En reise inn i fremtiden eller utopisk tidsreise tilbake, er det som for meg fremstår som alternativene som de forente stater på den andre siden av Atlanterhavet står overfor, når det snakkes om å velge verdier for hvordan folk og fe der skal ivareta hverandre etter november måned i år 2024.
Hvor det fort oppstår en oppfattelse av å velge mellom omsorg eller bølleri, hvor det for min del ikke er annen forståelse enn at jeg ønsker noe godt for alle andre, som jeg håper det også kan bli for meg selv og faller fort ned på verdiene som da ønsket forsterket.
Det at valgmålinger og valgdeltakelse betviles, gjør at jeg undres over at faktabasert kunnskap ikke er det ønskelige og lar meg forundre om "gamification" har snevret forvaltnings kapasiteten til den gemene hop "over there" som en vaksine mot å ha det godt, hvor det nå ønskes kapasitetsbegrensende valg som ikke krever noe av værmansen, hvor flokken ledes på samme gamle mal hvor det er "brød og sirkus" som gjelder.
Nå som sirkuset har pågått, så er det tid for det brødet som folket der over velger og da tror jeg overraskelsen kommer til uka.
Hvor det så langt i prognosene har vært nære svingninger begge veier i tallet under 50 % og hvor jeg tror overraskelsen kommer som "kjærringa på Julekvelden", når kvinnekraften kommer tilsyne og de få forsmådde maskuline individer som ennå ikke våger å se sin indre femininitet i hvitøyet, oppdager fremtiden som mulighetslandskapet for egen læring og inkludering av det som oppleves som vanskelig.
Resultatet blir et brak valg, hvor 52,4 % viser de 47,4 % og resten, at det er kvinnene som føder det levde inn i livet, selv om noen skulle ønske det annerledes og ikler seg vide bukser.
Jeg får bare ønske et godt valg på den andre siden av "dammen" ...