Sjelen Ånden og Hjernen

SJELEN - ÅNDEN

OG HJERNEN

Treenigheten Sjelen, Ånden og Hjernen har hjemsøkt meg gjennom mitt levde, fra historiske perspektiver og over i mer konkretiserte fremstillinger fra kunnskap som oppfattes.

Tankene hviler aldri og får kontinuerlige fragmentariske tankerekker, som forsøkes sammenstilt i en aggregert form, med poenger fra historisk endrede oppfattelser og tenkte tanker fra en forstått helhet.

Forord

Her undres og forundres tankene over begrepene som tidvis oppleves som veldig abstrakte og likevel som noe konkret, hvor både egenskapene til høyre og venstre hjernehalvdel må samle inntrykk og fremstille en kort historisk forståelse av hva som nå oppfattes.

For å sortere disse spørsmålene som har magasinert seg, så var det godt å kunne lene seg på en digital assistent, slik at undringen kunne få en mer konkret form hvor sorteringen av rekkefølger og innhold, hvor stabling av det noterte fikk en uvurderlig god digital sorterings bistand.

Oversikten ga meg et bedre utgangspunkt for å se tidligere sammenhenger og ga en oversikt som er veien videre for å finne ut mer av det som ennå ikke forstås.

Historisk fremstilling av Sjelen, Ånden og Hjernen

Treenigheten har hatt nokså “luftige” tendenser gjennom den historiske oppfattelsen og forårsaker fort sterk sammenknytning og begreps sammenblanding.

Samler her kjente overordnede forståelser gjennom tidsepokene og funksjon samspillet som nå er gjeldende.

Den historiske Sjelen:

Begrepet sjel har blitt forstått og tolket på ulike måter gjennom historien:

I antikken hos grekerne ble sjelen opprinnelig sett på som livspusten - det som skiller et levende menneske fra et dødt. I dualistiske tradisjoner som orfisme, platonisme og gnostisisme ble sjelen ansett som en udødelig, ikke-stofflig enhet atskilt fra kroppen.

Denne dualismen ble videreført i kristendommen, representert av tenkere som Augustin og Descartes.

I middelalderen ble sjelen sett på som en selvstendig enhet atskilt fra kroppen, men med en skjebne knyttet til den.

Etter opplysningstiden og med fremveksten av naturvitenskapen på 1800-tallet endret synet på sjelen seg.

Darwins evolusjonsteori og en mer naturvitenskapelig forståelse av mennesket bidro til at sjelen ble definert ut fra de rådende retningene innen psykologien som vitenskap.

Psykologien utviklet seg som en nødvendig kontrast til religion og tro.

I moderne tid har begrepet sjel i stor grad blitt erstattet av begreper som psyke, bevissthet og mentale prosesser innen psykologien som vitenskap.

Likevel har det åndelige aspektet ved mennesket fått en viss plass innen deler av psykologien, som den humanistiske retningen.

Så selv om sjelen opprinnelig ble sett på som noe udødelig og ikke-stofflig, har synet på begrepet endret seg i takt med vitenskapens fremvekst og psykologiens utvikling som fag.

Den Åndelige historikk:

Begrepet "ånd" har blitt fremstilt på ulike måter gjennom historien, ofte knyttet til religiøse og filosofiske tradisjoner.

Antikken

I antikkens Hellas ble "ånd" (gresk: "pneuma") sett på som en slags livskraft eller livsprinsipp som ga liv og bevegelse til alle levende vesener.

Filosofer som Anaksimenes og stoikerne så på ånden som en slags eterisk substans eller luft som utgjorde selve sjelen.

Middelalderen

I den kristne middelalderen ble "ånd" (latin: "spiritus") knyttet til den guddommelige Hellige Ånd i treenigheten, men også til menneskets udødelige sjel som ble sett på som åndelig og atskilt fra den dødelige kroppen.

Opplysningstiden

I opplysningstiden på 1700-tallet ble "ånd" ofte brukt i en mer rasjonalistisk og sekulær forstand, knyttet til fornuft, intelligens og bevissthet.

Filosofer som Descartes skilte skarpt mellom den tenkende "ånden" (res cogitans) og den utstrakte materielle verden (res extensa).

Romantikken

I romantikken på 1800-tallet fikk begrepet "ånd" en mer metafysisk og idealistisk betydning, knyttet til nasjonens, folkets eller kulturens særegne karakter og essens.

Filosofer som Hegel så på "Weltgeist" (verdensånden) som en slags guddommelig fornuft som realiserte seg gjennom historiens gang.

Moderne tid

I moderne tid har "ånd" ofte blitt forstått i mer psykologiske og eksistensialistiske termer, knyttet til menneskets indre liv, bevissthet og selvforståelse.

Men begrepet brukes fortsatt i ulike religiøse og åndelige tradisjoner.

Historien om Hjernen:

Forståelsen av hjernen og dens funksjoner har utviklet seg gradvis gjennom historien, i takt med nye vitenskapelige oppdagelser og teknologier:

Antikken

Rundt 1700 f.Kr. dukket ordet "hjerne" opp for første gang i en egyptisk papyrus som beskrev hjernehinnen, ryggmargen og cerebrospinalvæsken.

Rundt 300 f.Kr. konkluderte den greske legen Herofilus at hjernen er sentrum for nervesystemet.

Rundt 170 e.Kr. oppdaget den gresk-romerske legen Galen at levende vesener mister evnen til å sanse og bevege seg hvis hjernen blir skadet.

Middelalderen og renessansen

I 1504 tegnet Leonardo da Vinci hjernens ventrikler og forsket på hjernen, til tross for at obduksjoner var forbudt.

I 1641 mente den franske filosofen René Descartes at omverdenen sanses av hjernen, og at sjelen har sete i hjernens epifyse.

1800-tallet

På 1800-tallet ble språkets lokalisering i hjernen oppdaget gjennom studier av afasi hos pasienter med hjerneslag. Paul Broca fant at skader i venstre hjernehalvdel førte til taleproblemer.

Nevrondoktrinen, som beskriver hjernen som bestående av separate nerveceller, ble utviklet.

1900-tallet

Nye teknologier innen biologi, farmakologi, fysiologi og molekylærbiologi revolusjonerte hjerneforskningen.

Sigmund Freud introduserte begrepet underbevissthet som en vesentlig del av personligheten.

Studier av kognitive funksjoner og bevissthet ble sentrale innen nevrovitenskapen.

Gjennom historien har forståelsen av hjernen gått fra antikkens filosofiske betraktninger til moderne nevrovitenskap med avanserte metoder for å studere hjernens struktur og funksjon.

Forståelse av hjernehalvdelenes samspill

Høyre og venstre hjernehalvdel

Hjernen består av to halvdeler (hemisfærer) - høyre og venstre. Disse to halvdelene har ulike funksjoner og ansvarsområder:

Høyre hjernehalvdel

• Styrer venstre kroppshalvdel

• Ansvarlig for bilder/visualisering, musikk, rytme og følelser

• Kontrollerer rom- og retningssans

• Styrer kreative og spontane evner

• Ansvarlig for intuisjon

Venstre hjernehalvdel

• Styrer høyre kroppshalvdel

• Ansvarlig for språk som skriving, tale og lesing

• Kontrollerer logikk, detaljer og tallforståelse

• Styrer rasjonalitet og evnen til å følge instrukser og regler

• Ansvarlig for tidsoppfatning

Språk- og hørselssenteret er lokalisert i venstre hjernehalvdel, med Brocas område i pannelappen og Wernickes område i tinninglappen. Hørselsinntrykk kommer fra det indre øret og formidles via hørenerven.

Hippocampus i tinninglappene er viktig for innlæring og hukommelse, da den samler informasjon fra ulike sanseområder og følelsessenteret.

Så mens venstre hjernehalvdel styrer mer logiske og språklige funksjoner, har høyre hjernehalvdel ansvar for mer kreative, visuelle og emosjonelle evner.

Corpus callosum

Signaler fra de to hjernehalvdelene koordineres gjennom et avansert koblingssystem kalt corpus callosum.

• En tykk bunt med nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene.

• Overfører informasjon og signaler mellom høyre og venstre hjernehalvdel.

• Muliggjør kommunikasjon og samarbeid mellom hjernehalvdelenes ulike funksjoner.

• Består av rundt 200-800 millioner nervefibre.

Skader på corpus callosum kan føre til manglende koordinering mellom hjernehalvdelene.

Selv om hjernehalvdelene har ulike ansvarsområder, samarbeider de tett gjennom corpus callosum for å integrere og koordinere informasjon og signaler.

Dette gjør at hjernen fungerer som en helhet.

For eksempel når venstre hjernehalvdel behandler språk, mottar den samtidig visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel via corpus callosum for å skape en helhetlig forståelse.

Så selv om hjernehalvdelene har spesialiserte funksjoner, muliggjør corpus callosum en effektiv kommunikasjon og koordinering mellom dem for å oppnå integrerte kognitive prosesser.

Corpus callosum spiller en nøkkelrolle i å avgjøre riktig sammenkobling av informasjon fra de to hjernehalvdelene i ulike situasjoner. Dette skjer gjennom følgende mekanismer:

Integrering av sensorisk informasjon.

Corpus callosum integrerer sensorisk informasjon fra begge hjernehalvdelene for å skape en helhetlig oppfatning av omgivelsene.

For eksempel koordinerer den visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel med språkprosessering i venstre hjernehalvdel for å forstå det vi ser og leser.

Koordinering av kognitive prosesser

Gjennom corpus callosum kommuniserer de to hjernehalvdelene for å koordinere kognitive prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og beslutningstaking basert på situasjonen.

Dette sikrer at relevant informasjon blir prosessert og integrert på en hensiktsmessig måte.

Regulering av motorisk aktivitet

Corpus callosum sørger for at motoriske kommandoer fra de to hjernehalvdelene blir riktig koordinert for å utføre komplekse bevegelser tilpasset situasjonen.

Dette muliggjør presis kontroll over kroppens muskulatur.

Overføring av erfaringsbasert kunnskap

Gjennom corpus callosum overføres også erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene for å avgjøre riktig respons i en gitt situasjon.

Dette inkluderer overføring av språklige, visuelle og emosjonelle assosiasjoner.

Så ved å integrere og koordinere informasjon fra de spesialiserte funksjonene i hver hjernehalvdel, muliggjør corpus callosum en helhetlig og situasjonstilpasset prosessering av sanseinntrykk, kognitive prosesser og atferd.

Hippocampus

Prosesserte inntrykk fra corpus callosum-overføringer som blir erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene, lagres hovedsakelig i hippocampus.

Hippocampus er en del av det limbiske systemet i tinninglappene og spiller en nøkkelrolle i læring, hukommelse og assosiasjonsdannelse.

Hippocampus' rolle

Integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder i hjernen.

Mottar og konsoliderer informasjon overført mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.

Danner assosiasjoner og minner basert på denne integrerte informasjonen.

Lagrer erfaringsbasert kunnskap fra tidligere hendelser og opplevelser.

Gjennom corpus callosum overføres sensoriske inntrykk, emosjoner, språk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene. Hippocampus samler denne informasjonen og danner helhetlige minner og erfaringer som lagres som erfaringsbasert kunnskap.

Skader på hippocampus kan føre til hukommelsesproblemer og manglende evne til å danne nye minner, noe som understreker dens sentrale rolle i lagring av erfaringsbasert kunnskap fra corpus callosum-overføringer.

Så selv om corpus callosum muliggjør kommunikasjon mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som integrerer og konsoliderer denne informasjonen til varige minner og erfaringsbasert kunnskap.

Erfaringsbasert kunnskap og prosesserte inntrykk

Prosessert inntrykk

Refererer til den umiddelbare overføringen og integreringen av sensorisk informasjon mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.

Omfatter sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. samt kognitive prosesser som språk, oppmerksomhet og motorisk koordinering.

Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene som muliggjøres av kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene.

Erfaringsbasert kunnskap

De prosesserte inntrykkene fra corpus callosum blir konsolidert og lagret som minner og assosiasjoner i hippocampus.

Representerer den akkumulerte kunnskapen og erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom livet.

Inkluderer kontekstuell forståelse, ferdigheter, emosjoner og mestring knyttet til tidligere hendelser.

Brukes for å tolke nye sanseinntrykk og situasjoner basert på tidligere erfaringer.

Så mens prosesserte inntrykk fra corpus callosum er den umiddelbare integreringen av sansedata, er erfaringsbasert kunnskap den lagrede og konsoliderte formen for denne informasjonen som former vår forståelse og mestring av omgivelsene over tid.

Corpus callosum muliggjør den initielle prosesseringen, mens hippocampus spiller en nøkkelrolle i å omdanne disse inntrykkene til varige minner og erfaringsbasert kunnskap som vi kan trekke veksler på.

Hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk

Corpus callosum selv avgjør ikke hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk. Det er en strukturell forbindelse mellom hjernehalvdelene som muliggjør overføring av informasjon.

Erfaringsbasert kunnskap dannes og lagres i hippocampus, som er en del av det limbiske systemet i tinninglappene.

Hippocampus integrerer og konsoliderer informasjon fra ulike sanseområder og kognitive prosesser, inkludert det som overføres mellom hjernehalvdelene via corpus callosum. Denne informasjonen omdannes til minner og assosiasjoner som utgjør vår erfaringsbaserte kunnskap.

Prosesserte inntrykk refererer derimot til den umiddelbare integreringen og koordineringen av sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene, som muliggjøres av kommunikasjonen gjennom corpus callosum. 

Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene før det blir konsolidert til varige minner i hippocampus.

Så mens corpus callosum fungerer som en "informasjonsmotorvei" mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som avgjør hva som blir erfaringsbasert kunnskap basert på de integrerte inntrykkene fra corpus callosum og andre sanseområder.

Corpus callosum selv skiller ikke mellom disse to typene informasjon, men muliggjør den nødvendige kommunikasjonen for at hippocampus kan danne erfaringsbasert kunnskap.

Det limbiske systemet i tinninglappene

Det limbiske systemet, som omfatter deler av tinninglappene, spiller en sentral rolle i regulering av følelser, hukommelse og visse kroppsfunksjoner.

Her er en oppsummering av hvordan det fungerer:

Følelsesregulering

Mandelkjernen (amygdala) i det limbiske systemet er viktig for å registrere og tolke emosjonelle stimuli som frykt, sinne og glede.

Amygdala mottar sanseinntrykk fra sensoriske områder i hjernebarken og aktiverer følelsesmessige reaksjoner.

Den kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til følelser.

Hukommelse og læring

Hippocampus i tinninglappene er sentralt for konsolidering av minner fra kortids- til langtidshukommelse.

Den integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder og knytter dette til emosjoner og kontekst for å danne helhetlige minner.

Hippocampus spiller også en nøkkelrolle i romlig hukommelse og navigering.

Kroppsfunksjoner

Det limbiske systemet regulerer grunnleggende kroppsfunksjoner som søvn, sult, tørste og seksualitet via forbindelser til hypotalamus.

Hypotalamus mottar emosjonelle signaler fra amygdala og regulerer hormonfrigjøring og det autonome nervesystemet.

Dette påvirker kroppsfunksjoner som hjerterytme, blodtrykk, kroppstemperatur og fordøyelse.

Så gjennom strukturer som amygdala, hippocampus og hypotalamus fungerer det limbiske systemet som et integrerende senter for emosjoner, hukommelse og regulering av kroppens indre miljø basert på ytre sanseinntrykk og emosjonelle tilstander.

Hjernens samspill

Samspillet mellom hjernehalvdelene, corpus callosum, hippocampus, det limbiske systemet og amygdala kan fremstilles som en prosess:

Sanseinntrykk mottas av hjernehalvdelene

Sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. mottas først av de spesialiserte områdene i hver hjernehalvdel.

Overføring via corpus callosum

Corpus callosum overfører og koordinerer disse sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom de to hjernehalvdelene for integrering.

Integrering i hippocampus

Hippocampus, som er en del av det limbiske systemet, mottar den integrerte informasjonen fra corpus callosum og andre sanseområder.

Konsolidering av minner

Hippocampus konsoliderer denne informasjonen til helhetlige minner og erfaringsbasert kunnskap.

Emosjonell tolkning i amygdala

Amygdala, som også er del av det limbiske systemet, registrerer og tolker de emosjonelle aspektene av sanseinntrykk og minner.

Regulering av kroppsfunksjoner

Amygdala kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til emosjoner.

I en kontinuerlig prosess mottar hjernehalvdelene sanseinntrykk som integreres via corpus callosum. Hippocampus konsoliderer dette til minner, mens amygdala tolker de emosjonelle aspektene og regulerer kroppsfunksjoner via det limbiske systemet. Dette tette samspillet muliggjør helhetlige kognitive, emosjonelle og atferdsmessige responser.

Egen undring

Amygdala er vår “dype” arv og hvor ur reaksjonene befinner seg, på et sted hvor arven fra tidligere er som sterkest og for meg punktet hvor Sjelen, Ånden og Hjernen forenes.

Etterord

Notater og tilhørende undring har her blitt sortert og systematisert, slik at neste steg nå kan utføres og da blir dette veien videre mot hva som ennå ikke fattes, men som kjennes ut som nært forstått, selv om omfanget er utenfor øyeblikkets rekkevidde.

Tekniske verktøy som ble benyttet:

Visualisering: leonardo.ai

Digital assistent: perplexity.ai

Digital notatblokk: keep.google.com

Digital tekstredigering: docs.google.com

Publisert: på Tanker i tiden - janeriksandbaek.blogspot.com

Leksehelvete treffer skivebom ...

Fennomenet med påtvunget læring, opplever jeg ikke gir best entusiasme eller resultat, mens kraften i inspirert nysgjerrighet og genuin interesse bare oppleves som selvgående og oppslukende god kraft.

Hvordan de mest åpenbare utdatterte aktiviteter bare automatisk kan omgjøres til dårlige nye tiltak, som er frakoblet ny forståelse, er interessant (for å si det politiskt korrekt om leksers opphav og videre lekse-adopsjon).

Leonardo.ai: Kraften i inspirert nysgjerrighet og genuin interesse.

Hva som er hjemmeleksens opphav og funksjon, blir mitt åpenbare spørsmål til megselv og søkefeltene.

Her forsøker jeg å bruke tilgjegelige kilder og verktøy, for å se om det finnes svar som er forståelig via søk i ChatGPT og Gemini + Wikipedia artikler og tilhørende lenker.


Begrepet lekser:

Definisjonen av "Hjemmelekse" fra de to nevnte kunstig intelligens søkemotorene og oppslagsverket Wikipedia.

Gemini:  Hjemmelekse er skolearbeid som elever får i oppgave å gjøre utenom skoletiden, typisk hjemme.

ChatGPT: Hjemmelekse er oppgaver som elever får fra skolen og skal utføre hjemme, vanligvis etter skoletid. Disse oppgavene er en del av den pedagogiske prosessen og har som formål å styrke læring og forståelse av emnet som er blitt undervist i.

Wikipedia: Beskriver lekser på samme måte som de kunstige inteligensene, men utdyper om opphavet til lekser - Opphavet til lekser i Norge er fra tiden hvor man hadde omgangsskole hvor lærerne reiste rundt fra bygd til bygd, og elevene fikk da oppgaver å arbeide med i de ukene det ikke var skole i deres bygd.

Allerede ved starten av fremstillingen så fremstår lekser som et mindre heldig verktøy, da beskrevet læringsarena utenfor veiledningens rekkevidde, åpenbart skurrer når ansvaret overlates til elevens evner til å formidle forstått eller innsikt i hva som kan fremstå forvirrende.

En form for "Self-Service" hvor føringene fra punktene i lærerplanen ligger til grunn, hvor eleven da skal forstå disse forutsetninger og omsette det "åpenbare" som grunnmur i sin videre lekse læring ...

Puh, alle og enhver kan bli skremt av å skulle romme lærerens forståelse fra all dens skolegang og måtte kunne stable egen innsikt innenfor et nedskallert slikt rammeverk.


Ventilering:

Hvilken idiot hadde godtatt enhver generell form for opplæring i yrkeslivet og hvilken arbeidsgiver hadde våget å overlate viktige prosesser til nye individer sin tolkning av hva som er riktig nok - Her er det tid for at begge føttene settes i bakken.

Hvem som er mest svimmel, er ikke en konstruktiv tilnærming og fokus fremover bør være på veien videre og hva som kan fungere for å finne interessen og inspirasjonen i tilnærmingen for hva som kan læres.


Stimulert læring:

Evnen til å vekke egen nysgjerrighet er den mest åpenbare kraften som bør stimuleres i læringsløpet, noe som setter fingeren på kapasiteten til veiledning av flokken.

Leonardo.ai: Individets bidrag inn i helheten i et inkluderende uenighetsfellesskap.

Veien videre:

Lekser og antallet som en veileder håndterer, er der perspektivet fremstår noe i utakt med nåtidens forståelse og kunnskap, siden det er de færreste arbeidssituasjoner som direkte likner på skolens form og fremtoning.

Avstanden mellom læringsarenaen og den yrkesaktive utøvelsen bør harmoneres og kobles slik at individet er i stand til å omsette det skolerte til noe konkret mer praktisk og gjenkjenbart, hvor blant annet skolerommet og arbeidsplasser bør ha mer funksjons liknende utforming, slik at arenaene ikke oppleves totalt annerledes.

Arbeid i grupper med utfyllende kunnskap, er absolutt en fordel å være trent på, slik at uenighetsfellesskapet allerede er etablert respektfullt hos alle elever og uten at ideutvekslinger og diskusjoner oppleves som "krenkende" eller "sårede".

Interessebassert videre fordypning utenfor det som allerede er kjent, fungerer som fundamentet i impulsene for problemløsning og forbedring med nytt perspektiv og er naturlige "lekser" som alle selv tar ansvar for og som stimulerer til en varig fin nysgjerrighet som holder tankevirksomheten frisk.

Organiseringen av veiledning bør ha en mer enhetlig gjennomgående form, hvor store klasserom kan assosieres med felles avdelingsmøter og hvor konkret utøvelse av oppgaver gjennomføres i mindre grupper, hvor individene tar ansvar for sin oppfattede del av oppgaven, slik at individets bidrag inn en større helhet gjenkjennes.

Tror nok både pålagte lekser og store klasseroms undervisningstimer skal "skrotes" og videre fokus settes på individets bidrag inn i helheten i et inkluderende uenighetsfellesskap.

Gamle Svaner

Maleriet jeg farger i mitt indre av magiske trollflotte omgivelser, har en absurd sammenblanding av blomstrende farger som omkranser en blågrønn pen vannoverflate, med dekorative krusninger på overflaten som fører det fokuserte frem til konturen av to grasiøse svaner, hvor overflaten brytes i en felles forflytning.

Tankene som finner hvile i mitt eget kunsverk, har i all tid fremstått som måten "mine gamle dager" skulle fortone seg. Med utfyllende egenskaper, støtte og utfordring inn i evighetens endring.

Får periodisk fornemmelse av å få til og eldes med å dytte den bedre halvdelen forsiktig rund i en solid god rullestol.

Alle perfekte bilder vil før eller senere avdekke realitetene som befinner seg i bakgrunnen av alle tilgjorte historier, hvor det levde faktisk skjer og er som det levde faktisk er.

Når det indre blikket igjen skjerpes tilbake på det tankemalte, så oppfattes ferden over på andre siden som speilbildet og den gamle svanen, hvor øyeblikkets lykke for denne gang er over.

Arbeidetslivet naturlig utålmodighet

Dilemma: Hvordan sikre at unik kunnskap fortsatt er aktuell - En fremstilling av tilgjengelig spesialkompetanse for dummies.

Naturlig måter å "Hacke" arbeidslivet på, når kunnskap om "ikke uttalte" faktaer er en valør.

Før til nå: Punktet der hvor arbeidslivet forflyttes fra tidligere kollektivt omforent forståelse og over i et dokumentert regime, hvor skjellet og kropp har perioder med usynkron fremstilling.

Skjellet = Organisasjonskart.
Kropp = Utøvende roller/oppgaver.

Når pekefingere fornemmer nytt ansvar i organsisasjonen, så havner de utøvende rollene i en overraskende "squezz" over å ikke ha forstått endringen, når nye børster har mindre innsikt og kun nytt syn på tidligere praksis.

Da oppstår naturlig frustrasjonen over endring på endring som ikke dekker nødvendige oppgaver som ikke er riktig dokumentert, som faktisk skaper et overraskende sår i oppfattelsen av en manglende felles innsikt som ikke er tilstede, følelse av manglende broer fra gammelt til nytt.

Der hvor utøvelsen har tilpasset seg de organisatoriske endringer som ikke har ivaretatt tilbakemeldinger om avvikende dekning, har etablert en forståelse av at "butikken må gå" og tatt ansvar utover tildelte oppgaver, som nå fremstilles som avvik fra hva som forventes.

Hver eneste dag har sin lærdom og tilhørende utfordring, hvor dynamikk naturlig bare oppstår og hvor egenskapene da bare står frem som gode forandringer eller tverre endringer.

Kunnskap om det kommende og evnen til å finne veien, er en balansekunst som avhenger av tydelig støttende egenskaper som sikrer forutsigbar forflytning fra gammelt til nytt.

Målet er å lande alle endringer godt i egen kropp, hvor bærekraften til skjelletet er tilstrekkelig solid og at speilbildet ikke avslører en naken keiser.

Leirbålet - Nytt forsøk på hva det intelligente internettet kan varte opp med

 Tanken var å finne frem noen gode ideer, om det gamle samlingspunktet som leirbålene har vært.

Ordet jeg da naturlig begynte med var "Leirbål" og lot tankene spinne rundt det, så fortsatte tankerekkene inn mot engelsk og stikkord som "Campfire inspire", som da ble til "Ignite Inspiration: The Campfire Chronicles" og det ble ordene som ble skrevet inn som kilde for det som ble til denne videoen om leirbål:

https://youtu.be/fpaauh96N_w

Leirbålet -> Campfire inspire -> Ignite Inspiration: The Campfire Chronicles.

Min første bruk av det intelligente internettet

Den nye tiden kommer og kommer, hvor den gamle tiden bare går ut og forsvinner i skyggenes dal, for å overlate storslåtte åpenbaringer som en naturlig del av hva som nå er inkludert i felles forståelse.

Kunstig inteligens har vært et begrep som har vært med oss helt siden 1950-tallet, hvor Turing-testen (utviklet av Alan Turing) er en test av en maskins evne til å oppføre seg som et menneske i en samtale.

De siste årene så har maskinlæring, nevrale nettverk og kunstig intelligens blitt mer forstått av massene og journalister har løftet tematikken mer frem i dagspressen og fått mer synlighet og praktisk betydning, ved at flere og flere løsninger når ut til massene via internett platformen.

Det er mange nettsteder hvor en tekst beskrivelse kan omgjøres til et kreativt unikt bilde, som overrasker og imponerer stort, det samme skjer nå med musikk og innhold som figurerer på sosiale medier og artikler som grovskrives av den nye logikken.

Det som fortsatt har fremstått som forholdsvist komplekst, er å kunne beskrive innholdet og få en kunstig intelligens til å bruke dette som utgangspunkt for å lage en video fremstilling med bilde, tekst og lyd.

Det finnes flere og flere av disse nettsidene og jeg valgte å teste ut, der hvor jeg kunne forsøke uten å benytte meg av et abonnement, hvor resultatet da blir at videoen blir "vannmerket" og hvor alle selv kan forsøke og erfare mulighetene her: https://invideo.io/

Utgangspunktet mitt var å tenke på noe konkret og samtidig absurd, hvor målet mitt var å ha en forholdsvis kort beskrivelse og se hvordan det ville bli tolket.

Siden de fleste av tekstbaserte nettsider/løsninger er engelsk språklig så var det også min tenkte inngang, hvor teksten som jeg laget som utgangspunkt ble oversatt fra norsk og til engelsk:

 "Fiske stjernetegnet som farge roterer"
 "Fish zodiac sign which color rotates"

Resultatet overrasket og løftet forståelsen av mulighetene til nye dimensjoner, dette var gøy.

Her er lenke til videoklippet om fisk og farger: https://youtu.be/8RvuUZkAYlM

Tanker i tiden - Frihetskampen

 

Nasjonalbiblioteket - UiB: https://digitalt.uib.no/bitstream/handle/123456789/3281/1941.mai.pdf

TANKER i TIDEN: Norge etter frihetskampen som ble skrevet og publisert mai 1941, beskriver situasjonen, motstand som oppstod og det naturlige håpet for fremtiden.

De 5 skrevne sider kan leses i sin helhet via lenken ovenfor.

Gjennomlesningen ga meg flere setninger og begreper som festet seg og som oppsummeres her:

... klikk forvirrede landsforædere ...

... Åndstyraniet og den fordummende propaganda har allerede begyndt sit arbelde med å forkvakle det åndelige niva hos det norske folket ...

... mener trellekår og underdanighet for noen som kalles førere ...

... for å utnytte nasjonens krefter til formål som ikke er folkets ... 

... undergraver rettsstaten og rettsslkkerheten og etablerer redselsherredømme med køller og batonger ...

... vi skal seire i den nasjonale frihetskampen og dermed vil landsforæderklikken være blåst vekk ...

... Nye metoder og måter å behandle tingene på som før i tiden bare ved omtale vakte strid og uenighet viI i framtidens Norge bli mottat med den største selfølgelighet ...

... Både økonomisk og nasjonalt vil det, på trods av gruppemotsetninger, være mer som maner til samling en til spllttelse i framtidens Norge ... 

1 - Frihet for individet innenfor rammen av hensynet til fellesskapet.

2 - Folkets interesser foran særerinteressene på aIle områder.

3 - Handlekraft når det gjelder samfundets styre og stell.

... gjøre det mulig å bygge Norge videre ut til et samfund med social rettferdighet, økonomisk frihet og nasjonal enhet ...

... Kort sagt større folkelykke og rikere kultur ...

... surmulende inndivider som intet mener og intet vil ...

... quislingagitasjonen ...

... framtidsproblemene ...

... frihetskampen ...

xxxxxxxxxx

Tanker i tiden - Kunstig intelligens (KI)

... eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk.

https://bard.google.com/

Den kunstige intelligensen "Bard" ble utfordret med hva som var "Tanker i tiden", hvor resultatet ble denne fremstillingen, egentlig en god og åpenbar konklusjon:

Klimaendringer

Klimaendringer er en av de viktigste utfordringene verden står overfor i dag. Vi ser allerede effektene av klimaendringer i form av økende havnivå, ekstremvær og tap av biologisk mangfold. Hvis vi ikke tar grep nå, vil konsekvensene bli enda mer alvorlige i fremtiden.

Krig og konflikt

Vi ser også økende tendenser til krig og konflikt i verden. Dette er en alvorlig trussel mot fred og stabilitet. Vi må finne måter å løse konflikter fredelig på, slik at vi kan skape en verden der alle kan leve i trygghet.

Ulikhet

Ulikhet er et økende problem i verden. De rikeste 10 % av verdens befolkning eier over 70 % av verdens rikdom. Dette fører til sosial uro og ustabilitet. Vi må finne måter å redusere ulikheten på, slik at alle kan ha muligheten til å leve gode liv.

Teknologisk utvikling

Teknologisk utvikling er en av de mest spennende trendene i verden. Nye teknologier har potensial til å løse mange av verdens problemer, men de kan også føre til nye utfordringer. Vi må være forsiktige med hvordan vi bruker teknologi, slik at vi ikke skaper nye problemer.

Verdier

I en verden som er i stadig endring, er det viktig å ha sterke verdier. Verdier gir oss en retning å gå i og hjelper oss å ta gode valg. Vi må kjempe for våre verdier, slik at vi kan skape en bedre verden.

Konklusjon

Verden står overfor mange utfordringer i dag. Men vi har også muligheten til å skape en bedre verden. Ved å jobbe sammen kan vi løse klimaendringer, krig og konflikt, ulikhet og andre utfordringer. Vi må være tro mot våre verdier og kjempe for en bedre fremtid for alle.

Døden er fødselens venn …

Evig eies ikke kun livet i den mirakuløse perioden som faktisk er her og nå, hvor før og etter bare er en naturlig følge av hva som faktisk skjer i øyeblikkene.

Øyeblikkets forståelse inneholder begrensede innsikter fra den nære kollektive hukommelse og fornemmer noe ubeskrivelig mer både før og etter, samt utenfor og langt innenfor det definerte.

Mystikk utenfor rammene har ofte form som gjenfortalte eventyr eller manipulerte tankerekker med tilgjort innpakning og tenkte gevinster. Hvor evnen til å legge bort enhver forvirret beskrivelse fra gjenfortalte tenkte tanker, fra et utvalg samlinger satt sammen mellom permer i en forklart forståelse av hva som naturlig ikke vites, hvor kraften i det overbevisende fremføres som styrte leveregler, som letter administrasjonen av atferd.

Modig mobilisere en ureddhet til å stirrende sannheten i hvitøyet, er å hilse mildt den siste tiden like mye velkommen som den første delen naturlig hylles som noe flott håpefullt.

Det uredd naturlige er å kjenne det helt naturlige gode i veien mot det siste, som alltid vil grense opp til det forståtte og som forlengelse av alt det påbegynte.

Målet er hverken start eller stopp, det er veien frem som faktisk blir det levde.

Det levde har betydning for hvordan forståelse utvides til å inkludere mer enn hva som var, uten eventyrlige avledninger som ikke løfter kjennskap forbi det som allerede er forstått.