Fantastisk at det alltid er egne forventninger om absolutt alt, hvor tankene i hodet har formening om hva som kunne vært bedre eller annerledes.
Det vanskelige er refleksen hvor mennesker elsker å sammenlikne seg med mennesker, hvor de sosiale mediene har kortsluttet vår faktiske forståelse av hvor fantastisk forskjellige vi egentlig er, for vi er alle flotte unike individer, med en del delte likheter med andre mennesker her på vår klode.
Jeg har falt ned i et "synkehull" og oppdaget å bare være meg selv, det er mer komplekst enn slik eller sånn, så da blir det så uperfekt at jeg bare oppdager spørsmål om hvorfor det er slik eller sånn og de forvirrede tanker om å styre trodd og tenkt, men jeg er jo meg uansett om jeg er en tynn kjukkas eller om jeg faktisk er som jeg er.
Veien videre i min forståelse, som faktisk hjalp meg med å gjøre bevegelse i den fysiske hverdagslige lettere, så ble det å søke naturlige prosesser.
Bevege leddene og bruke kroppen hver gang jeg var i en varm dusj, for da gikk det faktisk greiere når det varme vannet bidro til at jeg slapp oppvarming.
Så oppdaget jeg at det faktisk gikk å ta knebøy utenfor dusjens varme vann og det ble starten på å utøve fysiske bevegelser før jeg gikk inn i dusjen, noe som ble så inspirerende at det tidvis var en dryppende våt kropp som dukket opp i dusjen ... Veldig fornøyd.
Om det ene oppfattes som naturlig, så ble min forståelse at det var slik menneskene tidligere levde og da var dette veien som jeg ønsket å utforske og da ble det periodisk faste som ble min veien videre.
Det å leve som jegere og samlere var en uforutsigbar måte som var tidsriktig der og da, dermed ble det for meg å adoptere de forutsetninger og tilpasse og finne min vei videre hvor faste faktisk kjentes greit ut og etterhvert viste det seg å være helt flott for mitt levde.
Det er faktisk enkelt å leve i takt med det gamle mønsteret, det er bare så forstyrrende å skulle forholde seg til alt som er tilgjengelig og det jeg vanligvis har av gamle vaner, som forstyrrer tankene som har tenkt noe annet.
Jeg har oppdaget at jeg veier som jeg skal, til og med egentlig under det gjennomsnittlige av hva vektnålen viser og likevell så har tankene mine formeninger om at kroppen ikke ser ut som den burde ... og jeg er umiddelbart enig, da dette er åpenbart forhold som jeg har adoptert fra tankene mine ... for kroppen er som den er og ikke som tenkt.
Jeg må bare innrømme å være en "Tynn Tjukkis", en selv adoptert forståelse fra tankene som " ruler" ...