Rytmen i naturen bryr seg lite om hvordan vårt moderne levesett innordner seg med visere på klokka eller inndeling av kalendermåneder.
- Kommer våren sent eller tidlig, for naturen kommer våren når den skal hvert eneste år.
- Sommeren blir som den blir, uavhengig av tanker om det skulle passer med et bad i sjøen eller ikke.
- Høstens naturlige transformasjon, fra sprakende fargeprakt og over i gul brunende blader og blomster rester, så forbereder naturen seg på dvale sesongen.
- Vinteren er naturens tid for ro, hvor hvile og fornyelse forberedes i det rytmisk stille.
Naturens rytme er dynamisk og tilpasningsdyktig i det foranderlige og i fase med det som faktisk skjer.
Kontrasten ved å kun se på kalenderen for å vite hvilket klesskap som inneholder sesongens nødvendige bekledning, er åpenbart ikke fornuft.
Kombinasjonen av å vite hva som befinner seg hvor og observasjonen av hvordan det står til på utsiden, er en sunn naturlig refleks som fremstår åpenbart fornuftig, selv om kalenderen viser sin inndeling.
Det gyllene snitt er naturens mønster og vår forståelse av det vakre og tilnærmede perfekte, uten at hver og en forstår helt hvorfor mønsteret appellerer og responderer så naturlig godt.
Sommerdagen inviterer til blomsterfangs, hva er da ikke bedre enn å vandre i en god varm og samtidig frisk dag, etter regnbyger, hvor solen igjen er tilbake, da er det kos å hoppe fra blomster dekorerte områder og fotografere farger og de naturlige mønstrene.
Dypere undring blir dermed om tid kan forstås på samme måte som naturens rytmiske fremstilling og det matematisk uttrykte som "det gyllene snitt" kan assosieres med, Fibonacci-tallene.
Kan tidens linje også fremstilles på samme måte som naturen og matematikken sin spiral, dette blir med videre i mitt undrings landskap.