Noen ord oppfattes som valgfrie å bruke slik eller sånn, men enkelte av disse valg er mer nyanserte og bedre i enkelte sammenhenger.
Overfor = Oppfattes av meg som noe rett fremfor meg.
Ovenfor = Oppfattes av meg som noe over meg fysiske eller på nivåer høyere enn hvor jeg befinner meg.
Naturen er full av rytmer som kan omgjøres og uttrykkes med tall, hvor observasjonen fremstår som fin, uten at det forstås at det er gjenklang i proposjonene som naturen presenteres i møtet med "det gylne snitt".
Forståelsen oppdages ved nærmere fokusering, hvor mønsteret i solsikkeblomsten oppdages som 21 spiraler som går med klokka og 34 spiraler som går mot klokka.
Systematisk innsamling av slike oppdagelser, gir en harmonisk forståelse når oppfattelsen finner svar på følelsen av noe naturlig flott som kan gjenkjennes.
0 1 1 2 3 5 8 13 21 34 55 89 144 233 377 610 987 ...
Fibonaccirekken framkommer ved å summere de to forrige leddene:
0 pluss 1 er lik 1,
1 pluss 1 er lik 2,
2 pluss 3 er lik 5,
3 pluss 5 er lik 8 ...
( 0+1=1, 1+1=2, 1+2=3, 2+3=5, 3+5=8 ...)
Leonardo Fibonacci også kjent som: Leonardo de Pisa født i Nord-Italia rundt 1170 og døde etter 1240, er den som har fått Fibonacci-tallene oppkalt etter seg, selv om han ikke var den første som oppdaget tallrekken, noe som er beskrevet tidligere av indiske matematikkere, hvor den indiske matematiker og forfatter Pingala født ca. 500 f.kr. gjorde de grunnleggende oppdagelser til det som senere ble kjent som Fibonaccirekken.
Siffrene i fibonaccitallrekken gjentas i et mønster:
- Det siste sifferet i fibonaccitallene gjentas for hver 60. gang.
- De to siste sifrene, gjentas for hver 300. gang.
- De tre siste sifrene, gjentas for hver 1 500. gang, for fire hver 15 000. gang, for fem hver 150 000. gang osv.
Det viser et mønster blant mønstrene i fibonaccitallene.
Fibonaccispiralen er spiralen som er satt sammen av sirkelbuer der radiene er et nytt fibonaccitall for hver 90. grad. Det vil si at vi tegner en spiral der vi starter med en halvsirkel med radius 1, deretter en kvart sirkelbue med radius 2 etterfulgt av en kvart bue med radius 3 og så videre.
"Botaniske spiraler" er for eksempel frøhodet i en solsikkeblomst, hvor en vil finne mange spiraler. Der det er sammenheng mellom spiraler og fibonaccitallene. Telles det antall spiraler i solsikkeblomsten vil det for eksempel være 21 spiraler som går med klokka og 34 som går mot. Antall botaniske spiraler med og mot klokka vil nesten alltid være nabo-fibonaccitall.
"Det gylne snitt" går tilbake til Pytagoras' tid, da enkelte proporsjoner ble oppfattet som som penere enn andre.
En størrelse som deles i to, slik at den største delen forholder seg til den minste slik hele størrelsen forholder seg til den største delen.
Da sies det at størrelsen er delt etter det gylne snitt.
Tallet phi er 1,618 033 988 75... som er det gylne snitt.
Inspirert av: https://www.nrk.no/video/fibonaccirekken---matematikk-i-naturen_105936