Forventet levealder i Norge basert på 2025 tall ...

Her er de nyeste tallene fra SSB (publisert mars 2026):

Forventet levealder i Norge i 2025:

• Menn: 81,6 år
• Kvinner: 84,9 år

Det er altså en forskjell på litt over 3 år mellom kjønnene. 

Økningen fra 2024 til 2025 var svært marginal - bare 0,02 år for menn og 0,05 år for kvinner - og for menn er dette den svakeste utviklingen på 30 år, om man ser bort fra pandemiåret 2022.

Grafen viser den lange historiske trenden fra 1846 til 2025. Noen viktige trekk å legge merke til:

Dramatisk vekst over 180 år - levealderen har nesten doblet seg. I 1846 levde kvinner i snitt til rundt 50 år og menn til rundt 48 år.

Største hopp kom mellom 1920 og 1960 - drevet av bedre hygiene, antibiotika og kraftig fall i spedbarnsdødelighet.

Krigen og spanskesyken synes som hakk nedover rundt 1920-tallet, særlig for menn.

Kjønnsgapet vokste mot midten av 1900-tallet - menn stagnerte i perioden 1950–1975, mens kvinner fortsatte å stige. Dette skyldes røyking og livsstilsrelaterte sykdommer som rammet menn hardere.

Fra 1975 begynte menn å ta igjen - kjønnsgapet er nå nede i rundt 3 år, mot nesten 7 år på det meste.

Covid-19 (2022) ses som et lite hakk nedover for begge kjønn, etterfulgt av rask normalisering i 2023–2025.

Matens passasje gjennom kroppen ...

Det varierer litt fra person til person, men her er en typisk oversikt over fordøyelsestiden:

Total tid gjennom hele fordøyelsessystemet: ca. 24–72 timer

Steg for steg:

• Munn – noen sekunder til minutter (tygge og svelge)
• Spiserør – 2–10 sekunder
• Mage – 2–5 timer (lengre for fettrik mat, kortere for karbohydrater)
• Tynntarm – 2–6 timer (her skjer det meste av næringsopptaket)
• Tykktarm – 10–59 timer (vann absorberes, avfall pakkes)
• Utskillelse – varierer

Faktorer som påvirker hastigheten:

• Kosthold – fiber fremskynder transporten, fett og protein bremser den
• Hydrering – nok vann holder maten i bevegelse
• Alder – fordøyelsen kan bli tregere med alderen
• Kjønn – kvinner har ofte noe tregere fordøyelse enn menn
• Fysisk aktivitet – mosjon stimulerer tarmbevegelsene
• Stress – kan både bremse og fremskynde fordøyelsen

Som en tommelfingerregel:

Det som spises til middag i dag, kan være ute av kroppen om alt fra én til tre dager.

Idrettens største løgn ...

... at resultatlisten forteller sannheten ...

Bak ethvert resultat ligger et menneske med unike forutsetninger.
Det er på tide å snakke om hva vi egentlig måler – og hva vi går glipp av.

...

En essay om idrettens fremtid:

... Idrettens største løgn ...

... 

...

...

...

...

 

...

...

...

 

...

 

 

Kanskje er den mest menneskelige idretten ikke den som kårer den beste,
 men den som feirer alle som blir bedre.

 

 

... 

 

I min samtale med den kunstige intelligensen (Claude.ai)
 og spørsmålene mine resulterte i denne oppsummering

... Idrettens største løgn ...

 

Alt opphav ...

Hvor kommer vi fra og hvor skal vi:

Alt opphav har røtter tilbake til en start, hvor alt som har vært er med som en naturlig forandring fra før vi krabbet opp av vannet som et vesen på land.

Bildet om at alt er stjernestøv, er en måte å uttrykke at alt eksisterende har samme opphav fra noe vi ennå ikke forstår.

Hvor kommer minnene og forståelsen faktisk fra, er det en nedarvet forståelse fra det første opphavet og veien hit vi alle kan gjenkjenne i oss selv.

Er absolutt alt fra de samme vibrasjoner i lyset fra "The Big Bang" og hva var alt før det.

Hvordan minner forvalter kapasiteten den faktisk har og hvordan alle forskjellene beriker universets nysgjerrighet, er kanskje ur-driven i oss alle, som vi til slutt skal oppdage.

Begrensninger og utfordringer er livets gave ...

Påminnelse om å ikke bli hengende fast i fortiden:

Pandoras eske åpnes og overraskelser kommer og går over til å bli hverdagslige glimt av ro og uro, når livet erfares.

Fokuseres det kun på det trygge kjente og nytt ikke våges, så befinner det levde seg i den fortid hvor oppdagelsen av det gjentatte ble kjent.

Frykten for lidelse er fengselet som fort begrenser det levde til å bli værende i fortiden og ikke våge å leve det livet som kan leves.

Når livet modig kan erfares med absolutt alle nyanser av utfordrende bra og dårlig innhold, så vil hver og en kunne forstå de andre mer ærlig, ved å akseptere at det levde skal inneholde alle våre begrensninger og utfordringer som skal oppdages.

Alle som liker å skyve unna det vanskelige og ikle seg sitt allmektighetssyndrom, fornekter virkeligheten helt til virkeligheten presser seg naturlig på eller noen får formidlet det faktiske og den allmektige masken løftes noe bort.

Når vi aksepterer det livet som vi erfarer, så oppdages det vonde på en måte som ikke gjør oss til ofre av det levde, men som et levende flott individ som naturlig erfarer alle sine "flotte" begrensninger og utfordringer.

Hver og en skal ikke bare like hva som erfares, men hver og en kan bevisst håndtere hva som helst, ved å løse det faktisk erfarte så godt det er mulig.

Husk igjen å være oppmerksomme på allmektighetssyndrommet i hverdagen, i parforhol, i foreldrerollen og det levde, det er ikke bestandig det beste er slik det alltid har vært..!

Grip forståelsen av hva begrensningene og utfordringene bringer av læring, fjern skyld og skam ved å ærlig leve det liv som faktisk er her og nå, så oppdages mer takknemlighet for det faktisk levde liv.

Alkohol demper egoet ...

Hvem er vi egentlig:

Hvorfor er det i ens egne tanker mer aksept for å gjøre dumme ting, når en befinner seg i godt selskap og har latt seg inspirere til å konsumere innhold med "dunder og granater"...

Det å åpent dele de "dummeste" vitser og historier høyt, danse mer utagerende fritt og gjøre de ting en vanligvis ikke tillater seg å forsøke i en hverdagslig situasjon.

Det handler vel egentlig om "stemmen i hodet", som hele tiden har mening om hvordan det skulle ha vært eller hvordan det burde være, hvor flink pike og flink gutt syndrommet blomstrer i beste utfoldelse og begrenser potensialet som øyeblikket faktisk har.

Det å leve i fortidens tanker om hvordan det burde være, har jo ikke noe med det levde her og nå å gjøre, ei heller hjelper det å flykte inn i fremtiden med å håpe at de kommende øyeblikker blir som tenkt.

Det tilgjorte livet som sammenliknes med hva tankene tenker det skulle eller kunne vært, bedøves når festlighetene tar overhånd og egoet tilsløres og de indre stemmene dempes.

Da oppdages potensialet i det levde en kort stund, før det oppriktig herlige overbedøves og tett tanketåke tar over.

Vær oppmerksom på hva du har ...

Frydefull oppmerksomhet:

Hva ønsker du deg, er en frase som er ment godt og som de fleste kan assosiere til bursdager og andre gave høytider.

Adopsjonen av å trekke oppmerksomheten mot hva vi ikke har, har sneket seg inn som en uskyldig driv i alle situasjoner hvor speiding mot hva som kan komme er det naturlige.

Som når vi har god helse, tas det som en selvfølge og enda bedre helse er da utsiktene som søkes.

God helse oppdages først ved borttfall.

Hvor en vond fot naturlig begrenser og øyeblikket tildeles all oppmerksomhet rundt begrensningen og de tidligere dager hvor foten ikke hadde utfordring har ikke fått noe fokus den gang da.

Kun som et savn i begrensningens tid og ikke som fryd i øyeblikkene hvor fotten er frydefull bra.

Tips: Sak ned tempoet, oppdag det levde og finn fryden i det å bare våkne, husk til slutt skal vi alle ikke våkne igjen.

Dermed gjelder det å ikke vent med å gjøre det som betyr noe, lytt oppmerksomt til det levde ...

Livet er alltid tilstrekkelig bra ..!

Det er ikke rett og galt, men det er rett med galt ...

Ekkokamrenes naturlige vaksine:

Mitt levde liv vil aldri kun ha min forståelse som svaret på alt, da ditt forståtte innehar mer enn hva jeg har forutsetninger for å oppfatte og hvor vi til sammen kan utfyller på en fantastisk flott måte.

Vi har sammen en mye bedre forutsetninger til å forstå mer av helheten ved å tilføre annerledes perspektiver og unngå å farge ekkokammeret i kun ensfargede nyanser.

Mesteparten av lærdom baseres på tidligere erfart, hvor det erfarte i ettertid har bedre forutsetninger for å vurdere hvor bra det har gått og om det er mulig å løse det samme på en annerledes og enda bedre måte.

Nysgjerrigheten driver frem en kontinuerlig søken etter forenkling, beriking eller rett og slett avslutting, om det er det hensiktsmessige som oppfattes med mer forstått.

Dermed vil aldri galt være feil, men må ses på som et steg i veien videre for mer forståelse eller enda bedre måter å løse det fremtidige på.

Det er alltid faktorer som ettertiden kontinuerlig må vurdere, hvordan endret effekt kan påvirke omgivelsene på en måte som fungerer eller belaster og da er alltid øyeblikket farget av at det er rett med det gale i det erfarte.

Feil er dermed aldri galt og toleransen for å få det til rett, er stamina vi alle som feiltastiske mennesker må omfavne og tolerere i oss selv og hos andre.

Kontinuerlig nysgjerrighet og komplementerende kunnskap, gjør at det alltid er riktig at det er rett når det også er galt.

Det finnes ikke perspektiver som kun er svarte eller hvite, det er et hav av sjatteringer av alt i mellom, samt masser av sprakende flotte farger som alltid blandes inn og påvirkes av ditt i mitt eller omvendt.

Det er rett med galt ...

Den glemte arv etter Vikngene - Døden var aldri fryktet, fornektet eller gjemt bort ...

Begravelsen i vikingetiden var en hyllest til det levde, selv så annerledes bl.a. frivilig offring kan fremstå for vår moderne sivilisasjon, så var det en fest og gleden som skulle vise veien og ikke sorg og klagesang.

Det var ikke snakke om reinkarnasjon, men snarere om en type overføring, et svært symbolsk konsept i skandinavisk, germansk og slavisk mytologi.

Runen Iwaz som er visualisert her som en hodeskalle, er en svært åndelig rune, et overgangsritual i den runiske reisen (Iwaz er etter den første halvdelen av de 24 runene i Eldre Futhark, og derfor markerer begynnelsen på en ny syklus, samtidig som den signaliserer slutten på den forrige).

Hodeskallens tredje øye, med sin gylne iris, minner oss om at sjelens gjenfødelse ikke er langt unna, selv om kroppen ikke lenger er til stede.

Livs- og dødssyklusen er en uendelig spiral som verken kan stoppes eller kontrolleres, og som vil snu seg nådeløst i all evighet.

"Den sterkeste trenger ikke overleve" - Moderniteten har feil fremstilling av Darwin sine prinsipper ...

Den vanlige, moderne tolkningen av «den sterkeste overlever» er ganske misvisende i forhold til Darwins egne prinsipper.

Hva folk ofte tror

Mange tolker uttrykket som at de fysisk sterkeste, mest aggressive eller mest egoistiske individene vinner i «kampen for tilværelsen».

Uttrykket blir også brukt ideologisk i økonomi og politikk for å forsvare hensynsløs konkurranse og sosial darwinisme.

Hva Darwin og biologer egentlig mener

Darwin brukte først og fremst begrepet «naturlig utvalg»; «survival of the fittest» var et uttrykk han lånte av filosofen Herbert Spencer for å forklare det samme fenomenet.

«Fittest» betyr ikke «sterkest», men «best tilpasset miljøet», altså de individene som har egenskaper som gjør at de får mest levedyktige avkom i akkurat de gjeldende omgivelsene.

Darwin tenkte også at «fitter» er relativt: hvem som er best tilpasset kan skifte totalt hvis miljøet endrer seg (klima, mattilgang, rovdyr osv.).

Hos mennesker la Darwin til og med vekt på sympati og samarbeid, og mente at samfunn med mye innbyrdes hjelp ville klare seg bedre og få flere etterkommere.

Er «den sterkeste overlever» feil?

Som slagord er det misvisende, fordi det antyder fysisk styrke og egoisme, mens evolusjon handler om tilpasning og reproduktiv suksess, som like gjerne kan bygge på samarbeid, omsorg og «svake» strategier.

Som grov metafor kan man si at «de best tilpassede overlever», men da har man egentlig forlatt den vanlige folkelige tolkningen og kommet tilbake til Darwins intensjon.

Min lille ettertenksomhet: ... der er ikke den sterkeste som overlever, men den "svakeste" som blir borte ...