For å stille diagnosen hypokondrisk lidelse, må følgende kriterier oppfylles:
Vedvarende opptatthet: Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.
Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
Det er viktig å merke seg at hypokondri kan opptre som en primær lidelse eller sekundært til andre psykiske lidelser. Differensialdiagnoser og komorbide tilstander som bør vurderes inkluderer:
For å stille en korrekt diagnose er det avgjørende å gjennomføre en grundig klinisk vurdering og utelukke andre mulige årsaker til symptomene.
Leger bør være oppmerksomme på at pasienter med hypokondri opplever reell angst og bekymring, og at en empatisk tilnærming er viktig for å bygge en god terapeutisk allianse.
Her var det mye å ta tak i, hvor det første forutintatte kan kjennes på som riktig, at elementene her har grader som grenser nært opp mot min oppfatede normalitet.
Min egen analyse:
Var ikke noe skamfullt å trekke disse elementene inn mot mitt levde, da det absolutt ikke finnes usympatiske åpenbare momenter, bare elementer som vil kunne mestres.
## Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.
- Her vil det alltid finnes tanker som jeg har tenkt, selv om ikke de tankene blir værende som det viktige i øyeblikket - Så "Ja" blir på en måte svaret på dette punktet.
## Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
- Her blir svaret "Nei", selv om tankene har sporadisk vært med i mer enn de nevnte antall måneder, så har ikke min tilnærming vært vedvarende.
## Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
- "Nei" er den umiddelbare responsen, her har jeg ikke latt tankene føre meg inn i så belastende tankerekker at det har påvirket på en så betydelig måte.
## Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
- "Ja" er refleksen her, for alle endringer eller overraskelser får oppmerksomheten til å koble kjente og ukjente forståelser av nye skavanker.
## Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
- "Nei" er igjen det svaret som min assosiasjon trekker frem som forstått, har hatt tilitt til helseinstanser og -personell som har krysset mine veier.
Oppsummering:
Roen i uroen er fortsatt i balanse og svarene ble mer som først forventet og ikke fryktet, så er det åpenbart at vi alle har mer eller mindre grader av elementene, men ikke fullt så inngripende i den daglige oppmerksomheten og min forståelse av at det kan belaste er helt åpenbar.
Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
Det er viktig å merke seg at hypokondri kan opptre som en primær lidelse eller sekundært til andre psykiske lidelser. Differensialdiagnoser og komorbide tilstander som bør vurderes inkluderer:
- Depresjon
- Generalisert angstlidelse
- Panikklidelse
- Tvangslidelse
- Paranoid psykose
- Somatiseringslidelse
For å stille en korrekt diagnose er det avgjørende å gjennomføre en grundig klinisk vurdering og utelukke andre mulige årsaker til symptomene.
Leger bør være oppmerksomme på at pasienter med hypokondri opplever reell angst og bekymring, og at en empatisk tilnærming er viktig for å bygge en god terapeutisk allianse.
Her var det mye å ta tak i, hvor det første forutintatte kan kjennes på som riktig, at elementene her har grader som grenser nært opp mot min oppfatede normalitet.
Min egen analyse:
Var ikke noe skamfullt å trekke disse elementene inn mot mitt levde, da det absolutt ikke finnes usympatiske åpenbare momenter, bare elementer som vil kunne mestres.
## Pasienten må ha en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige fysiske sykdommer.
- Her vil det alltid finnes tanker som jeg har tenkt, selv om ikke de tankene blir værende som det viktige i øyeblikket - Så "Ja" blir på en måte svaret på dette punktet.
## Varighet: Tilstanden må ha vart i minst seks måneder.
- Her blir svaret "Nei", selv om tankene har sporadisk vært med i mer enn de nevnte antall måneder, så har ikke min tilnærming vært vedvarende.
## Betydelig påvirkning: Lidelsen må være forbundet med betydelig belastning eller ha negativ innvirkning på pasientens sosiale eller yrkesmessige funksjon.
- "Nei" er den umiddelbare responsen, her har jeg ikke latt tankene føre meg inn i så belastende tankerekker at det har påvirket på en så betydelig måte.
## Feilaktig tolkning: Pasienten feiltolker ofte normale kroppslige fornemmelser eller mindre fysiske symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
- "Ja" er refleksen her, for alle endringer eller overraskelser får oppmerksomheten til å koble kjente og ukjente forståelser av nye skavanker.
## Vedvarende bekymring: Bekymringen vedvarer til tross for medisinsk utredning og forsikringer om at det ikke foreligger alvorlig sykdom.
- "Nei" er igjen det svaret som min assosiasjon trekker frem som forstått, har hatt tilitt til helseinstanser og -personell som har krysset mine veier.
Oppsummering:
Roen i uroen er fortsatt i balanse og svarene ble mer som først forventet og ikke fryktet, så er det åpenbart at vi alle har mer eller mindre grader av elementene, men ikke fullt så inngripende i den daglige oppmerksomheten og min forståelse av at det kan belaste er helt åpenbar.