mandag 24. august 2020

Hvor starter egentlig sirkelen og hvor ender den - dette blir min vandring i årstidenes forskjeller, hvor betraktende tanker dukker opp om sammenheng og forskjell.

Bildene forsøker å formidle sitt, hvor tanken om hva som sees er tenkt etablert som din egen opplevelse og tolkning, hvor mitt så blir ditt.

Dette møtet er ment som en indre dialog om tanker rundt det som er fanget i øyeblikket, hvor eget inntrykk blir en indre diskusjon og tolkning av ideene om hva som vises.

Velkommen til samtalen og lykke til med dialogen, her treffes dine og mine inntrykk i egne sfærer av forstått.

våren kommer - mars, april, mai

Musikkforslag: Artist - The Hu med album “The Gereg”.

Vår og vekst er de umiddelbare tanker, knyttet til perioden hvor mørket har preget og hvor ethvert skimt av solstråler oppleves som bekreftelser på mer av det spirende.

spirende underlag

https://photos.app.goo.gl/TmhNh8wSpjdnKmaQ7

Tanker da: Fornyelse og gjenkjente farger som gult, lilla og grønt.

Tanker nå: Urban leting etter hestehov, kan lede oppmerksomhet over på annen flora.

vårhimmelen gjenspeiles

https://photos.app.goo.gl/wqjNJK1FQSSXf3A18

Tanker da: Varmere farger har begynt å prege horisonten.

Tanker nå: Forandringen har kommet på alle plan, komplett og tydelige tegn på endring.

trær har farget bekledning

https://photos.app.goo.gl/fpA2LiMykU4vHG5m7

Tanker da: Blader og blomster preger nå det meste.

Tanker nå: Hvor annerledes de langstrakte pinner ser ut, når naturens klær er kommet på.

grønt dekke

https://photos.app.goo.gl/smn5MPULKP96VbQu7

Tanker da: Grønnere og grønnere er veien frem.

Tanker nå: Stegene og tankene er naturlig lettere, med utsikt mot etablerende frodighet.

sommeren forblir - juni, juli, august

Musikkforslag: Artist - Malcolm McLaren med album “Waltz Darling”.

Sommer er perioden som fyller på med lagre av farger, kraft og energi, masser av øyeblikk som både er annerledes og like de andre årstider.

farger og mønstre

https://photos.app.goo.gl/3AT8j8R1h9dgfhbF7

Utstrakte linjer følges, hvor farger preger ferden - noe som alltid fører med seg fryd og glede.

sprakende farger

https://photos.app.goo.gl/LpibxfpXJPhauNEN7

Lag på lag av fine farger, gir fornemmelsen av uendelig mye nydelig - sommeren er god.

gulaktig eksplosjon

https://photos.app.goo.gl/hbBgP3wwHznr5zX96

Solstrålene skaper magiske treffpunkter, hvor forandring skjer - fantastisk farget glede.

sommerfugl på oppdrag

https://photos.app.goo.gl/A8LydpdJA3HPNSne9

Harmonien er enkel å forstå, når avhengigheten er åpenbar - små og store gleder.

høsten har kommet - september, oktober, november

Musikkforslag: Artist - Ambryell med album “Embryon”.

Hver gang sykluser setter kurs for perioder med nedtoning av farger, oppstår magisk forvandling og det som har vært vil fremstå som helt nytt.

fargetoner i høsten

(https://photos.app.goo.gl/kCujp2GxwhMdMT148)

Tankene da: Skygger fra en lavere sol, ga følelsen av møtet mellom alle elementer:

Lyseblå himmel, brungrå jord, mørkeblått vannspeil og ild fargede buskvekster.

Tankene nå: Farger spraker i andre sjatteringer, et visuelt krydder som fyller på mengder av inntrykk som er med inn i den mer sorte og hvite periode.

naken høyreist

(https://photos.app.goo.gl/aronfJgMrTDf1azS7)

Tanker da: Overgangen avkler nakent og viser frem hva som befinner seg under og tilbake står langstrakte linjer som tilsynelatende har transformert til neste steg.

Tanker nå: Solens nådeløse ferd, går lavere og lavere og lyser opp en nakenhet som stålsette tankene, ved å samle på de strålende gode følelser av forvandling.

synlig kontrast

(https://photos.app.goo.gl/dCGao649BpbqSjWW7)

Tanker da: Skarpe kanter med forståelse av skillene mellom hva som har vært, skal komme og skje igjen.

Tanker nå: Farge som ebber ut og blir mer og mer jordfarget, en naturlig overgang som hører til alle høster for mitt gjenkjennende.

tilslørt mørke

(https://photos.app.goo.gl/g43jQwyjA7NEhdWC6)

Tanker da: Forvandling kommer gradvis, med kompenserende tiltak for å holde liv i lyset.

Tanker nå: Høstkos som assosieres med tid inne, en form for isolasjon i påvente av lysere omgivelser.

vinteren er her - desember, januar, februar

Musikkforslag: Artist - Heilung med album “Lifa”.

Den hvite sesongen er nå kommet og høstens mørke er vanligvis byttet ut med lysere omgivelser, dermed blir den kalde tiden ikke opplevd fullt så kald.

snø som pynter

(https://photos.app.goo.gl/nLAyrdMuhjuvBKk56)

Snø som slører til fremtoningen, hvor omgivelsene bekles i tendenser av noe kjent annerledes.

Hvitere, gråere og mørkere er hva som skaper kontrast mellom det bekmørke og vinterhvite teppet.

Variasjon er alternativ som dagene kan varte opp med, plutselig hvitt kommer like fort som det blir borte.

gråere og mørkere før det lysner

(https://photos.app.goo.gl/B1mSmTqCZxqowNvv6)

Lysere perioder oppfattes sterkere i de mørkeste perioder, sparte tanker lyser opp og farger landskapet inne i hodet.

Solens vandring mot den mørkeste stund, påvirker alt og alle.

Mørket er den andre siden av det lyse og det som faktisk gir liv til hverandre.

sterkt opplyst

(https://photos.app.goo.gl/HNqMGWf1rBb5jrn89)

Himmelblått og sterkt opplyste omgivelser, gir trærne former som strekkende hender.

Magiskt farget blå himmel, er annerledes enn snøfylte skyer, som har mer dempende effekt.

Uavhengig av tiden på året, så viser en skyfri himmel frem en blå framtoningen.

farger i det fargeløse

(https://photos.app.goo.gl/ZZTyifgiTmcrEE2a8)

Horisonter som preges av tendenser av pastell, er dager som serverer mer og mer lys.

Refleksjonen i isen og på bakken, speiler forsiktig hva himmelen viser.

Is og snø, en kombinasjon som vises i sammen eller hver for seg ….

etterord - avgårde sammen

En ende er alltid begynnelsen på nytt, hvor fortsettelse er ferden videre.

Høstdagen som startet tankerekken, var starten i en allerede pågående syklus.

Ringens begynnelse er like mye her som der, hvor ditt opplevd er like reelt som mitt.

La sykluser fortsette med nye inntrykk, hvor neste møte av noe tilsvarende oppdages som mer av både ditt og mitt.

- Lev vel min venn, alt landskap vil utvikles evig.

God reise, hilsen Jan-Erik

Prosjektet startet høsten 2019 og syklusen ble avrundet sommeren 2020.

søndag 23. august 2020

De levende døde av vår tid …

Naturlige sykluser er i utakt med flere digitale arenaer, døde mennesker fortsetter tilsynelatende livet på sosiale medier etter bortgang.

https://pixabay.com/

Meldinger og innkalling til periodiske og årlige kontroller, fortsetter å komme på de avslåtte mobiltelefoner.

I postkassen kommer det brev som bekrefter at registrene ennå oppfatter det tidligere levde som levende og digital post flyter som før.

På den andre siden av det belastende, så kommer det fortsatt inn lønn og avkastning fra aksjer, samt renter som fortsetter og fortsetter.

Hvor død er individer, først fysisk og så mer og mer akseptert borte fra registere og lister, for så å være gjenværende i søketreff og forlatte digitale plasser.

Det å rydde i et dødsbo, er en prosess som gjør vondt og samtidig godt. En tid for gjennomgang og ettertenksomhet, åpenbaring av perspektiver og veiing av livets kvaliteter og mening.

Når den digitale rengjøringen skal påbegynnes, så er det ikke fullt så enkelt å løfte på digitale pappesker og sekker. Først må etterlatenskapene bli funnet, så kan avmelding påbegynnes, for å sikre en digital hvile.

lørdag 22. august 2020

Multi konsumpsjon et personlig tapsprosjekt …

Det å være effektiv og systematisk i flere lag, har sin egenskap og utfordring.

https://pixabay.com/

Aktiviteter som dedikerer brøkdeler av fokus, har påvirkning på opplevelsen og fremstår fort som noe halvhjertet eller mer som delhjertet.

I min gamle verden, så er fullhjertet innsats og helhjertede forsøk, det som forventes og virkelig prissettes, selv om utfallet blir med forsøket eller som full suksess.

Alle sideprosjekter som ikke bidrar til utøvelsen, har ingen verdi og må i anstendighetens navn ikke blandes inn i forventet prestert.

Gjennomføring har alltid kjempet mot målbildet, en kamp mellom gammelmodige krefter om å holde fokus og balansere naturlig latskap.

I den nye tiden har tidsånden blåst inn flere faktorer, hvor selvrealisering plutselig har en naturlig plass og hvor andre tilhørende aktiviteter derfor følger med, hvor øyeblikkene av minner tar plass og situasjoner som fremmer eget tenkt høynet status i flokken, er en refleks som fremstår helt nødvendig.

Tildelt oppgave har dermed sin plass i verdikjeden og kommer tidvis i konflikt med selvrealiserende aktiviteter, noe som trekker årvåkenhet mot både dedikert oppgave og drømt forstått.

Som et tenkt eksempel kan alle og enhver la seg gledes av fem separate øyeblikk, hvor avstanden mellom opplevelsene varierer. Ved å fylle dagen med det glade, godt smurt utover dagen, så vil gledene gli inn i hverandre og ettertenksomheten kan forvalte en rolig og balansert tankerekke.

Hastes det med å få med seg de samme fem øyeblikker innenfor komprimert tid, så vil det oppstå en kamp om oppmerksomheten og oppdagelsen av detaljene kan fort blandes inn i hverandre og verdifulle fragmenter uteblir fra minnene som kunne vært med inn i resten av dagen.

Omgjørelse av opplevd til nedskalerte hendelser, er et personlig tap og bortkastet fokus, noe som etterlater en følelse av sliten tomhet, hvor en kjenner på å bare ha kommet på andre siden av det opplevde, istedenfor å ta med innholdet som en vedvarende god effekt.

Forutinntatte forventninger kan også hemme floraen i det som skjer, dermed kan forberedt opplevd minske verdien av hva som egentlig skjer.

Det å være tilstede i øyeblikket, handler om å oppleve øyeblikket.

Hva øyeblikket inneholder, avhenger av kapasiteten for det opplevde og omgivelsene sin interaksjon, samt verdien av tilstedeværelse og alle elementer som kan forsterke oppdagelsen av her og nå.

Fravær av andre sin positive påvirkning, er en direkte indikasjon på utilstrekkelig deltakelse i egen innsats i prosjektet menneskeheten.

lørdag 1. august 2020

Lykkedreperne - Veien blir til mens føttene tramper avsted på jakt, sporene er markant tydelig og et døyvende driv sørger for videre ferd fremover på ubevisst vonde føtter.

Del III (veien blir til med føtter som setter avtrykk):

De silkemyke stegene har underveis sakte blitt mer robuste, bit for bit og med periodiske gigant klyv herdes flaten som tråkkes ned, smil kjempes frem fra naturlige reflekser.

https://pixabay.com/

Stolt skotter øynene tilbake på sporene som ikke lenger er,

med glemsel som nødvendig verktøy for håndtering av vemmelsen i minner fra de numne tilbakelagte steg.

Oppdagelsen av omgjort glemt i en mer forkrøplet og forvrengt fremtoning, vises med en forventet innpakning av andre glemte steg, hvor hva som bare var, nå er blitt masse fragmenter av konsentrert forvirring.

Henter frem kraften som våger å se på hva som virkelig har vært og kjenner et modig smil bre seg innvendig.

Generasjonen som igjen bygger opp det som har vært revet ned, hvor det karres og legges til rette for kommende eksemplarer av arten. Enhver kan overlevere gode forutsetninger som prissettes eller ei, som en stafettpinne hvor det alltid forventes levert bedre enn mottatt.

De som forvaltet ideen bak det som lå i å bygge opp, ga konturer til et furet ansikt, så kom den generasjonen som er øvd opp til å finne flyten i laget som stables oppå grunnmuren fra generasjoner før.

Canapé generasjonen, et produkt av godt ment, basert på opplevde bedre tider enn nært gjenfortalt. Der hvor de sofistikerte tanker fant rotfeste i en tilværelse av svømmende underlag, hvor utagerende overfladiske verdier ble etablert ved å kombinere eget forgodtbefinnende og eksperimentelle løse rammer for fremtidens håpefulle.

Dessertgenerasjonen sin frem ferdsel som svimle individer, med roterte tanker i motfase og tillært realitet som det selvfølgelige og hvor rammeverket var behagelig støtte til de vaklende utviklingssteg. Når lag på lag bare stables over og over, så peker pilene mot himmelen og blikket løftes mer og mer, som en giraff vaier hodet i tynn luft, så konstateres det avstand til fotfeste. Utvikling blinder all enkel lyst, for hverdagsfest blir det vanlige, selv når dagene pusles sammen uten biter som passer sammen.

Realitetens lurte generasjonen, er ungdom som vokser opp i sus og dus, men hvor den videre ferd er som en uferdig bro, over et av livets dype juv.

Fra fugleperspektiv ser det ut til at opphavets nærhet er nærmere enn noen liker å være klar over, til og med uten bjellesauen, så "rauser" sau på sau ned i juvet, ut forbi der den uferdige broen ender i tomme luften.

Kraften i nytt forstått, er hva som bringer påkledde individer fremover og hvor ungdomsopprør skaper friskhet til det kommende.

Dagros har det så fint og tar imot det som er tilrettelagt, når maveluka åpnes for å tilsette fordrøynings mirakel, hvor hånden som ikke direkte stikkes inn gjennom luka tilfører riktig mengde og funksjonalitet - så håndteres det som skal fordøyes, uten å bruke det vanlige maskineriet.

... mitt korstog for håpefulle smilende munnviker fortsetter i den siste delen også …