Ifølge Hopi‐tradisjonen handler myten om det blå lyset om åndsskikkelsen Saquasohuh, kjent som Blue Star Kachina. Dette er en profetisk visjon av et himmelsk tegn som varsler slutten på den nåværende verden (den fjerde) og begynnelsen på den neste (den femte verden).
Mytens kjerne
Blue Star Kachina er en ånd som vil vise seg på himmelen som et sterkt blått lys eller en “blå stjerne”. Når dette skjer, skal det symbolisere “The Day of Purification” – dagen hvor jorden og menneskeheten renses for ondskap før en ny harmonisk tidsalder innledes. Det sies at når kachinaen danser offentlig og tar av seg masken foran uinnvidde, vil alle Hopi‐ritualer opphøre, og overgangen til den femte verden begynne.
Kosmologi og verdenssyklus
Ifølge Hopi‐kosmologi skapte skapervesenet Taiowa syv til ni verdener eller planeter for ulike livsformer. Menneskeheten har allerede levd gjennom tre, som hver ble ødelagt av menneskelig korrupsjon. Vår nåværende verden, den fjerde, er nær sin slutt, og Blue Star Kachina markerer overgangen til den femte.
Symbolikk og moderne tolkninger
Hopi‐eldre beskriver Blue Star Kachina som både et kosmisk og åndelig fenomen, ofte forbundet med Sirius‐stjernen i noen moderne tolkninger. Den fungerer som et varsel om at menneskeheten må vende tilbake til balanse og respekt for jorden. Myten ses i dag som et symbol på både destruksjon og fornyelse – en rituell overgang snarere enn en bokstavelig apokalypse.
Hopi-kosmologien ...
I Hopi-kosmologien består verdenshistorien av flere epoker, eller “verdener”, som menneskene har levd gjennom før vår nåværende (fjerde) verden. Hver verden ble til slutt ødelagt på grunn av ubalanse, ondskap eller glemsel av skapelsens plan. Slik beskrives de tre første verdener:
Første verden
Den første verden ble skapt av skaperånden Tawa (solens ånd). Her levde skapningene som insekter dypt under jorden, ulykkelige og i mørke. Spider Grandmother (Edderkoppenes bestemor, en sentral guddom) ledet dem til overflaten, men første verden ble til slutt ødelagt av ild fra både oven og under, fordi skapningene glemte takknemlighet og balanse. De gode ble reddet av Spider Grandmother, som førte dem i sikkerhet sammen med maurfolket før denne verden gikk under.
Andre verden
De overlevende steg opp fra maurens tunneler til den andre verden, hvor de tok skikkelse som dyr — ulver, bjørner og lignende. Heller ikke her lærte de ordentlig å leve i harmoni og begynte å utvise egenskaper som grådighet og aggresjon. Til slutt gikk denne verden også under, denne gangen ved is og kulde, og de rettskaffene ble atter ført i sikkerhet av Spider Grandmother.
Tredje verden
I den tredje verden ankom menneskene slik vi kjenner dem, og her lærte de ferdigheter som veving og keramikk av Spider Grandmother. De begynte å utvikle samfunn, men også her oppsto det konflikter, krig og fordervelse. Den tredje verden ble til slutt ødelagt av en stor flom, og kun de som fortsatt fulgte de åndelige lover, ble ledet til sikkerhet gjennom en åpning — sipapu — til den fjerde og nåværende verden.
Den fjerde verden
Den fjerde verden er vår nåværende tidsalder. Ifølge myten flyttet menneskene hit etter at den tredje verden ble ødelagt på grunn av korrupsjon og ondskap blant folkene. Overgangen skjedde via en åpning kalt "sipapu", ofte forbundet med Grand Canyon, og kun de med gode hjerter fikk bli med videre. I denne verden har menneskene fått lære om rett levemåte, respekt for naturen og balanse gjennom å følge hellige lover og ritualer.
Den femte verden
Den femte verden er profetisk – den har ennå ikke kommet, men skal begynne etter en stor renselse og overgang. Ifølge tradisjonen vil ulike tegn på jorden (som for eksempel “Blue Star Kachina”) signalisere at den fjerde verden snart tar slutt. Den femte verden beskrives som en tidsalder med fornyet visdom, moralsk balanse og harmoni mellom mennesker og natur. Hopi-profetiene lover at overgangen til denne verden vil skje når menneskeheten har lært de nødvendige leksjonene, og at kun de som lever i balanse og respekt vil gå videre.
Tegn
Hopi-profetiene forteller om mange tegn (som fremmed teknologi og sosiale endringer) som forvarsler verdensskiftet. Den “store renselsen” skal rense menneskene slik at de kan oppnå den femte verden.
Disse syklusene understreker Hopi-tradisjonens syn på nødvendigheten av balanse, takknemlighet og respekt for skaperen og naturen for å kunne leve videre i harmoni. Overgangen mellom hver verden skjer etter en periode med kaos og renselse, der de rettskaffene får fortsette.
De etterfølgende verdner
I Hopi-mytologi nevnes ofte “ni verdener” eller universer, men de fleste tradisjonelle skapelsesmyter og den systematiserte kosmologien som presenteres offentlig omtaler hovedsakelig de første fire (tidligere), den femte (vår aktuelle overgangsverden), og at det finnes ytterligere verdener skapt av guddommen Sotuknang på vegne av Tawa (Solånden). Den sjette, syvende, åttende og niende verden ble ifølge enkelte eldgamle og esoteriske fortellinger ikke gitt detaljerte beskrivelser for de vanlige Hopi, men forstås som separate universer eller nivåer av eksistens skapt for ulike livsformer og hensikter.
Kort om de høyere verdener
Den sjette verden anses som den neste eksistensformen etter at den femte verden (også beskrevet som den kommende tiden på jorden) er fullført, eventuelt for en annen kategori åndelige vesener, eller som en ny kosmisk epoke.
Den syvende, åttende og niende verden beskrives som videre stadier, hvor hver verden har sin egen form for liv, balanse og åndelig rolle, men mytene er langt mindre konkrete om dem. Ofte tolkes de som kosmiske sirkler eller “universer” skapt for å huse ulike livsformer, med en mulig progresjon mot et høyere eller mer åndelig eksistensnivå.
Disse er i hovedsak nevnt for å vise skapelsens omfattende plan, og er ikke direkte knyttet til menneskehetens fortelling slik de fire første verdener er.
Det finnes ingen offentlig tilgjengelig detaljert beskrivelse av hendelser, myter eller overganger knyttet til den sjette, syvende, åttende og niende verden i de mest vanlige Hopi-kilder. De forstås som en del av en større kosmologisk struktur for universet, og brukes mest til å fremheve skaperens storhet og syklisk natur.