lørdag 25. mai 2024

Sjelen Ånden og Hjernen

SJELEN - ÅNDEN

OG HJERNEN

Treenigheten Sjelen, Ånden og Hjernen har hjemsøkt meg gjennom mitt levde, fra historiske perspektiver og over i mer konkretiserte fremstillinger fra kunnskap som oppfattes.

Tankene hviler aldri og får kontinuerlige fragmentariske tankerekker, som forsøkes sammenstilt i en aggregert form, med poenger fra historisk endrede oppfattelser og tenkte tanker fra en forstått helhet.

Forord

Her undres og forundres tankene over begrepene som tidvis oppleves som veldig abstrakte og likevel som noe konkret, hvor både egenskapene til høyre og venstre hjernehalvdel må samle inntrykk og fremstille en kort historisk forståelse av hva som nå oppfattes.


For å sortere disse spørsmålene som har magasinert seg, så var det godt å kunne lene seg på en digital assistent, slik at undringen kunne få en mer konkret form hvor sorteringen av rekkefølger og innhold, hvor stabling av det noterte fikk en uvurderlig god digital sorterings bistand.


Oversikten ga meg et bedre utgangspunkt for å se tidligere sammenhenger og ga en oversikt som er veien videre for å finne ut mer av det som ennå ikke forstås.


Historisk fremstilling av Sjelen, Ånden og Hjernen

Treenigheten har hatt nokså “luftige” tendenser gjennom den historiske oppfattelsen og forårsaker fort sterk sammenknytning og begreps sammenblanding.


Samler her kjente overordnede forståelser gjennom tidsepokene og funksjon samspillet som nå er gjeldende.


Den historiske Sjelen:

Begrepet sjel har blitt forstått og tolket på ulike måter gjennom historien:


I antikken hos grekerne ble sjelen opprinnelig sett på som livspusten - det som skiller et levende menneske fra et dødt. I dualistiske tradisjoner som orfisme, platonisme og gnostisisme ble sjelen ansett som en udødelig, ikke-stofflig enhet atskilt fra kroppen.


Denne dualismen ble videreført i kristendommen, representert av tenkere som Augustin og Descartes.


I middelalderen ble sjelen sett på som en selvstendig enhet atskilt fra kroppen, men med en skjebne knyttet til den.


Etter opplysningstiden og med fremveksten av naturvitenskapen på 1800-tallet endret synet på sjelen seg.


Darwins evolusjonsteori og en mer naturvitenskapelig forståelse av mennesket bidro til at sjelen ble definert ut fra de rådende retningene innen psykologien som vitenskap.


Psykologien utviklet seg som en nødvendig kontrast til religion og tro.


I moderne tid har begrepet sjel i stor grad blitt erstattet av begreper som psyke, bevissthet og mentale prosesser innen psykologien som vitenskap.


Likevel har det åndelige aspektet ved mennesket fått en viss plass innen deler av psykologien, som den humanistiske retningen.



Så selv om sjelen opprinnelig ble sett på som noe udødelig og ikke-stofflig, har synet på begrepet endret seg i takt med vitenskapens fremvekst og psykologiens utvikling som fag.


Den Åndelige historikk:

Begrepet "ånd" har blitt fremstilt på ulike måter gjennom historien, ofte knyttet til religiøse og filosofiske tradisjoner.


Antikken

I antikkens Hellas ble "ånd" (gresk: "pneuma") sett på som en slags livskraft eller livsprinsipp som ga liv og bevegelse til alle levende vesener.


Filosofer som Anaksimenes og stoikerne så på ånden som en slags eterisk substans eller luft som utgjorde selve sjelen.


Middelalderen

I den kristne middelalderen ble "ånd" (latin: "spiritus") knyttet til den guddommelige Hellige Ånd i treenigheten, men også til menneskets udødelige sjel som ble sett på som åndelig og atskilt fra den dødelige kroppen.


Opplysningstiden

I opplysningstiden på 1700-tallet ble "ånd" ofte brukt i en mer rasjonalistisk og sekulær forstand, knyttet til fornuft, intelligens og bevissthet.


Filosofer som Descartes skilte skarpt mellom den tenkende "ånden" (res cogitans) og den utstrakte materielle verden (res extensa).


Romantikken

I romantikken på 1800-tallet fikk begrepet "ånd" en mer metafysisk og idealistisk betydning, knyttet til nasjonens, folkets eller kulturens særegne karakter og essens.


Filosofer som Hegel så på "Weltgeist" (verdensånden) som en slags guddommelig fornuft som realiserte seg gjennom historiens gang.


Moderne tid

I moderne tid har "ånd" ofte blitt forstått i mer psykologiske og eksistensialistiske termer, knyttet til menneskets indre liv, bevissthet og selvforståelse.


Men begrepet brukes fortsatt i ulike religiøse og åndelige tradisjoner.


Historien om Hjernen:

Forståelsen av hjernen og dens funksjoner har utviklet seg gradvis gjennom historien, i takt med nye vitenskapelige oppdagelser og teknologier:


Antikken

Rundt 1700 f.Kr. dukket ordet "hjerne" opp for første gang i en egyptisk papyrus som beskrev hjernehinnen, ryggmargen og cerebrospinalvæsken.


Rundt 300 f.Kr. konkluderte den greske legen Herofilus at hjernen er sentrum for nervesystemet.


Rundt 170 e.Kr. oppdaget den gresk-romerske legen Galen at levende vesener mister evnen til å sanse og bevege seg hvis hjernen blir skadet.


Middelalderen og renessansen

I 1504 tegnet Leonardo da Vinci hjernens ventrikler og forsket på hjernen, til tross for at obduksjoner var forbudt.


I 1641 mente den franske filosofen René Descartes at omverdenen sanses av hjernen, og at sjelen har sete i hjernens epifyse.


1800-tallet

På 1800-tallet ble språkets lokalisering i hjernen oppdaget gjennom studier av afasi hos pasienter med hjerneslag. Paul Broca fant at skader i venstre hjernehalvdel førte til taleproblemer.


Nevrondoktrinen, som beskriver hjernen som bestående av separate nerveceller, ble utviklet.


1900-tallet

Nye teknologier innen biologi, farmakologi, fysiologi og molekylærbiologi revolusjonerte hjerneforskningen.


Sigmund Freud introduserte begrepet underbevissthet som en vesentlig del av personligheten.


Studier av kognitive funksjoner og bevissthet ble sentrale innen nevrovitenskapen.



Gjennom historien har forståelsen av hjernen gått fra antikkens filosofiske betraktninger til moderne nevrovitenskap med avanserte metoder for å studere hjernens struktur og funksjon.


Forståelse av hjernehalvdelenes samspill

Høyre og venstre hjernehalvdel

Hjernen består av to halvdeler (hemisfærer) - høyre og venstre. Disse to halvdelene har ulike funksjoner og ansvarsområder:


Høyre hjernehalvdel

  • Styrer venstre kroppshalvdel

  • Ansvarlig for bilder/visualisering, musikk, rytme og følelser

  • Kontrollerer rom- og retningssans

  • Styrer kreative og spontane evner

  • Ansvarlig for intuisjon


Venstre hjernehalvdel

  • Styrer høyre kroppshalvdel

  • Ansvarlig for språk som skriving, tale og lesing

  • Kontrollerer logikk, detaljer og tallforståelse

  • Styrer rasjonalitet og evnen til å følge instrukser og regler

  • Ansvarlig for tidsoppfatning


Språk- og hørselssenteret er lokalisert i venstre hjernehalvdel, med Brocas område i pannelappen og Wernickes område i tinninglappen. Hørselsinntrykk kommer fra det indre øret og formidles via hørenerven.


Hippocampus i tinninglappene er viktig for innlæring og hukommelse, da den samler informasjon fra ulike sanseområder og følelsessenteret.


Så mens venstre hjernehalvdel styrer mer logiske og språklige funksjoner, har høyre hjernehalvdel ansvar for mer kreative, visuelle og emosjonelle evner.


Corpus callosum

Signaler fra de to hjernehalvdelene koordineres gjennom et avansert koblingssystem kalt corpus callosum.

  • En tykk bunt med nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene.

  • Overfører informasjon og signaler mellom høyre og venstre hjernehalvdel.

  • Muliggjør kommunikasjon og samarbeid mellom hjernehalvdelenes ulike funksjoner.

  • Består av rundt 200-800 millioner nervefibre.


Skader på corpus callosum kan føre til manglende koordinering mellom hjernehalvdelene.


Selv om hjernehalvdelene har ulike ansvarsområder, samarbeider de tett gjennom corpus callosum for å integrere og koordinere informasjon og signaler.


Dette gjør at hjernen fungerer som en helhet.


For eksempel når venstre hjernehalvdel behandler språk, mottar den samtidig visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel via corpus callosum for å skape en helhetlig forståelse.


Så selv om hjernehalvdelene har spesialiserte funksjoner, muliggjør corpus callosum en effektiv kommunikasjon og koordinering mellom dem for å oppnå integrerte kognitive prosesser.


Corpus callosum spiller en nøkkelrolle i å avgjøre riktig sammenkobling av informasjon fra de to hjernehalvdelene i ulike situasjoner. Dette skjer gjennom følgende mekanismer:


Integrering av sensorisk informasjon.

Corpus callosum integrerer sensorisk informasjon fra begge hjernehalvdelene for å skape en helhetlig oppfatning av omgivelsene.


For eksempel koordinerer den visuelle inntrykk fra høyre hjernehalvdel med språkprosessering i venstre hjernehalvdel for å forstå det vi ser og leser.


Koordinering av kognitive prosesser

Gjennom corpus callosum kommuniserer de to hjernehalvdelene for å koordinere kognitive prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og beslutningstaking basert på situasjonen.


Dette sikrer at relevant informasjon blir prosessert og integrert på en hensiktsmessig måte.


Regulering av motorisk aktivitet

Corpus callosum sørger for at motoriske kommandoer fra de to hjernehalvdelene blir riktig koordinert for å utføre komplekse bevegelser tilpasset situasjonen.


Dette muliggjør presis kontroll over kroppens muskulatur.


Overføring av erfaringsbasert kunnskap

Gjennom corpus callosum overføres også erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene for å avgjøre riktig respons i en gitt situasjon.


Dette inkluderer overføring av språklige, visuelle og emosjonelle assosiasjoner.



Så ved å integrere og koordinere informasjon fra de spesialiserte funksjonene i hver hjernehalvdel, muliggjør corpus callosum en helhetlig og situasjonstilpasset prosessering av sanseinntrykk, kognitive prosesser og atferd.


Hippocampus

Prosesserte inntrykk fra corpus callosum-overføringer som blir erfaringsbasert kunnskap mellom hjernehalvdelene, lagres hovedsakelig i hippocampus.


Hippocampus er en del av det limbiske systemet i tinninglappene og spiller en nøkkelrolle i læring, hukommelse og assosiasjonsdannelse.


Hippocampus' rolle

Integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder i hjernen.

Mottar og konsoliderer informasjon overført mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.

Danner assosiasjoner og minner basert på denne integrerte informasjonen.

Lagrer erfaringsbasert kunnskap fra tidligere hendelser og opplevelser.


Gjennom corpus callosum overføres sensoriske inntrykk, emosjoner, språk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene. Hippocampus samler denne informasjonen og danner helhetlige minner og erfaringer som lagres som erfaringsbasert kunnskap.


Skader på hippocampus kan føre til hukommelsesproblemer og manglende evne til å danne nye minner, noe som understreker dens sentrale rolle i lagring av erfaringsbasert kunnskap fra corpus callosum-overføringer.


Så selv om corpus callosum muliggjør kommunikasjon mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som integrerer og konsoliderer denne informasjonen til varige minner og erfaringsbasert kunnskap.


Erfaringsbasert kunnskap og prosesserte inntrykk

Prosessert inntrykk

Refererer til den umiddelbare overføringen og integreringen av sensorisk informasjon mellom hjernehalvdelene via corpus callosum.


Omfatter sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. samt kognitive prosesser som språk, oppmerksomhet og motorisk koordinering.


Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene som muliggjøres av kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene.


Erfaringsbasert kunnskap

De prosesserte inntrykkene fra corpus callosum blir konsolidert og lagret som minner og assosiasjoner i hippocampus.


Representerer den akkumulerte kunnskapen og erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom livet.


Inkluderer kontekstuell forståelse, ferdigheter, emosjoner og mestring knyttet til tidligere hendelser.


Brukes for å tolke nye sanseinntrykk og situasjoner basert på tidligere erfaringer.


Så mens prosesserte inntrykk fra corpus callosum er den umiddelbare integreringen av sansedata, er erfaringsbasert kunnskap den lagrede og konsoliderte formen for denne informasjonen som former vår forståelse og mestring av omgivelsene over tid.


Corpus callosum muliggjør den initielle prosesseringen, mens hippocampus spiller en nøkkelrolle i å omdanne disse inntrykkene til varige minner og erfaringsbasert kunnskap som vi kan trekke veksler på.


Hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk


Corpus callosum selv avgjør ikke hva som er erfaringsbasert kunnskap og hva som er prosesserte inntrykk. Det er en strukturell forbindelse mellom hjernehalvdelene som muliggjør overføring av informasjon.


Erfaringsbasert kunnskap dannes og lagres i hippocampus, som er en del av det limbiske systemet i tinninglappene.


Hippocampus integrerer og konsoliderer informasjon fra ulike sanseområder og kognitive prosesser, inkludert det som overføres mellom hjernehalvdelene via corpus callosum. Denne informasjonen omdannes til minner og assosiasjoner som utgjør vår erfaringsbaserte kunnskap.


Prosesserte inntrykk refererer derimot til den umiddelbare integreringen og koordineringen av sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom hjernehalvdelene, som muliggjøres av kommunikasjonen gjennom corpus callosum. 


Dette er den initielle prosesseringen av rådata fra omgivelsene før det blir konsolidert til varige minner i hippocampus.


Så mens corpus callosum fungerer som en "informasjonsmotorvei" mellom hjernehalvdelene, er det hippocampus som avgjør hva som blir erfaringsbasert kunnskap basert på de integrerte inntrykkene fra corpus callosum og andre sanseområder.


Corpus callosum selv skiller ikke mellom disse to typene informasjon, men muliggjør den nødvendige kommunikasjonen for at hippocampus kan danne erfaringsbasert kunnskap.


Det limbiske systemet i tinninglappene

Det limbiske systemet, som omfatter deler av tinninglappene, spiller en sentral rolle i regulering av følelser, hukommelse og visse kroppsfunksjoner.


Her er en oppsummering av hvordan det fungerer:

Følelsesregulering

Mandelkjernen (amygdala) i det limbiske systemet er viktig for å registrere og tolke emosjonelle stimuli som frykt, sinne og glede.


Amygdala mottar sanseinntrykk fra sensoriske områder i hjernebarken og aktiverer følelsesmessige reaksjoner.


Den kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til følelser.


Hukommelse og læring

Hippocampus i tinninglappene er sentralt for konsolidering av minner fra kortids- til langtidshukommelse.


Den integrerer sensorisk informasjon fra ulike sanseområder og knytter dette til emosjoner og kontekst for å danne helhetlige minner.


Hippocampus spiller også en nøkkelrolle i romlig hukommelse og navigering.


Kroppsfunksjoner

Det limbiske systemet regulerer grunnleggende kroppsfunksjoner som søvn, sult, tørste og seksualitet via forbindelser til hypotalamus.


Hypotalamus mottar emosjonelle signaler fra amygdala og regulerer hormonfrigjøring og det autonome nervesystemet.


Dette påvirker kroppsfunksjoner som hjerterytme, blodtrykk, kroppstemperatur og fordøyelse.


Så gjennom strukturer som amygdala, hippocampus og hypotalamus fungerer det limbiske systemet som et integrerende senter for emosjoner, hukommelse og regulering av kroppens indre miljø basert på ytre sanseinntrykk og emosjonelle tilstander.


Hjernens samspill


Samspillet mellom hjernehalvdelene, corpus callosum, hippocampus, det limbiske systemet og amygdala kan fremstilles som en prosess:

Sanseinntrykk mottas av hjernehalvdelene

Sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt osv. mottas først av de spesialiserte områdene i hver hjernehalvdel.


Overføring via corpus callosum

Corpus callosum overfører og koordinerer disse sanseinntrykk og kognitive prosesser mellom de to hjernehalvdelene for integrering.


Integrering i hippocampus

Hippocampus, som er en del av det limbiske systemet, mottar den integrerte informasjonen fra corpus callosum og andre sanseområder.


Konsolidering av minner

Hippocampus konsoliderer denne informasjonen til helhetlige minner og erfaringsbasert kunnskap.


Emosjonell tolkning i amygdala

Amygdala, som også er del av det limbiske systemet, registrerer og tolker de emosjonelle aspektene av sanseinntrykk og minner.


Regulering av kroppsfunksjoner

Amygdala kommuniserer med hypotalamus for å regulere kroppens stressrespons og autonome funksjoner knyttet til emosjoner.



I en kontinuerlig prosess mottar hjernehalvdelene sanseinntrykk som integreres via corpus callosum. Hippocampus konsoliderer dette til minner, mens amygdala tolker de emosjonelle aspektene og regulerer kroppsfunksjoner via det limbiske systemet. Dette tette samspillet muliggjør helhetlige kognitive, emosjonelle og atferdsmessige responser.


Egen undring

Amygdala er vår “dype” arv og hvor ur reaksjonene befinner seg, på et sted hvor arven fra tidligere er som sterkest og for meg punktet hvor Sjelen, Ånden og Hjernen forenes.


Etterord

Notater og tilhørende undring har her blitt sortert og systematisert, slik at neste steg nå kan utføres og da blir dette veien videre mot hva som ennå ikke fattes, men som kjennes ut som nært forstått, selv om omfanget er utenfor øyeblikkets rekkevidde.


Tekniske verktøy som ble benyttet:

Visualisering: leonardo.ai

Digital assistent: perplexity.ai

Digital notatblokk: keep.google.com

Digital tekstredigering: docs.google.com


Publisert: på Tanker i tiden - janeriksandbaek.blogspot.com