Den vanlige, moderne tolkningen av «den sterkeste overlever» er ganske misvisende i forhold til Darwins egne prinsipper.
Hva folk ofte tror
Mange tolker uttrykket som at de fysisk sterkeste, mest aggressive eller mest egoistiske individene vinner i «kampen for tilværelsen».
Uttrykket blir også brukt ideologisk i økonomi og politikk for å forsvare hensynsløs konkurranse og sosial darwinisme.
Hva Darwin og biologer egentlig mener
Darwin brukte først og fremst begrepet «naturlig utvalg»; «survival of the fittest» var et uttrykk han lånte av filosofen Herbert Spencer for å forklare det samme fenomenet.
«Fittest» betyr ikke «sterkest», men «best tilpasset miljøet», altså de individene som har egenskaper som gjør at de får mest levedyktige avkom i akkurat de gjeldende omgivelsene.
Darwin tenkte også at «fitter» er relativt: hvem som er best tilpasset kan skifte totalt hvis miljøet endrer seg (klima, mattilgang, rovdyr osv.).
Hos mennesker la Darwin til og med vekt på sympati og samarbeid, og mente at samfunn med mye innbyrdes hjelp ville klare seg bedre og få flere etterkommere.
Er «den sterkeste overlever» feil?
Som slagord er det misvisende, fordi det antyder fysisk styrke og egoisme, mens evolusjon handler om tilpasning og reproduktiv suksess, som like gjerne kan bygge på samarbeid, omsorg og «svake» strategier.
Som grov metafor kan man si at «de best tilpassede overlever», men da har man egentlig forlatt den vanlige folkelige tolkningen og kommet tilbake til Darwins intensjon.
Min lille ettertenksomhet: ... der er ikke den sterkeste som overlever, men den "svakeste" som blir borte ...