Mitt levde liv vil aldri kun ha min forståelse som svaret på alt, da ditt forståtte innehar mer enn hva jeg har forutsetninger for å oppfatte og hvor vi til sammen kan utfyller på en fantastisk flott måte.
Vi har sammen en mye bedre forutsetninger til å forstå mer av helheten ved å tilføre annerledes perspektiver og unngå å farge ekkokammeret i kun ensfargede nyanser.
Mesteparten av lærdom baseres på tidligere erfart, hvor det erfarte i ettertid har bedre forutsetninger for å vurdere hvor bra det har gått og om det er mulig å løse det samme på en annerledes og enda bedre måte.
Nysgjerrigheten driver frem en kontinuerlig søken etter forenkling, beriking eller rett og slett avslutting, om det er det hensiktsmessige som oppfattes med mer forstått.
Dermed vil aldri galt være feil, men må ses på som et steg i veien videre for mer forståelse eller enda bedre måter å løse det fremtidige på.
Det er alltid faktorer som ettertiden kontinuerlig må vurdere, hvordan endret effekt kan påvirke omgivelsene på en måte som fungerer eller belaster og da er alltid øyeblikket farget av at det er rett med det gale i det erfarte.
Feil er dermed aldri galt og toleransen for å få det til rett, er stamina vi alle som feiltastiske mennesker må omfavne og tolerere i oss selv og hos andre.
Kontinuerlig nysgjerrighet og komplementerende kunnskap, gjør at det alltid er riktig at det er rett når det også er galt.
Det finnes ikke perspektiver som kun er svarte eller hvite, det er et hav av sjatteringer av alt i mellom, samt masser av sprakende flotte farger som alltid blandes inn og påvirkes av ditt i mitt eller omvendt.
Det er rett med galt ...