Begravelsen i vikingetiden var en hyllest til det levde, selv så annerledes bl.a. frivilig offring kan fremstå for vår moderne sivilisasjon, så var det en fest og gleden som skulle vise veien og ikke sorg og klagesang.
Det var ikke snakke om reinkarnasjon, men snarere om en type overføring, et svært symbolsk konsept i skandinavisk, germansk og slavisk mytologi.
Runen Iwaz som er visualisert her som en hodeskalle, er en svært åndelig rune, et overgangsritual i den runiske reisen (Iwaz er etter den første halvdelen av de 24 runene i Eldre Futhark, og derfor markerer begynnelsen på en ny syklus, samtidig som den signaliserer slutten på den forrige).
Hodeskallens tredje øye, med sin gylne iris, minner oss om at sjelens gjenfødelse ikke er langt unna, selv om kroppen ikke lenger er til stede.
Livs- og dødssyklusen er en uendelig spiral som verken kan stoppes eller kontrolleres, og som vil snu seg nådeløst i all evighet.
