere egenskapene opp mot tenkte tanker og andre tildelte fordommer.

Med hjelp av min gode assistent, så ble kartet fylt av et mer beskrevet landskap, hvor målet da er å navigere meg frem og tilbake i uttrykkes beskrivelse og se om jeg finner meg selv i deler eller om tendensene ikke oppfylles i det hele tatt.

Ved å støtte meg på våre alles digitale assistent, så ble det overordnede beskrevne det jeg deretter naturlig tok bit for bit, for å vurdere min egen oppfattelse opp mot delene i beskrivelsen.

Dette var hva den digitale assistenten www.perplexity.ai skrev:

Perplexity: En narsissist kan beskrives med følgende kjennetegn:

## Grandios selvoppfatning - Narsissister har en overdreven og grandios oppfatning av egen viktighet, talent og suksess. De overvurderer sine prestasjoner og evner, og forventer å bli behandlet som noen spesielle og unike.

## Opptatt av fantasier om suksess og makt - De dagdrømmer om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet eller ideell kjærlighet. De har en sterk trang til å bli beundret.

## Manglende empati - Narsissister mangler evnen til å sette seg inn i andres følelser og perspektiv. De viser liten interesse for andres behov og problemer, og har vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

## Utnyttende atferd - De har en tendens til å utnytte andre for å oppnå sine egne mål. De mangler respekt for andres rettigheter og grenser.

## Misunnelse og arroganse - Narsissister er ofte misunnelige på andre og tror at andre misunner dem. De har en arrogant og hovmodig opptreden.

## Manglende ydmykhet - De mangler ydmykhet og evnen til å innrømme feil. Kritikk og motgang blir ofte møtt med sinne eller fornektelse.

Narsissister kan også oppleve ensomhet, skam og selvforakt på innsiden, til tross for den grandiose fasaden utad. Deres atferd kan føre til brutte relasjoner og vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

Min egen analyse:

Forholdsvis nokså "hard kost" var første inntrykk, hvor refleksen ikke kunne akseptere å assosieres med den overordnede fremstillingen som ordene i diagnosen laget som et bilde i mitt hode.

Lar bitene håndteres del for del og vurdere graden som kan gjenkjennes i meg selv, puh, en skummel og tung tanke, for tenk om delene skulle passe inn i puslespillet mitt også - Ja, ja, nå er veie påbegynt og da får jeg stå løpet ut.

Min selv narsissistiske vurdering i punktene til assistenten.

## Grandios selvoppfatning - Narsissister har en overdreven og grandios oppfatning av egen viktighet, talent og suksess. De overvurderer sine prestasjoner og evner, og forventer å bli behandlet som noen spesielle og unike.

Min egen analyse: Her ble det faktisk umiddelbart ordet "Nei" som beskrev best min egen oppfattelse av meg selv i assistenten sin beskrivelse, selv om jeg har tendenser til å føle at bidragene på mitt felt faktisk gjør noe bra og kan til og med fremstå som viktige for bedriften.

## Opptatt av fantasier om suksess og makt - De dagdrømmer om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet eller ideell kjærlighet. De har en sterk trang til å bli beundret.

Min egen analyse: Enda mer ordet "Nei", her var det absolutt ingen ting som kilte i gjenkjennelsen.

## Manglende empati - Narsissister mangler evnen til å sette seg inn i andres følelser og perspektiv. De viser liten interesse for andres behov og problemer, og har vanskeligheter med å knytte emosjonelle bånd.

Min egen analyse: Det blir tre strake "Nei" for min del, da mennesker er noe jeg tror andre også gjenkjenner hos meg som det aller viktigste, det er mange personlige historier som bare naturlig blir med meg videre etter at historiene ha blitt fortalt.

## Utnyttende atferd - De har en tendens til å utnytte andre for å oppnå sine egne mål. De mangler respekt for andres rettigheter og grenser.

Min egen analyse: Begynner å bli vant med ordet "Nei" nå og med en ulmende stolthet, for heller ikke her er det motiv som jeg klarer å påberoper meg, selv om avdelinger må forsiktig knuffes i retninger for å se hva som er helhetlig best og aldri på bekostning av enkeltindivider, da snakker vi heller sammen og blir enige om å være uenige.

## Misunnelse og arroganse - Narsissister er ofte misunnelige på andre og tror at andre misunner dem. De har en arrogant og hovmodig opptreden.

Min egen analyse: Så langt fra slik min oppvekst og videre verdiskala har blitt med meg videre, så her blir det igjen ordet "Nei" som dukker opp. Har vel minner fra en tidlig barndom om å beundre andre sine større gravemaskiner i sandkassa og skule misunnelig bort, hvor stort sett jeg minnes å ha vært heldig å få leke i sammen med og tidvis fått lov til å leke med disse flotte større lekene.

## Manglende ydmykhet - De mangler ydmykhet og evnen til å innrømme feil. Kritikk og motgang blir ofte møtt med sinne eller fornektelse.

Min egen analyse: Her gikk jeg på en mindre "smell", for her beskrives det områder jeg bevisst må jobbe med, refleksen min blir alltid først å ikke akseptere feilen, men heller å søke etter ny løsning på det som har gått feil og da trenger jeg noe tid til å forvalte inntrykket og akseptere ovenfor meg selv at det faktisk har gått feil. Dermed har jeg nok en fase som kan beskrives som fornektelse, hvor det er et ukuelig håp om å finne en god løsning for alle, så tiden det tar før forståelsen er på plass kan jeg se at minner sterkt om fornektelse.

Oppsummering:

Må si at det nå går et lettere åndedrag gjennom puste organet, for første gjennomlesning ble bare en reise i ordene og opplevelsen de ga. Så ble det punktvis sammenlikning med mitt oppfattede levde og da ble det helt greit, slik jeg nå oppsummerer for meg selv.

Det at jeg gjenkjenner mekanismene i det siste punktet, er noe jeg fortsatt må jobbe videre med og finne en raskere forståelse, eller bare å øve meg på å respondere mer direkte på hendelsen og heller ta med meg det ukuelige håpet og forvalte det videre ovenfor meg selv og heller komme tilbake med forslag på annerledes løsning om det faktisk viser seg som en mulighet.

Pandoras eske har nå sluppet ut "Narsissisten" og jeg klarte ikke helt å assosiere meg med assistenten sine beskrevne egenskaper for den personligheten der, så da finner jeg roen i dagen frem til neste løft på lokket.

Veien videre:

Går dette videre som jeg selv har tenkt, så blir neste løft på lokket i juli og deretter måned for måned, så får jeg se om assistenten går tom for diagnoser til slutt.

... B o n u s ...

Jeg bare måtte spørre assistenten om kunstig intelligens kan adoptere egenskapene til en narsissist og da ble spørsmålet stilt og besvart.

Meg: Kan kunstig intelligens fremstille narsissistiske fremstillinger?

Perplexity: Basert på de gitte søkeresultatene, ser det ikke ut til at kunstig intelligens (AI) i seg selv kan fremstille narsissistiske trekk eller oppføre seg narsissistisk. Søkeresultatene omhandler hovedsakelig kjennetegn og atferdsmønstre hos mennesker med narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Narsissisme er en psykologisk tilstand som involverer overdreven selvopptatthet, grandiositet, manglende empati og et konstant behov for beundring. Dette er menneskelige trekk knyttet til personlighet og psykologi, noe som er vanskelig å overføre direkte til kunstig intelligens.

AI-systemer er programmert til å utføre spesifikke oppgaver basert på den underliggende algoritmen og dataene de er trent på. De mangler den menneskelige psykologien og personligheten som ligger til grunn for narsissistiske trekk.

Med mindre et AI-system er spesifikt designet og trent til å simulere narsisistisk atferd, som en del av forskning eller testing, er det lite sannsynlig at generell AI vil utvise slike trekk på egenhånd. AI-systemer er verktøy som utfører oppgaver basert på sin programmering, ikke autonome vesener med personlighetstrekk som narsissisme.

Så mens AI kan brukes til å studere og modellere menneskelig atferd, inkludert narsissisme, er det lite trolig at AI selv vil fremstå som narsissistisk uten spesifikk design for dette formålet.

Meg: Oppsummert ut fra assistenten sitt svar, så er det faktisk mulig å designe en narsissistisk kunstig intelligens, da blir det bare å fortsette og være kildekritisk, finne svar og behandle assistentene og bidragsyterne med kritisk respekt.

Sjelen Ånden og Hjernen

SJELEN - ÅNDEN

OG HJERNEN

Treenigheten Sjelen, Ånden og Hjernen har hjemsøkt meg gjennom mitt levde, fra historiske perspektiver og over i mer konkretiserte fremstillinger fra kunnskap som oppfattes.

Tankene hviler aldri og får kontinuerlige fragmentariske tankerekker, som forsøkes sammenstilt i en aggregert form, med poenger fra historisk endrede oppfattelser og tenkte tanker fra en forstått helhet.

Forord

Her undres og forundres tankene over begrepene som tidvis oppleves som veldig abstrakte og likevel som noe konkret, hvor både egenskapene til høyre og venstre hjernehalvdel må samle inntrykk og fremstille en kort historisk forståelse av hva som nå oppfattes.

For å sortere disse spørsmålene som har magasinert seg, så var det godt å kunne lene seg på en digital assistent, slik at undringen kunne få en mer konkret form hvor sorteringen av rekkefølger og innhold, hvor stabling av det noterte fikk en uvurderlig god digital sorterings bistand.

Oversikten ga meg et bedre utgangspunkt for å se tidligere sammenhenger og ga en oversikt som er veien videre for å finne ut mer av det som ennå ikke forstås.

Historisk fremstilling av Sjelen, Ånden og Hjernen

Treenigheten har hatt nokså “luftige” tendenser gjennom den historiske oppfattelsen og forårsaker fort sterk sammenknytning og begreps sammenblanding.

Samler her kjente overordnede forståelser gjennom tidsepokene og funksjon samspillet som nå er gjeldende.

Den historiske Sjelen:

Begrepet sjel har blitt forstått og tolket på ulike måter gjennom historien:

I antikken hos grekerne ble sjelen opprinnelig sett på som livspusten - det som skiller et levende menneske fra et dødt. I dualistiske tradisjoner som orfisme, platonisme og gnostisisme ble sjelen ansett som en udødelig, ikke-stofflig enhet atskilt fra kroppen.

Denne dualismen ble videreført i kristendommen, representert av tenkere som Augustin og Descartes.

I middelalderen ble sjelen sett på som en selvstendig enhet atskilt fra kroppen, men med en skjebne knyttet til den.

Etter opplysningstiden og med fremveksten av naturvitenskapen på 1800-tallet endret synet på sjelen seg.

Darwins evolusjonsteori og en mer naturvitenskapelig forståelse av mennesket bidro til at sjelen ble definert ut fra de rådende retningene innen psykologien som vitenskap.

Psykologien utviklet seg som en nødvendig kontrast til religion og tro.

I moderne tid har begrepet sjel i stor grad blitt erstattet av begreper som psyke, bevissthet og mentale prosesser innen psykologien som vitenskap.

Likevel har det åndelige aspektet ved mennesket fått en viss plass innen deler av psykologien, som den humanistiske retningen.

Så selv om sjelen opprinnelig ble sett på som noe udødelig og ikke-stofflig, har synet på begrepet endret seg i takt med vitenskapens fremvekst og psykologiens utvikling som fag.

Den Åndelige historikk:

Begrepet "ånd" har blitt fremstilt på ulike måter gjennom historien, ofte knyttet til religiøse og filosofiske tradisjoner.

Antikken

I antikkens Hellas ble "ånd" (gresk: "pneuma") sett på som en slags livskraft eller livsprinsipp som ga liv og bevegelse til alle levende vesener.

Filosofer som Anaksimenes og stoikerne så på ånden som en slags eterisk substans eller luft som utgjorde selve sjelen.

Middelalderen

I den kristne middelalderen ble "ånd" (latin: "spiritus") knyttet til den guddommelige Hellige Ånd i treenigheten, men også til menneskets udødelige sjel som ble sett på som åndelig og atskilt fra den dødelige kroppen.

Opplysningstiden

I opplysningstiden på 1700-tallet ble "ånd" ofte brukt i en mer rasjonalistisk og sekulær forstand, knyttet til fornuft, intelligens og bevissthet.

Filosofer som Descartes skilte skarpt mellom den tenkende "ånden" (res cogitans) og den utstrakte materielle verden (res extensa).

Romantikken

I romantikken på 1800-tallet fikk begrepet "ånd" en mer metafysisk og idealistisk betydning, knyttet til nasjonens, folkets eller kulturens særegne karakter og essens.

Filosofer som Hegel så på "Weltgeist" (verdensånden) som en slags guddommelig fornuft som realiserte seg gjennom historiens gang.

Moderne tid

I moderne tid har "ånd" ofte blitt forstått i mer psykologiske og eksistensialistiske termer, knyttet til menneskets indre liv, bevissthet og selvforståelse.

Men begrepet brukes fortsatt i ulike religiøse og åndelige tradisjoner.

Historien om Hjernen:

Forståelsen av hjernen og dens funksjoner har utviklet seg gradvis gjennom historien, i takt med nye vitenskapelige oppdagelser og teknologier:

Antikken

Rundt 1700 f.Kr. dukket ordet "hjerne" opp for første gang i en egyptisk papyrus som beskrev hjernehinnen, ryggmargen og cerebrospinalvæsken.

Rundt 300 f.Kr. konkluderte den greske legen Herofilus at hjernen er sentrum for nervesystemet.

Rundt 170 e.Kr. oppdaget den gresk-romerske legen Galen at levende vesener mister evnen til å sanse og bevege seg hvis hjernen blir skadet.

Middelalderen og renessansen

I 1504 tegnet Leonardo da Vinci hjernens ventrikler og forsket på hjernen, til tross for at obduksjoner var forbudt.

I 1641 mente den franske filosofen René Descartes at omverdenen sanses av hjernen, og at sjelen har sete i hjernens epifyse.

1800-tallet

På 1800-tallet ble språkets lokalisering i hjernen oppdaget gjennom studier av afasi hos pasienter med hjerneslag. Paul Broca fant at skader i venstre hjernehalvdel førte til taleproblemer.

Nevrondoktrinen, som beskriver hjernen som bestående av separate nerveceller, ble utviklet.

1900-tallet

Nye teknologier innen biologi, farmakologi, fysiologi og molekylærbiologi revolusjonerte hjerneforskningen.

Sigmund Freud introduserte begrepet underbevissthet som en vesentlig del av personligheten.

Studier av kognitive funksjoner og bevissthet ble sentrale innen nevrovitenskapen.

Gjennom historien har forståelsen av hjernen gått fra antikkens filosofiske betraktninger til moderne nevrovitenskap med avanserte metoder for å studere hjernens struktur og funksjon.

Forståelse av hjernehalvdelenes samspill

Høyre og venstre hjernehalvdel

Hjernen består av to halvdeler (hemisfærer) - høyre og venstre. Disse to halvdelene har ulike funksjoner og ansvarsområder:

Høyre hjernehalvdel

• Styrer venstre kroppshalvdel

• Ansvarlig for bilder/visualisering, musikk, rytme og følelser

• Kontrollerer rom- og retningssans

• Styrer kreative og spontane evner

• Ansvarlig for intuisjon

Venstre hjernehalvdel

• Styrer høyre kroppshalvdel

• Ansvarlig for språk som skriving, tale og lesing

• Kontrollerer logikk, detaljer og tallforståelse

• Styrer rasjonalitet og evnen til å følge instrukser og regler

• Ansvarlig for tidsoppfatning

Språk- og hørselssenteret er lokalisert i venstre hjernehalvdel, med Brocas område i pannelappen og Wernickes område i tinninglappen. Hørselsinntrykk kommer fra det indre øret og formidles via hørenerven.

Hippocampus i tinninglappene er viktig for innlæring og hukommelse, da den samler informasjon fra ulike sanseområder og følelsessenteret.

Så mens venstre hjernehalvdel styrer mer logiske og språklige funksjoner, har høyre hjernehalvdel ansvar for mer kreative, visuelle og emosjonelle evner.

Corpus callosum

Signaler fra de to hjernehalvdelene koordineres gjennom et avansert koblingssystem kalt corpus callosum.

• En tykk bunt med nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene.

• Overfører informasjon og signaler mellom høyre og venstre hjernehalvdel.

• Muliggjør kommunikasjon og samarbeid mellom hjernehalvdelenes ulike funksjoner.

• Består av rundt 200-800 millioner nervefibre.

Skader på corpus callosum kan føre til manglende koordinering mellom hjernehalvdelene.

Selv om hjernehalvdelene har ulike ansvarsområder, samarbeider de tett gjennom corpus callosum for å integrere og koordinere informasjon og signaler.

Dette gjør at hjernen fungerer som en helhet.

For eksempel når venstre hjernehalvdel behandler språk, mottar den samtidig visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel via corpus callosum for å skape en helhetlig forståelse.

Så selv om hjernehalvdelene har spesialiserte funksjoner, muliggjør corpus callosum en effektiv kommunikasjon og koordinering mellom dem for å oppnå integrerte kognitive prosesser.

Corpus callosum spiller en nøkkelrolle i å avgjøre riktig sammenkobling av informasjon fra de to hjernehalvdelene i ulike situasjoner. Dette skjer gjennom følgende mekanismer:

Integrering av sensorisk informasjon.

Corpus callosum integrerer sensorisk informasjon fra begge hjernehalvdelene for å skape en helhetlig oppfatning av omgivelsene.

For eksempel koordinerer den visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel med språkprosessering i venstre hjernehalvdel for å forstå det vi ser og leser.

Koordinering av kognitive prosesser

Gjennom corpus callosum kommuniserer de to hjernehalvdelene for å koordinere kognitive prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og beslutningstaking basert på situasjonen.

Dette sikrer at relevant informasjon blir prosessert og integrert på en hensiktsmessig måte.

Regulering av motorisk aktivitet

Corpus callosum sørger for at motoriske kommandoer fra de to hjernehalvdelene blir riktig koordinert for å utføre komplekse bevegelser tilpasset situasjonen.

Dette muliggjør presis kontroll over kroppens muskulatur.

Overføring av erfaringsbasert kunnskap

Gjennom corpus callosum overføres også erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene for å avgjøre riktig respons i en gitt situasjon.

Dette inkluderer overføring av språklige, visuelle og emosjonelle assosiasjoner.

Så ved å integrere og koordinere informasjon fra de spesialiserte funksjonene i hver hjernehalvdel, muliggjør corpus callosum en helhetlig og situasjonstilpasset prosessering av sanseinntrykk, kognitive prosesser og atferd.

Hippocampus

Prosesserte inntrykk fra corpus callosum-overføringer som blir erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene, lagres hovedsakelig i hippocampus.

Hippocampus er en del av det limbiske systemet i tinninglappene og spiller en nøkkelrolle i læring, hukommelse og assosiasjonsdannelse.

Hippocampus' rolle

Integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder i hjernen.

Mottar og konsoliderer informasjon overført mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.

Danner assosiasjoner og minner basert på denne integrerte informasjonen.

Lagrer erfaringsbasert kunnskap fra tidligere hendelser og opplevelser.

Gjennom corpus callosum overføres sensoriske inntrykk, emosjoner, språk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene. Hippocampus samler denne informasjonen og danner helhetlige minner og erfaringer som lagres som erfaringsbasert kunnskap.

Skader på hippocampus kan føre til hukommelsesproblemer og manglende evne til å danne nye minner, noe som understreker dens sentrale rolle i lagring av erfaringsbasert kunnskap fra corpus callosum-overføringer.

Så selv om corpus callosum muliggjør kommunikasjon mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som integrerer og konsoliderer denne informasjonen til varige minner og erfaringsbasert kunnskap.

Erfaringsbasert kunnskap og prosesserte inntrykk

Prosessert inntrykk

Refererer til den umiddelbare overføringen og integreringen av sensorisk informasjon mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.

Omfatter sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. samt kognitive prosesser som språk, oppmerksomhet og motorisk koordinering.

Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene som muliggjøres av kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene.

Erfaringsbasert kunnskap

De prosesserte inntrykkene fra corpus callosum blir konsolidert og lagret som minner og assosiasjoner i hippocampus.

Representerer den akkumulerte kunnskapen og erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom livet.

Inkluderer kontekstuell forståelse, ferdigheter, emosjoner og mestring knyttet til tidligere hendelser.

Brukes for å tolke nye sanseinntrykk og situasjoner basert på tidligere erfaringer.

Så mens prosesserte inntrykk fra corpus callosum er den umiddelbare integreringen av sansedata, er erfaringsbasert kunnskap den lagrede og konsoliderte formen for denne informasjonen som former vår forståelse og mestring av omgivelsene over tid.

Corpus callosum muliggjør den initielle prosesseringen, mens hippocampus spiller en nøkkelrolle i å omdanne disse inntrykkene til varige minner og erfaringsbasert kunnskap som vi kan trekke veksler på.

Hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk

Corpus callosum selv avgjør ikke hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk. Det er en strukturell forbindelse mellom hjernehalvdelene som muliggjør overføring av informasjon.

Erfaringsbasert kunnskap dannes og lagres i hippocampus, som er en del av det limbiske systemet i tinninglappene.

Hippocampus integrerer og konsoliderer informasjon fra ulike sanseområder og kognitive prosesser, inkludert det som overføres mellom hjernehalvdelene via corpus callosum. Denne informasjonen omdannes til minner og assosiasjoner som utgjør vår erfaringsbaserte kunnskap.

Prosesserte inntrykk refererer derimot til den umiddelbare integreringen og koordineringen av sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene, som muliggjøres av kommunikasjonen gjennom corpus callosum. 

Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene før det blir konsolidert til varige minner i hippocampus.

Så mens corpus callosum fungerer som en "informasjonsmotorvei" mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som avgjør hva som blir erfaringsbasert kunnskap basert på de integrerte inntrykkene fra corpus callosum og andre sanseområder.

Corpus callosum selv skiller ikke mellom disse to typene informasjon, men muliggjør den nødvendige kommunikasjonen for at hippocampus kan danne erfaringsbasert kunnskap.

Det limbiske systemet i tinninglappene

Det limbiske systemet, som omfatter deler av tinninglappene, spiller en sentral rolle i regulering av følelser, hukommelse og visse kroppsfunksjoner.

Her er en oppsummering av hvordan det fungerer:

Følelsesregulering

Mandelkjernen (amygdala) i det limbiske systemet er viktig for å registrere og tolke emosjonelle stimuli som frykt, sinne og glede.

Amygdala mottar sanseinntrykk fra sensoriske områder i hjernebarken og aktiverer følelsesmessige reaksjoner.

Den kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til følelser.

Hukommelse og læring

Hippocampus i tinninglappene er sentralt for konsolidering av minner fra kortids- til langtidshukommelse.

Den integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder og knytter dette til emosjoner og kontekst for å danne helhetlige minner.

Hippocampus spiller også en nøkkelrolle i romlig hukommelse og navigering.

Kroppsfunksjoner

Det limbiske systemet regulerer grunnleggende kroppsfunksjoner som søvn, sult, tørste og seksualitet via forbindelser til hypotalamus.

Hypotalamus mottar emosjonelle signaler fra amygdala og regulerer hormonfrigjøring og det autonome nervesystemet.

Dette påvirker kroppsfunksjoner som hjerterytme, blodtrykk, kroppstemperatur og fordøyelse.

Så gjennom strukturer som amygdala, hippocampus og hypotalamus fungerer det limbiske systemet som et integrerende senter for emosjoner, hukommelse og regulering av kroppens indre miljø basert på ytre sanseinntrykk og emosjonelle tilstander.

Hjernens samspill

Samspillet mellom hjernehalvdelene, corpus callosum, hippocampus, det limbiske systemet og amygdala kan fremstilles som en prosess:

Sanseinntrykk mottas av hjernehalvdelene

Sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. mottas først av de spesialiserte områdene i hver hjernehalvdel.

Overføring via corpus callosum

Corpus callosum overfører og koordinerer disse sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom de to hjernehalvdelene for integrering.

Integrering i hippocampus

Hippocampus, som er en del av det limbiske systemet, mottar den integrerte informasjonen fra corpus callosum og andre sanseområder.

Konsolidering av minner

Hippocampus konsoliderer denne informasjonen til helhetlige minner og erfaringsbasert kunnskap.

Emosjonell tolkning i amygdala

Amygdala, som også er del av det limbiske systemet, registrerer og tolker de emosjonelle aspektene av sanseinntrykk og minner.

Regulering av kroppsfunksjoner

Amygdala kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til emosjoner.

I en kontinuerlig prosess mottar hjernehalvdelene sanseinntrykk som integreres via corpus callosum. Hippocampus konsoliderer dette til minner, mens amygdala tolker de emosjonelle aspektene og regulerer kroppsfunksjoner via det limbiske systemet. Dette tette samspillet muliggjør helhetlige kognitive, emosjonelle og atferdsmessige responser.

Egen undring

Amygdala er vår “dype” arv og hvor ur reaksjonene befinner seg, på et sted hvor arven fra tidligere er som sterkest og for meg punktet hvor Sjelen, Ånden og Hjernen forenes.

Etterord

Notater og tilhørende undring har her blitt sortert og systematisert, slik at neste steg nå kan utføres og da blir dette veien videre mot hva som ennå ikke fattes, men som kjennes ut som nært forstått, selv om omfanget er utenfor øyeblikkets rekkevidde.

Tekniske verktøy som ble benyttet:

Visualisering: leonardo.ai

Digital assistent: perplexity.ai

Digital notatblokk: keep.google.com

Digital tekstredigering: docs.google.com

Publisert: på Tanker i tiden - janeriksandbaek.blogspot.com