Verden er ikke blitt "Helt Gal", punktet hvor dualitet oppdager sin polaritet ...

Verden er, om vi liker det eller ikke, et speilbilde av potensialet som bor i hver og en av oss.

En plutselig oppdagelsen av at alle valg er riktige og at dualitet er en polaritet i hver og en av oss, dette ble veldig sammenblandede sterke fornemmelser og her følger mitt forsøk på å utforske hvordan dette kan uttrykkes.

Verden kan fort fremstilles som en dualitet, hvor det er "oss" og " dem", selv om alle er fortalt og vet at vi alle tillhører "flokken" som vi kaller menneskeheten.


Oppdagelsen

Hver og en må oppdage sin polaritet i vår dualistiske fremtoning og kjærlig innse det potente i potensialet i alle muligheter som finnes og aktivt velge bevisste valg som er ladet med hva som trengs for å erfare mer enn tidligere oppdaget.

På veien til mer innsikt, så oppdages både det som likes og det som absolutt ikke likes, slik at forståelsen vokser og kan erfares, slik er dessverre eller heldigvis veien, som oppdages som eget mørke og sitt skinnende lys.


Møte med en selv

Når innsikten er oppdaget og jobben med å omfavne helheten i egen erfaring kjennes, så trigges alle tillærte reflekser og forvirringen er det som må våges og kjennes på som omgivelse påvirket dualitet, for her bor adopterte roller og tildelte masker som:

"skam", "mindreverdighets komplekser",

 "ondskap", "dårskap", "flauhet",

 "umodenhet", "selviskhet" og "idiot" ...

Sorteringen krever sitt og integrasjon av ytterkanten av det følte må våges gjenkjent, der oppdages det et ennå større potensiale for hvorfor enda mer faktisk kan være mulig.

Egenkjærlighet oppdages

Ved å finne roen i annerkjennelse av eget potensial og hva som kan være enda mer eller værre, så oppdages en bevissthet over hva som kan være rett for en selv og egen erværvelse av erfart - dette er punktet hvor egenkjærligheten reelt oppdages og øyeblikket hvor en større helhetlig kjærlighet kan fornemmes.


Dualitetens vanskelige forståtte

Alle valg er hverken riktige eller gale, valg er bare valg som fører til oppdagelse og forvaltes av hver og en som en trenger for å erfare spennet i sitt potensialet.

Hvis vi som levende vesener innehar opphavets uendelige potensial, så er spennet fra det mørkeste mørke og over i det lyseste lyse, hvor alt fra det ene til det andre er potensialet som bor i oss alle.


Dualistisk forenkling og forvirringen

Den dualistiske oppfattelsen som det levde fort finner forståelig, har misjonen å synliggjøre spennet i hva som finnes i oss alle, når hver og en oppdager å være både den fallende og den oppstegne engel, så kan nyansene i det virkelige potensialet kjærlig velges.

Dualitet som verktøy

Forvirringen som har oppstått underveis i oppdagelsen, har blitt utnyttet som et verktøy som har skullet veilede enkelte tenkte gode intensjoner og har gitt et umiddelbart klarere skille mellom ytterpunktene i egen pollaritet.


Våkentiden kommer

Ytterpunktene sin oppdagelsen kan bli stedet hvor tilværelsen får "hvileskjær" og punktet det krever mer kraft for å løfte forståelsen videre og da pauser utviklingen (et sted nåtiden tilsynelatende våkner opp fra nå), frem til det kollektivt forståtte smitter over som individenes oppdagelse av at du er meg og vi er oss.


Det som er vanskelig å oppfatte, er at kjærligheten inneholder alt, også det mørkest som vårt felles forståtte har forenklet som "de andre", men som er en del av polariteten og potensialet i helheten vi alle er en del av.

... Dualitetens fall ...

Det lyse er mørkt

 og noe mørkt er lyst

 en helhet med nyanser

 og sjatteringer som overlapper

 og glir over

 i en sammenblandet versjon

 av polaritet

 som finnes

 i absolutt alle.

... Dualitetens fall ...