Avīci (sanskrit: अवीचि, pali: avīci) er navnet på det aller nederste og mest fryktede helvetet i buddhistisk kosmologi.
Betydning av ordet
Ordet er sammensatt av a- («uten») og vīci («bølge», «mellomrom» eller «pause»). Det kan tolkes som «uten bølger» eller «uten opphold», altså et sted der lidelsen aldri avbrytes. Ulike tekster legger vekt på ulike nyanser: at det ikke finnes pauser i pinslene, at det ikke finnes lindring, eller at det ikke finnes tid mellom død og gjenfødsel der.
Plassering i kosmologien
I den tradisjonelle modellen består verden av flere lag med helvete (naraka), ofte åtte varme og åtte kalde. Avīci er det åttende og dypeste av de varme helvetene, og ligger i tradisjonen langt under jordoverflaten. Det beskrives ofte som et gigantisk rom omgitt av jernvegger, der flammene fyller alt og de som er der, brenner uten avbrudd.
Hvem havner der?
Avīci er forbeholdt de som har begått de såkalte «fem uopprettelige handlinger» (ānantarya-karma):
- å drepe sin mor
- å drepe sin far
- å drepe en arhat (en opplyst person)
- å påføre en buddha blødning med ondsinnet hensikt
- å skape splid i sanghaen (det buddhistiske fellesskapet)
Tidsperspektiv
Lidelsen varer ekstremt lenge, ofte beskrevet i kosmiske tidsaldre (kalpa). Men i buddhismen er ikke helvete evig: det er en tilstand som følger av karma, og når karmaen er oppbrukt, blir vesenet gjenfødt et annet sted. Dette skiller det fra kristne forestillinger om evig fortapelse.
Hvordan forstås det i dag?
Mange buddhister, særlig i zen og moderne tradisjoner, ser på helvetene både bokstavelig og symbolsk, som sinnstilstander preget av hat, frykt og fortvilelse. I den forstand kan man oppleve «Avīci» allerede i dette livet.