søndag 8. november 2015

“Jakten på lyset”

Et naturlig valgt prosjektet, i en tid hvor mørket kommer tydeligere frem og lyset blir mer som dekor og kulisser. Aktivitet som føles nødvendig for årstiden som nå er høst, hvor mørkt blir mørkere og savnet etter lys fremstår enda tydeligere.

Følg jakten her:

https://docs.google.com/document/d/1QmlL4uygOdahqKy2P6Hr0FQPywXqAeBdzX2FdrI-Cno/edit?usp=docslist_api

søndag 30. august 2015

Det evige vennskap oppstår på det åpne hav ...

Venner for livet uten å direkte måtte møtes igjen ...



Når naturen råder, ved oppdagelse av lunhet til natt og dag, en direkte åpenbaring av livet.

Alle forstår den enkle glede i de lette sjødager, kontrastfull råskap og tilhørende nødvendig innsats er fantastisk tilstede når havet viser seg frem og alvoret gjelder.

Grenser sprenges, selv om rammeverket er håndterbart, men de váre og forsiktige tanker som landjordens trygghet inneholder, må forseres og oppgavene må bare løses av oss tilstede. Kjente ofte på det utrygge i det trygge og innrømmer at den største gleden var best når det trygge dominerte.

Vennskapet som oppstår på det åpne hav er for alltid, selv om vi ikke skulle treffes igjen. Båndene som knyttes og den åpenbare samhørighet, er overveldende og skaper modig motivasjon, selv for de høyderedde og bølgeforsiktige.

Store deler av arbeidsoppgavene som deles, er fra 10 meter over dekket på skuta og opp til 30 meter. Mye skjer hengende utenfor skipsripa, med havet som underlag, der hvor gyngingen duver rått frem og tilbake.

De første turer inneholdt tanker om det var best å falle i vann eller på dekket, uten at disse tanker forstyrret mer en brøkdeler av tiden, da oppgavene er et felles forstått av "må få gjort".

Dynamikken i gruppa blir brukt for alt den er verd, noen grep ansvar på dekk, andre i mastene og seil ble satt og revet uavhengig av vind og bølgenes råskap.

Landkrabber ble sakte omgjort til sjøulker, når det meste av sjøsyke var ristet bort, så ble oppgavene utført med innlevelse og fryd. Alle deltok, selv så mye motstand en sjøsyk kropp vartet opp med og resultatet var fokus utenfor spy og kvalme, det var felles oppgaver som gjaldt.


Når vi møtte naturens råeste råskap på vårt seilas, så var vi så klare som vi kunne være, gynging og vind skremte bort alt av sykdomstegn og alle kjempet i sammen om brasene.

Kurs- og vindendringer kostet såre hender, svette kropper og stive muskler, tilstrekkelig mot når stegene bar opp stigen til storseil, stump, mers, bram og røyl i forre mast, stormast og kryssmast.

Det krever sitt av mannskapet å få et seil med tilhørende utstyr, både opp og ned, de ca. 1,5 tonnene som skal dit det kommanderes, er prisgitt vindens kraft og bølgers gang, samt råskapen i vår kraft.

Flere ganger hang vi med all kroppsvekt i tauverket uten å få rikket en eneste millimeter, fri-vaktene kom til unnsetning og bidro med den største selvfølgelighet og vi alle var igjen på rett kurs.

Under kyndig ledelse, så mestres det utenfor trodd mulig, da alle er klar over at oppgavene bare må løses. Når kommandoer gis, så inneholder disse en klarhet som er fortalt og en ubenhørlig tro på at vi kommer til å lykkes.

Det er deilig å mestre i sammen med dere, mine kjære medseilere og mannskap, mennesket oppdages i sin enkelhet og nattens nærhet blir raskt direkte naturlig.

Jeg elsker livet, naturens råskap, troen på at jeg kan mer enn trodd og disse fantastiske mennesker som jeg har delt havet med.

Vi er alle knyttet i sammen og ble det egentlig umiddelbart etter at vi gikk leideren ombord på vår kjære fullrigger Christian Radich.

Hvor mye vi lærer av å "kjempe" i sammen om å løse oppgaver og utfordringer, er noe jeg bærer med meg inn i tankesettet til livets skute, hvor vi alle seiler i sammen i takt med naturens variasjon.


Takk for nå mine nye venner for livet, for dere er alle med i den pulserende regionen, så lenge hjertet mitt slår og skulle vi møtes igjen, så vet jeg at fryd og livsglede igjen vil flomme inn over mitt indre landskap som en bølge av det evige vennskap som oppstår ute på det åpne hav.

Venner for livet uten å direkte måtte møtes igjen ...

tirsdag 16. juni 2015

Tre år går plutselig ...

Her skal du leve, er ordene som fremstår tydeligst, når skrittene svinger rundt byggene på Fløia.

Ord som ga mening, gir mening og som er meningen med tilværelsen her og nå - å leve - for alt annet er bare resultatet når livet er ferdig levd.

Dagen i dag, ble en flott luftetur opp langs ælva, en naturlig tur innom Fløia området og parken ble det, hvor jeg fortsatt kan høres latter og se alle de gode smilene. Plutselig kommer minner fra trekspill lyd i hagen der, som spres fra minnene om en uforglemmelig ettermiddag som var en gang, kjenner en takknemlig glede stråle på ny og smiler ørlittegran trist, men godt.

Når blikket løftes mot bygget som bades i den solfylte dag, så holdes den ene hånd opp, som solskjerming mot det skarpe lys og jeg lager bildet av konturen til en kjent skikkelse i vinduet, som har utsikt mot den idylliske parken på baksiden av huset, der rommet var.

Innbiller meg å se en Dachs ligge fornøyd i den ene armkroken, en mer langstrakt persisk mynde sittende overaskende stille ved den ene siden og en årvåken gjeterhund på den andre. Konturen av flere dyr kan sees så naturlig nære, før strålene fra solen blir for sterkt for øynene som har sperret seg mer og mer opp, for å forsøke og se enda mer.

Godt stemt, vandrer Tara og jeg videre med en god tristhet som blandes med realitetene og livets magi, finner det flotte elvelangs og ser vannet renne ubenhørlig videre og trykker det gode tett inn til hjerteregionen og kjenner varmen fra det opplevde og erfarte som fint, fra vårt.

Blå himmel og en pyntesky i ny og ne, fantastisk å bare kunne gå, se, føle, tenke, smile og le - Dette er en fin dag, eller hva sier du Tara? Stille bekreftende ser hun på meg og vi lunter videre med solen i ryggen.

Dagen skumrer over i en form for startende kveld og gleden i dagen får et snev av naturlig slumrende svakt mørke, noe som også er greit, da det gode forsterkes av å vite hvor skjørt og flott det levde egentlig er.

Det er godt å minnes, det er godt å leve - noe som er den overleverte arv fra våre tapre nære og kjære, som nå er plassert i hjertenes livspumpende varme i vårt levde.

Det er godt å minnes, det er godt å leve - Lev godt alle sammen, husk å smile !

søndag 31. mai 2015

Stille i stormen, men hvem sin storm ...

Definisjon "Stille sone", er ikke bestandig åpenbar.
Tegn med en mobil som har rød strek, er forholdsvis uttrykksfull, men ikke presist.
Er det ikke lov å motta og utføre samtaller, hva med tekstmeldinger og hvordan mottas digitalt lesing av e-bøker på det tidligere nevnte apparatur med strek over?
Noe utydelighet som føyes inn i rekkene av hva ordene "Quiet zone" egentlig inkluderer.
Kan ikke et forkjølet individ plassere legemet sitt i en slik tilstand, pga potensielt hosteforstyrrende aktivitet og er medbrakt håndduk å anses som er støyredskap.
Hvor går grensen til stemmevolum, ikke høyere enn taleinformasjon eller lukkesystemers meldesignal?
Noe opp til enhver, men hva vil opp til enhver si. Dagsform for toleranse, naturlig grinebitteri eller bare selvutnevnt sheriff etter eget fortolket.
Fantastisk avslørende for hvem som bare ønsker å utøve, når mobilen kimer i vilden sky fra samme individ som ønsker å regulere omgivelsen. Noen har regler for andre som ikke inkluderer en selv, fantastisk grunn personlighet, som avslører vondt i det indre.
Når det vonde i egen sfære tar overhånd, så oppdages dette ikke før munnen har reagert på ukontrollerte mekanismer, som døyver egen utfordring, ved å stikke fingeren inn i siden på individet som defineres som årsak. I en form for selvjustis i en vigilante fremtoning, blir utagerende handling medisin for egen uforstand.
Tilbake til tydeligheten i det oppfattede, Hvor mye sier et skilt, så mye som kulturen tillater og hvor romslig det naturlig er å ivareta omgivelsen til andre.
En direkte og allment forstått utøvelse, er fantastisk vanskelig. Spesielt i et sammenblandet  samfunn, men når kun etnisk norske er samlet i sonen, så overrasket mitt sinn av hvor komplekst sammenblandet det hele egentlig er. For noen mennesker er flerkulturelt innstilt og distansert fra gammel toleransen.
Så godt å se, men så fortvilenes å skjønne, at verden har mange lysår å gå føre tolleranse er oppnådd, uavhengig av personlig utfordring.
Neste gang jeg igjen befinner meg i stille sonen, så vil jeg igjen prate lavt, ikke snakke i mobil, ei heller la den ringe forstyrrende. Jeg kommer fortsatt til å lese e-bøker og svare SMS'er i det stille, selv om dette utfordrer signalet som skiltet gir.
Jeg kommer til å tillate meg å leve i en form for harmoni med omgivelsen og så har omgivelsen rett til å korrigere meg, om det forstyrrer den indre ro.
Så deilig å være et individ, så deilig å være tilstede i sammen og jammen er det morsomt å oppdage andre sine tydelige problemer. Kanskje verden blir bedre om vi snakker om problemene og ikke tilslørte utfordringer.

mandag 25. mai 2015

"Finca Papi" : Son Sala - Å leve livet

Mallorca viser seg fra en sjarmerende side, på "Finca Papir", midt mellom Cas Concos og Felanitx.



Plassen her Son Sala, som fritt har blitt oversatt til å leve livet, er kledelig for "Finca Papi"(Pappas gård).



Øy livet består av sjarmerende naturlige gårdslyd og fuglekvitter, som gir livet et smilende start når natt blir til dag.



Når livet langs det gigantiske svømmebassenget er håndtert og valget er selvgrillet fritt valgt kjøtt eller en spasertur sørover til Cas Concos (25 minutters gange) eller nordover til Felanitx (35 minutters gange).

lørdag 28. februar 2015

Stjernene er blant oss ...

... hverdagshelter og legender, et annet navn på miljøers viktigste brikker, nemlig deg og meg ...


Egentlig en betraktning om livet som en reise med Rock'n'Roll; det enkle, brutale og ærlige perspektiv, en "Fingerspitzengefühl" på hvor rockeren i oss alle bor og reiser.

Rock er en sjanger av populærmusikk som oppsto som rock and roll i 1950-tallets Amerika og utviklet seg til en rekke ulike stiler.


Rocker, an individual or band that performs rock music.


Rock and roll eller Rock 'n' roll, er betegnelsen på en musikalsk stil av amerikansk opprinnelse. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet.


«Livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller symbolsk om den menneskelige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til døden.






Forord



For å se reisen i livet, så trengs det en påminnelse om hva som nå er innholdet i begrepet som påvirker kraften i uttrykket "Rock'n'Roll".


Definisjoner



Rock er en sjanger av populærmusikk som oppsto som rock and roll i 1950-tallets Amerika og utviklet seg til en rekke ulike stiler i på 1960-tallet og senere, spesielt i Storbritannia og USA. Det har sine røtter i 40- og 1950-tallets rock and roll og rockabilly, som igjen var sterkt påvirket av rhythm and blues og country. Rock var også sterkt påvirket av en rekke andre sjangre som blues og folkemusikk, og en del påvirkning fra jazz, klassisk og andre musikalske kilder.

Rocker
  • Rocker, an individual or band that performs rock music.
  • Rocker, a generic term for outlaw motorcycle club style motorcyclists in Germany
  • Rocker (subculture), a British subculture originating in the 1950s/1960s.
  • Barbie and the Rockers (branded in Europe as Barbie and the Rock Stars), a doll line made by Mattel.
  • Pocket Rockers, a brand of music player produced by Fisher-Price.
  • Rocker (laboratory), a device used for mixing applications.
  • Rocker arm, part of a 4-stroke engine.
  • Rocker panel, the body section of a vehicle below the door openings.
  • Rocker, a cradle mechanism formerly used in placer mining.
  • Rocker, a metal tool with small teeth used in mezzotint printmaking.
  • Rocker, a nautical term for change in curvature of a kayak hull (or canoe hull) over its length.
  • Rocker, a rocking chair or one of the curved bands which support it.
  • Rocker, the top and bottom parts of a "backpatch" or "colors" often worn by a member of a motorcycle club.

Rock and roll eller Rock 'n' roll, er betegnelsen på en musikalsk stil av amerikansk opprinnelse. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet.


Rock and roll brukes også i utvidet forstand som betegnelsen på en populærkulturell stilart som benytter seg av bestemte symboler. Disse symbolene er blant annet musikk, men også bestemte frisyrer, bestemte klær og bestemte gjenstander som møbler eller biler. De fleste av disse symbolene oppfattes som typiske for den siste halvdelen av 1950-årene. I kunsten og kulturen har rock and roll som stilart ofte vært knyttet til fortellinger om ungdom, pubertet og opprør. Rock and roll blir på denne måten ofte forstått som ungdomskultur produsert for de store barnekullene som ble født i den vestlige verden i årene etter annen verdenskrig.

Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.


Liv er knyttet til komplekse kjemiske strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til omgivelsene. I og med at vi bare kjenner til livsformer på jorden, og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg.

Det eksisterer ingen enkeltfaktor som definerer alt liv. De fleste definisjoner er en samling av flere kriterier.


Ordet «livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller symbolsk om den menneskelige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til døden.


Definisjoner hentet fra wikipedia, februar 2015.

Hvor er hva



Som liten, stor og større, så har jeg vandret i et landskap som har forandret seg. Venner har blitt nye og kjente har blitt annerledes enn før og tankene har ubevisst vridd og forandret seg i takt med situasjonen som har gitt forskjellig erfaring.


Enkelte ting er sterkt mèd, når tankene trekker minnene frem og igjen er venner like sterkt tilstede og like levende nære som den gang da.


Det samme gjelder ørenes forledende oppmerksomhet, når P4 sin numment hitt pregede fylde i luften og eter stilner og reisverket vekkes opp fra urbunnen og alt er levende tilbake i rett form - Når musikk med røtter fra det kjente igjen er tilstede, så blir kraften like stor og gleden større.


Det ærlige og rå treffer og vekker frem mye av det glemte, som om det var like nære som den gang da, det er Rock and Roll og livets sanne natur.

Første oppsummerende tanke



Rocken har påvirket samtlige av oss som nå lever her og nå, om det rytmiske gjenkjennes umiddelbart, så har det på en måte sammenblandet seg med det atferds genetiske, noe som gjør følelsen, driven og kraften kjent, selv om det kun er ubevisste fot rykninger i det stille.


En sterk benektelse, en lojal dedikert anerkjennelse eller en forvillet hverken eller holdning, har til felles at de har et forhold til rock og roll, som en levende her og nå.

Rockeren bor



Som reisen i samfunnslagene etterlater forståelse og aksept, blir trappetrinnene i livet som oftest tatt ett etter ett og sjeldent om igjen. Noe som gir en underliggende forståelse av å akseptere og se på ting som noe som har vært.


En enveis billett til en komplett samfunnsborger, hvor endring har mest fokus, men hvor naturen gir naturlige åpninger for følelser og utløp for fellesskaps trang.


Rock og rull er der hvor sinn og praktisk tilnærming møtes, der hvor livet bor.

Reiser Rockeren



Som en oppdagelse, så en nytelse, for så å gå inn i selvfølgelighetens noe ufokuserte vugge, så kommer det alltid en tid hvor den første oppdagelse igjen oppdages og oppleves som livets glede og savnet er fylt.


Reist og igjen oppdaget, en sirkel som sluttes og som aldri igjen brytes, for livet er dermed mer her og nå.

Hvor er Rockeren



Det avansert komplekse i samfunnet er skapt vanskelig for å ta bort almen enkel oversikten, et verktøy for makt, balanse og oversikt for den "klikken" som har etablert systemer i bunnen for etablering av forståelse og annerkjennelse av det som er etablert.


"Hordenes arena", der spørsmål er kanalisert til fremførelser som stimulerer og ikke truer annet enn en sakte glidning i det felles anerkjent forståtte.


Som en maskert fremtoning, så rives "Clark Kent" dressen av og Rockeren er  igjen på plass for å kjenne og bekrefte livets eksistens.

"Lost and found"



Hva er det jeg kjenner, hva er det jeg ser, når gleden føles intens god. Ikke det komplekse, ikke det aller enkleste, men noe i mellom der.


Noe som har blitt borte underveis, undertrykket av annet fokusert, men som en gnagende følelse av savn av noe som er helt selvfølgelig og dermed vanskelig å oppdage.


Hvor lett forstått det forsvunene er, kommer helt an på hvor oppslukende stegene på vei bort fra har vært.


Desto større er gjensynsgleden, når det som har vært borte gjenkjennes som funnet.

Skolert til kontroll



Tillært nummenhet, er veien frem, frem og frem, for alt av skolering har med kontroll av retning å gjøre.


Overlevering av erfart, er den sanne måte å videreføre en arv uten selviske overdimensjonerte farger, som har underliggende styrende tanker.


Så deilig å la det kreativt forløsende, fremstå som fattigt, men rikt. Så deilig å kunne møte 365 glade dager og ikke omgjøre disse dager til kun en månedlig fest, alvorlig fattigt å bare gledes over 12 lønninger i måneden og la de øvrige 353 dager falle inn i skyggelandet av månedlig tildeling.

Urinstinktive verdier



Mekanismer som gjenkjennes når det føles, samhold, eksistens og anerkjennelse, så vekkes en kontakt med en selv og andre.


Hvor den indre rytme er skapt, ikke godt å si, men gjenkjennelsen oppstår når det assosieres og kjennes som naturlig glede.


Gjenklangen fra opphavet er nære, når eksplosjonen av indre anerkjennelse av glede gjenkjennes i andre sitt agerende, en hodeløs frakoblet bekreftelse om at det naturlige har mer enn det tilgjorte.


Hva som gjør at en fot blir bekreftende på andre føtter som bare må gjøre swt som naturen påkaller, når hodet fylles av Rock and Roll.

Barnet i oss



Ansvarsløse timer, bekrefter at barnet i oss fortsatt finnes, nesten en foraktende mine å kjenne bre seg i det politisk analytiske ansiktet som tegnes som en "guidline" for voksenopplæringen som ligger til grunn.


Hvor mye smil er det lov å kriminalisere: Null!


Selv om følelsen stikker innom, når gleden i sammen er i ferd med å toppe nivåer. For det er barnet som gir nærhet til opphavet og ikke gyngestolen og en kommende tilværelse.

I bobla



Miljøets selvforherligende anerkjennelse, noe som etablerer en tro og vågalhet om å erobre verden, uhemmet av realitet og det å orienterte kraften fremover som en ustyrlig bølge, som vrir og vender på inntrykket som forvaltes, adopterer og forkaster.


Verden utenfor oppfattes liten og verden på innsiden stor, i dette perspektiv befinner menneskene seg og de kommuniserer og forstår hverandres forskjeller og lager rom for å forstå, selv om enighet er noe som ikke direkte må erverves.


I et mindre omfang, er det ikke behov for å ekskludere, noe som snus og vendes på når markedskreftene blandes inn og ærligheten i det fremførte har skjulte mekanismer, da må det kunstneriske bare være av over kvalitet for å møte toleranse.

En øde øy



Når livets vandring i største andel, består av ørkenvandring, så er behovet for å finne en oase, en nødvendighet for å ikke innlemmes i diagnoser og andre undertrykte dårlige flyter.


Disse grønne flekker av nødvendig velvære, er som pusteøvelser: Husk å puste med maven, trekk luften helt inn. Ikke la korte pustefrekvenser kompensere for livsflyt eller hektisk fokus.

Ytterpunkter av det anerkjente



For å føle en nødvendig tilfredsstillelse, så må rebellen i oss alle til tider mates. Villdyrets arena må besøkes og det utagerende må få et akseptert sted å vise seg frem.


Alle samfunner og grupper har en selv-realiserede kraft, for å skape et bilde som ytterligere flere ser og innser - Da lever Rock'n'Roll i beste velgående.


Dynamikk i det lille som fungerer oversiktlig bedre og enklere, som målrettet og ikke det sammenblandede overordnede mekaniske


Identifisering av det ur-enkle, det å dele og mene noe om det forståtte, gir ofte perspektiver som krysser det etablerte.


Dermed etableres anerkjente arenaer for uttrykk, som dytter grenser og forståelse.

Fingerspitzengefühlen



Når mange nok får summetonen og virkeligheten fremstår som den er, så undres det over massive medisineringer på bekostning av profitt hos de farmasøytiske selskaper som oppfyller styrende retning å vendinger.


Når den varme økonomien rotfestes, så oppdages mennesket og ressursen som skal bære arven videre.


Her snakker vi om å høre vår tids "Rock'n'Roll".

Det er ikke over før det er over



"And so the story stil goes on" .... Hvorfor mon tro, på samme måte som Wolfgang Amadeus Mozart var sin tids rocker, så har vår tid sine gjenkjente og på en måte er det uttrykket til kant trykkerne, som driver grensene utover, med de samme kreftene som universet utvides med.


Samtidig med å forankre det barnlige som gjemmes bort under dress og arbeidsuniformer, så er det nærhet i det store på en forståelig måte, når staffasjen er fjernet fra det avanserte og det tilstrekkelige enkle kommer frem.


Den konstante drivende etter å presse det etablerte i en oppvåknende retning, hvor tromme "beatens" gjenklang finner bosted i det fremtidige uttrykket. Som en stille storm, overøses samfunnet med kraften, selv om den ligger under den glatte overflate.


Som en tsunami, vil de sanne verdier reise seg og skylle inn over oss alle. Det viktige er å gjenkjenne når ferden kommer inn på grunnere dybder og kraften reiser seg for å omfavne og forvalte et nytt nullpunkt.


Rock'n'Roll er livets tone og retningen på vår ferd - Rock vel min venn - Jan-Erik.