Etter lengre tid med valg på valg med overdimensjonert kapasitet og sikring av illusorisk forventning til evig kraft, så er nå valget blitt påtvunget vågalt en smidigere løsning med hendig formfaktor og vilje til å sloss med egne tanker om nødvendig kapasitet med tilstrekkelig kapasitet.
De lagde tanker om evig batterikapasitet som medisin mot uvanen som kontakt verktøyene i den senere tid har utviklet som stor formfaktor, så har tanken om bærekraft kommet inn i mine overforsiktige forståelse om hva som er tilstrekkelig.
Dermed utfordres min tilbakelentheten, noe jeg kan kjenne at er i trivselssone nå, det å kjenne at ting er i bevegelse mot en naturlig endring.
Design og praktisk tilnærming som begrenset var sparket bak hvor alle tenkte sikkerhetsnett ble erstattet av nysgjerrighet på det som egentlig er åpenbart, da størrelsen på enhetene i de seneste modeller har est ut av alle proporsjoner og hvor sparket bak var det som trengtes for fokus vridning mot en mindre formfaktor som har mulighet for stor visningsflate og ny tilnærming som pirrer nysgjerrigheten.
Motorola kom først med konseptet og en retro liknende modell Razr som bare appellerte helt, men prisingen gjorde at det ikke var noe alternativ.
Så dukket Samsung opp med en variant, ikke like sexy eller kul, som praktisk funksjons gjenkjennbar og med en forbedrings hyppighet som overgikk Motorola versjonen, samt prising som var innenfor hva som aksepteres av meg som nivå på spydspiss toleranse.
Funksjonaliteten blåste meg av veien, sammen med det å revitalisere gleden over å ha en annerledes funksjonell duppedings å utfolde min nysgjerrighet med, livet var igjen herlige.
Hvor har lekenheten min vært, bare numment fornøyd med megapiksler som ikke har gitt mer enn de forrige modellene, da fokus rundt stoooort batteri har overskygget både moro og glede.
Her ble tilførselen av lekent bruk av "knekte" flater, som å oppdage nytt på gamle arenaer.
Nå som det har gått en tid og det erfarte har forsterket roen i mitt indre, så er jeg på det stedet i forståelsen at det går greit, da batteribanker fortsatt er å foretrekke som sekkefyll.
Det er et vagt tegn til bevegelse i forståelsen av hva som er det viktige i det digitale livet.