Dag utenfor tid - "Day Out of Time" i Mayaenes kalender ...

25. juli har en helt spesiell betydning i moderne tolkninger av mayaenes kalender.

Denne dagen kalles for:

• "Dag Utenfor Tiden" - ("Day Out of Time").
• Avslutningen på det gamle året i den 13-måneders månekalenderen.
• En tid for refleksjon, overganger og oppladning før nyttår.

Bakgrunn: Mayaenes Kalender

Mayaene hadde flere kalendersystemer. Den mest kjente er Tzolk’in (260 dagers syklus) og Haab (365 dagers solår). Mayaenes 13-måneders månekalender består av:

• 13 måneder med 28 dager hver: 13 × 28 = 364 dager.
• Én ekstra dag – 25. juli – som ikke tilhører noen måned eller uke.

Hva betyr 25. juli?

• Tidløs dag: 25. juli regnes som en dag utenfor tid og struktur, et åndelig “pusterom”. Det er en overgangsdag hvor gamle energier slipper taket og du kan forberede deg på et nytt år.
  
  
• Forberedelse til nyttårsdag: Maya-året starter 26. juli, når Sirius-stjernen blir synlig ved soloppgang. 25. juli fungerer symbolsk som overgangen mellom to sykluser.
  
  
• Tradisjon og spiritualitet: Mange moderne feiringer markerer dagen med meditasjon, seremonier og refleksjon. Dagen anses å ha tynnere slør mellom dimensjonene, og åpner for økt intuisjon og personlig innsikt.
  
  
• Ingen direkte rituell betydning hos de klassiske mayaene, men dagen har fått stor betydning i nytolkninger og spirituelle bevegelser inspirert av mayakalenderen i moderne tid.

25. juli i Mayaenes Tidsregning

 Dato      Betegnelse             Betydning
 25. juli   Dag utenfor tiden   Overgangsdag, tidløs, refleksjon, oppladning
 26. juli   Maya-nyttår            Start på nytt syklus, Sirius‘ fremkomst

Oppsummering

25. juli markeres i dag som en symbolsk og spirituell dag utenfor vanlig tid i flere moderne bevegelser basert på mayaenes månekalender. Dagen byr på mulighet for å legge bak seg det gamle og gå inn i det nye med åpne sanser og hjerte.

Wisdom from the North - Norwegian Proverbs with Deep Wisdom - Norske ordtak med dyp visdom ...

Wisdom from the North - Norwegian Proverbs with Deep Wisdom - English Translations

- "Bedre med lite til eget, enn med meget til låns"

English Translations: Better to own a little than borrow a lot.
*Meaning:* It’s better to possess little that is truly yours than to have much that isn’t.

- "Alle vil til himmelen, men ingen vil dø"

English Translations: Everyone wants to go to heaven, but no one wants to die.
*Meaning:* Many want good results, but few are willing to make the necessary sacrifices.

- "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe"

English Translations: It’s never so bad that it isn’t good for something.
*Meaning:* Even difficult or bad situations can have a positive side.

- "Gammel kjærlighet ruster ikke"

English Translations: Old love never rusts.
*Meaning:* True feelings last over time.

- "Man høster som man sår"

English Translations: You reap as you sow.
*Meaning:* Your actions have consequences; what you give is what you get.

- "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"

English Translations: He who waits for something good does not wait in vain.
*Meaning:* Patience is rewarded, especially when waiting for something valuable.

- "Kjært barn har mange navn"

English Translations: A loved child has many names.
*Meaning:* Something or someone cherished is often given many nicknames.

- "Bedre føre var enn etter snar"

English Translations: Better safe than sorry.
*Meaning:* It’s better to prevent problems than to fix them afterwards.

- "Ingen kan hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv"

English Translations: No one can help those who won’t help themselves.
*Meaning:* You have to make an effort yourself in order to succeed or get help.

- "Tale er sølv, taushet er gull"

English Translations: Speech is silver, silence is golden.
*Meaning:* Sometimes it’s better to keep quiet than to speak.


These proverbs contain fundamental wisdom about life, interaction, and choices, and are still widely used in modern Norwegian language.



******* På norsk *******


Norske ordtak gir ofte uttrykk for livsvisdom, moral og erfaringer samlet over generasjoner. Her er noen klassiske dype visdomsord fra norsk tradisjon:

- "Bedre med lite til eget, enn med meget til låns"
Betydning: Det er bedre å eie lite selv enn å ha mye som ikke tilhører en.

- "Alle vil til himmelen, men ingen vil dø"
Betydning: Mange ønsker et godt resultat uten å ta de nødvendige stegene eller ofrene som kreves.

- "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe"
Betydning: Selv vonde hendelser kan ha positive sider eller føre til noe godt.

- "Gammel kjærlighet ruster ikke"
Betydning: Ekte følelser varer over tid.

- "Man høster som man sår"
Betydning: Handlingene dine får konsekvenser; du får tilbake det du gir.

- "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"
Betydning: Tålmodighet belønnes, spesielt hvis man venter på noe verdifullt.

- "Kjært barn har mange navn"
Betydning: Noe eller noen man setter pris på, omtales ofte på forskjellige måter.

- "Bedre føre var enn etter snar"
Betydning: Det er bedre å forebygge problemer enn å måtte rydde opp etterpå.

- "Ingen kan hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv"
Betydning: Egen innsats er grunnleggende for å lykkes eller få hjelp.

- "Tale er sølv, taushet er gull"
Betydning: Noen ganger er det beste å holde tilbake ordene sine.


Disse ordtakene rommer grunnleggende visdom om liv, samhandling og valg, og brukes fortsatt mye i moderne norsk språk.

Tynn Kjukkis ...

Fantastisk at det alltid er egne forventninger om absolutt alt, hvor tankene i hodet har formening om hva som kunne vært bedre eller annerledes.

Det vanskelige er refleksen hvor mennesker elsker å sammenlikne seg med mennesker, hvor de sosiale mediene har kortsluttet vår faktiske forståelse av hvor fantastisk forskjellige vi egentlig er, for vi er alle flotte unike individer, med en del delte likheter med andre mennesker her på vår klode.

Jeg har falt ned i et "synkehull" og oppdaget å bare være meg selv, det er mer komplekst enn slik eller sånn, så da blir det så uperfekt at jeg bare oppdager spørsmål om hvorfor det er slik eller sånn og de forvirrede tanker om å styre trodd og tenkt, men jeg er jo meg uansett om jeg er en tynn kjukkas eller om jeg faktisk er som jeg er.

Veien videre i min forståelse, som faktisk hjalp meg med å gjøre bevegelse i den fysiske hverdagslige lettere, så ble det å søke naturlige prosesser.

Bevege leddene og bruke kroppen hver gang jeg var i en varm dusj, for da gikk det faktisk greiere når det varme vannet bidro til at jeg slapp oppvarming.

Så oppdaget jeg at det faktisk gikk å ta knebøy utenfor dusjens varme vann og det ble starten på å utøve fysiske bevegelser før jeg gikk inn i dusjen, noe som ble så inspirerende at det tidvis var en dryppende våt kropp som dukket opp i dusjen ... Veldig fornøyd.

Om det ene oppfattes som naturlig, så ble min forståelse at det var slik menneskene tidligere levde og da var dette veien som jeg ønsket å utforske og da ble det periodisk faste som ble min veien videre.

Det å leve som jegere og samlere var en uforutsigbar måte som var tidsriktig der og da, dermed ble det for meg å adoptere de forutsetninger og tilpasse og finne min vei videre hvor faste faktisk kjentes greit ut og etterhvert viste det seg å være helt flott for mitt levde.

Det er faktisk enkelt å leve i takt med det gamle mønsteret, det er bare så forstyrrende å skulle forholde seg til alt som er tilgjengelig og det jeg vanligvis har av gamle vaner, som forstyrrer tankene som har tenkt noe annet.

Jeg har oppdaget at jeg veier som jeg skal, til og med egentlig under det gjennomsnittlige av hva vektnålen viser og likevell så har tankene mine formeninger om at kroppen ikke ser ut som den burde ... og jeg er umiddelbart enig, da dette er åpenbart forhold som jeg har adoptert fra tankene mine ... for kroppen er som den er og ikke som tenkt.

Jeg må bare innrømme å være en "Tynn Tjukkis", en selv adoptert forståelse fra tankene som " ruler" ...

Spiral av evighet - Bend fortid, nå-tid og fremtid bort fra den linjære forståelse ..?

Rytmen i naturen bryr seg lite om hvordan vårt moderne levesett innordner seg med visere på klokka eller inndeling av kalendermåneder.

• Kommer våren sent eller tidlig, for naturen kommer våren når den skal hvert eneste år.
  
  
• Sommeren blir som den blir, uavhengig av tanker om det skulle passer med et bad i sjøen eller ikke.
  
  
• Høstens naturlige transformasjon, fra sprakende fargeprakt og over i gul brunende blader og blomster rester, så forbereder naturen seg på dvale sesongen.
  
  
• Vinteren er naturens tid for ro, hvor hvile og fornyelse forberedes i det rytmisk stille.

Naturens rytme er dynamisk og tilpasningsdyktig i det foranderlige og i fase med det som faktisk skjer.

Kontrasten ved å kun se på kalenderen for å vite hvilket klesskap som inneholder sesongens nødvendige bekledning, er åpenbart ikke fornuft.

Kombinasjonen av å vite hva som befinner seg hvor og observasjonen av hvordan det står til på utsiden, er en sunn naturlig refleks som fremstår åpenbart fornuftig, selv om kalenderen viser sin inndeling.

Det gyllene snitt er naturens mønster og vår forståelse av det vakre og tilnærmede perfekte, uten at hver og en forstår helt hvorfor mønsteret appellerer og responderer så naturlig godt.

Sommerdagen inviterer til blomsterfangs, hva er da ikke bedre enn å vandre i en god varm og samtidig frisk dag, etter regnbyger, hvor solen igjen er tilbake, da er det kos å hoppe fra blomster dekorerte områder og fotografere farger og de naturlige mønstrene.

Dypere undring blir dermed om tid kan forstås på samme måte som naturens rytmiske fremstilling og det matematisk uttrykte som "det gyllene snitt" kan assosieres med, Fibonacci-tallene.

Kan tidens linje også fremstilles på samme måte som naturen og matematikken sin spiral, dette blir med videre i mitt undrings landskap.