Det å være effektiv og systematisk i flere lag, har sin egenskap og utfordring.
https://pixabay.com/
Aktiviteter som dedikerer brøkdeler av fokus, har påvirkning på opplevelsen og fremstår fort som noe halvhjertet eller mer som delhjertet.
I min gamle verden, så er fullhjertet innsats og helhjertede forsøk, det som forventes og virkelig prissettes, selv om utfallet blir med forsøket eller som full suksess.
Alle sideprosjekter som ikke bidrar til utøvelsen, har ingen verdi og må i anstendighetens navn ikke blandes inn i forventet prestert.
Gjennomføring har alltid kjempet mot målbildet, en kamp mellom gammelmodige krefter om å holde fokus og balansere naturlig latskap.
I den nye tiden har tidsånden blåst inn flere faktorer, hvor selvrealisering plutselig har en naturlig plass og hvor andre tilhørende aktiviteter derfor følger med, hvor øyeblikkene av minner tar plass og situasjoner som fremmer eget tenkt høynet status i flokken, er en refleks som fremstår helt nødvendig.
Tildelt oppgave har dermed sin plass i verdikjeden og kommer tidvis i konflikt med selvrealiserende aktiviteter, noe som trekker årvåkenhet mot både dedikert oppgave og drømt forstått.
Som et tenkt eksempel kan alle og enhver la seg gledes av fem separate øyeblikk, hvor avstanden mellom opplevelsene varierer. Ved å fylle dagen med det glade, godt smurt utover dagen, så vil gledene gli inn i hverandre og ettertenksomheten kan forvalte en rolig og balansert tankerekke.
Hastes det med å få med seg de samme fem øyeblikker innenfor komprimert tid, så vil det oppstå en kamp om oppmerksomheten og oppdagelsen av detaljene kan fort blandes inn i hverandre og verdifulle fragmenter uteblir fra minnene som kunne vært med inn i resten av dagen.
Omgjørelse av opplevd til nedskalerte hendelser, er et personlig tap og bortkastet fokus, noe som etterlater en følelse av sliten tomhet, hvor en kjenner på å bare ha kommet på andre siden av det opplevde, istedenfor å ta med innholdet som en vedvarende god effekt.
Forutinntatte forventninger kan også hemme floraen i det som skjer, dermed kan forberedt opplevd minske verdien av hva som egentlig skjer.
Det å være tilstede i øyeblikket, handler om å oppleve øyeblikket.
Hva øyeblikket inneholder, avhenger av kapasiteten for det opplevde og omgivelsene sin interaksjon, samt verdien av tilstedeværelse og alle elementer som kan forsterke oppdagelsen av her og nå.
Fravær av andre sin positive påvirkning, er en direkte indikasjon på utilstrekkelig deltakelse i egen innsats i prosjektet menneskeheten.