Veien videre er alltid en håpfull sti, hvor steg for steg er det åpenbart erfarte, hvor forventet igjen er bevis på utilstrekkelig innsikt inn i det fremtidige.
Hva som faktisk er, er hva som faktisk bare blir.
Tanker om slik og sånn, er illusoriske forledende tankerekker av noe større enn hva som faktisk blir.
Her er nå, øyeblikket for konstant forflytting av punktet for evig tilstedeværelse.
Hva som blir, er hva som "er og er" i en evig forflytning av øyeblikket.
Evig singularitet er det punkt hvor øyeblikket til enhver tid befinner seg, hvor nå er enda spissere en oppfattet nå.
Veien ut i det store, er like stort som det lille i det aller minste.
Sykluser påbegynes og er tilstede, for så å fortsette i samme punkt videre og videre.
Tanketomling i en flott søndag, hvor bryggeriet Haand løftet undringen til nye mikroskopiske høyder.