Nostredamus sine oppfylte spådommer ...

Den franske legen og astrologen Michel de Nostredame (Nostradamus) ga ut verket "Les Prophéties" i 1555. Boken består av nesten tusen poetiske firelinjers vers (quatrains) skrevet på en blanding av fransk, latin, gresk og provençalsk.

Tekstene er bevisst kryptiske, fulle av metaforer, anagrammer og vage tidsangivelser.

Det mest kjente:

Henrik IIs død (1559)

Vers (Senturie 1, kvadren 35): Omtaler «den unge løven» som overvinner «den eldre» på slagmarken i en enkeltduell, hvor han «stikker ut øynene gjennom et gyllent bur» og påfører ham en grusom død.

Tolkning: Kong Henrik II av Frankrike døde i en ridderturnering mot Gabriel de Montgomery (som var yngre). En lansespiss splintret, trengte gjennom kongens forgylte visir og inn i øyet/hjernen. Dette er spådommen som etablerte Nostradamus' rykte mens han levde.

Bybrannen i London (1666)

Vers (Senturie 2, kvadren 51): Nevner at «de rettferdiges blod vil bli krevd i London, brent av ild i tjuetre pluss seks» (vingt trois les six, ofte tolket som 20 × 3 + 6 = 66, altså 1666).

Tolkning: Den store bybrannen i London la mesteparten av middelalderbyen i aske i september 1666.

Den franske revolusjon (1789)

Vers (flere spredte vers): Nostradamus beskriver at folket reiser seg mot presteskapet og adelen, og at konger settes i fengsel.

Tolkning: Han omtaler en konge som flykter om natten gjennom skogen i Varennes («la forêt de Varennes»), noe som sammenfaller med da Ludvig XVI og Marie Antoinette ble arrestert under fluktforsøket i Varennes i 1791.

Adolf Hitlers vekst (1930-tallet)

Vers (Senturie 2, kvadren 24): «Fra dypet av Vest-Europa vil et lite barn bli født av fattige folk, han som ved sin tunge vil forføre en stor flokk; hans berømmelse vil vokse mot riket i øst.» I samme vers nevnes at beistene vil krysse elven «Hister».

Tolkning: Mange tolket «Hister» som et nesten perfekt anagram for Hitler. Historikere påpeker imidlertid at *Hister* var det klassiske romerske navnet på elven Donau (Danubius), et geografisk område Nostradamus ofte refererte til.

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki (1945)

Vers (Senturie 2, kvadren 6): Beskriver «nær portene og innenfor to byer» at det skal komme «svøper som aldri tidligere er sett: hunger innenfor pest, mennesker fordrevet av stål, gråt til den store udødelige Gud for lindring».

Tolkning: Dette knyttes hyppig til ødeleggelsene og strålesyken i Hiroshima og Nagasaki.

Attentatene på John F. Kennedy og Robert F. Kennedy

Vers (Senturie 1, kvadren 26): Nevner «den store mannen truffet om dagen av et lyn, en ond dåd forutsett av en anmodning; en annen faller om natten».

Tolkning: JFK ble skutt midt på dagen i Dallas i 1963, mens broren RFK ble skutt like over midnatt i Los Angeles fem år senere.

Terrorangrepet 11. september 2001 (World Trade Center)

Vers (Senturie 6, kvadren 97): Nevner at «himmelen vil brenne ved førtifem grader, ilden nærmer seg den store nye byen».

Tolkning: New York ligger rundt 40–41 grader nordlig bredde (og New York City kalles ofte «New City»). Etter 9/11 sirkulerte det også mange falske vers på internett som aldri sto i de opprinnelige tekstene.

---

 Hvorfor virker spådommene så treffende?

Moderne forskere og skeptikere peker på tre hovedårsaker til at spådommene fortsetter å fascinere:

1. Retrospektiv tolkning (postdiksjon): Ingen har noensinne brukt et Nostradamus-vers til å forutsi en konkret katastrofe "før" den skjer. Tilpasningen skjer alltid i etterkant.

2. Kryptisk og tvetydig språk: Diktene mangler nesten helt konkrete årstall, fullstendige navn eller entydige detaljer. Dette gjør at symbolene kan formes til å passe nær sagt enhver historisk begivenhet.

3. Oversettelsesfeil og mytedannelser: Gjennom århundrene har oversettere justert ord for å passe bedre til tidens hendelser, og i moderne tid har rene forfalskninger jevnlig blitt tilskrevet ham.

Avici - "Uten opphold" ...

Avīci (sanskrit: अवीचि, pali: avīci) er navnet på det aller nederste og mest fryktede helvetet i buddhistisk kosmologi.

Betydning av ordet
Ordet er sammensatt av a- («uten») og vīci («bølge», «mellomrom» eller «pause»). Det kan tolkes som «uten bølger» eller «uten opphold», altså et sted der lidelsen aldri avbrytes. Ulike tekster legger vekt på ulike nyanser: at det ikke finnes pauser i pinslene, at det ikke finnes lindring, eller at det ikke finnes tid mellom død og gjenfødsel der.

Plassering i kosmologien
I den tradisjonelle modellen består verden av flere lag med helvete (naraka), ofte åtte varme og åtte kalde. Avīci er det åttende og dypeste av de varme helvetene, og ligger i tradisjonen langt under jordoverflaten. Det beskrives ofte som et gigantisk rom omgitt av jernvegger, der flammene fyller alt og de som er der, brenner uten avbrudd.

Hvem havner der?
Avīci er forbeholdt de som har begått de såkalte «fem uopprettelige handlinger» (ānantarya-karma):

• å drepe sin mor
• å drepe sin far
• å drepe en arhat (en opplyst person)
• å påføre en buddha blødning med ondsinnet hensikt
• å skape splid i sanghaen (det buddhistiske fellesskapet)

Tidsperspektiv
Lidelsen varer ekstremt lenge, ofte beskrevet i kosmiske tidsaldre (kalpa). Men i buddhismen er ikke helvete evig: det er en tilstand som følger av karma, og når karmaen er oppbrukt, blir vesenet gjenfødt et annet sted. Dette skiller det fra kristne forestillinger om evig fortapelse.

Hvordan forstås det i dag?
Mange buddhister, særlig i zen og moderne tradisjoner, ser på helvetene både bokstavelig og symbolsk, som sinnstilstander preget av hat, frykt og fortvilelse. I den forstand kan man oppleve «Avīci» allerede i dette livet.

Del VII ... Tankespill og Tankespinneri - Tankens vesen ...

Jiddu Krishnamurti beskrev tankens vesen med nådeløs presisjon: Tanken er aldri fri, ny eller levende – den er i sitt innerste vesen alltid fortid, og dermed et mekanisk minne.

Når vi betrakter verden gjennom dette filteret, møter vi aldri den faktiske virkeligheten, men en konstruert kopi.

1. Kunnskapens kretsløp: Hvorfor tanken alltid er gammel

Krishnamurti brøt tankeprosessen ned i en streng årsakskjede:

[Erfaring] → [Kunnskap] → [Hukommelse / Minne] → [Tanke] → [Handling]

• Erfaring gir kunnskap: Du opplever noe, og denne hendelsen lagres som informasjon.

• Kunnskap blir til minne: Informasjonen lagres i hjernens nevroner som minner og kondisjonering.
  
  
• Minnet produserer tanken: Når du møter et nytt øyeblikk, reagerer minnet automatisk. Den responsen kaller vi en «tanke».

Fordi kunnskap og minne per definisjon tilhører det som allerede har skjedd, kan tanken aldri være i forkant eller i takt med det levende øyeblikket. Selv en tanke om fremtiden er bare fortidens erfaringer projisert fremover, kledd i frykt eller håp. Tanken er derfor alltid gammel, bundet av tid.

2. Kunnskap er ufullstendig – og skaper fragmentering

Krishnamurti understreket at menneskelig kunnskap aldri kan være total. Den er alltid begrenset, farget av geografi, kultur, oppdragelse og personlige sår:

• Fordi kunnskapen er begrenset, er tanken alltid begrenset og fragmentert.
  
  
• Når et fragmentert instrument (tanken) forsøker å forstå en helhetlig, levende virkelighet, deler den automatisk verden opp i biter: «mitt land vs. ditt land», «min tro vs. din tro», «bra vs. dårlig».
  
  
• Denne oppdelingen er ikke en egenskap ved selve livet, men en illusjon produsert av tankens begrensede optikk.
  
  

3. Illusjonen om at «Observatøren» er adskilt fra det observerte

Kjernen i Krishnamurtis filosofi – og hans forklaring på hvordan vi fanger oss selv i en mental simulering – er formelen: «The observer is the observed» (Observatøren er det observerte).

Tanken utfører et genialt, men bedragersk triks:

• Tanken skaper et «jeg» (en observatør, et ego, et senter).
  
  
• Deretter setter dette «jeg-et» seg på en pidestall og sier: «Jeg er her, og der borte er sinnet mitt, frykten min, begjæret mitt eller verden der ute.»
  
  
• «Jeg-et» begynner så å dømme, kontrollere eller undertrykke tankene og følelsene sine.

Krishnamurti påpekte at denne avstanden er en ren illusjon:

Det finnes ingen uavhengig «observatør» som har en tanke eller en frykt. Observatøren er selve tanken.

Det er bare tanken som deler seg selv i to for å skape en illusjon av kontroll og kontinuitet over tid. Denne kunstige splittelsen skaper en evig indre konflikt og hindrer oss i å se ting som de faktisk er.

4. Bildet vs. det faktiske faktum

Når du ser på et tre, en partner eller en fiende, ser du dem sjelden direkte. Tanken setter umiddelbart inn et lagret bilde mellom deg og det du ser på:

• Du ser ikke personen foran deg i dag; du ser bildet du har bygget opp av vedkommende fra i går, forrige uke eller for ti år siden.
  
  
• Bildet er satt sammen av minner om ros, sårede følelser, forventninger og skuffelser.
  
  
• Relasjonen foregår dermed ikke mellom to levende vesener, men mellom to tankebilder.
  
  

Dette er den illusoriske virkeligheten Krishnamurti snakket om: Vi lever i en verden av projiserte bilder, symboler og etiketter, mens det faktiske livet forblir uoppdaget bak det mentale sløret.

Veien ut: Oppmerksomhet uten valg (Choiceless Awareness)

Krishnamurti advarte mot å prøve å «stoppe» tanken ved hjelp av vilje eller disiplin. Hvorfor? Fordi viljen til å stoppe tanken er enda en tanke som prøver å oppnå et resultat i fremtiden.

Løsningen er i stedet det han kalte valgløs oppmerksomhet:

• Å observere en tanke, en irritasjon eller et tre uten å dømme, uten å analysere, og uten å ville endre på det.
  
  
• Når du ser en reaksjon oppstå i deg selv uten å gripe inn, opphører observatørens splittelse fra det observerte.
  
  
• I den nøytrale, totale oppmerksomheten faller tankens mekaniske aktivitet til ro av seg selv. Det er først i det rommet – i fraværet av fortidens støy – at genuin innsikt og sann oppfatning kan oppstå.
•