Etablering av forståelse er for meg veien videre inn i alt nytt, hvor det å strekke egen handling utenfor de nære trygge rammer gir ny mening - En åpenbar tilnærming som dulter borti mange tankerekker om at det er slik og sånn det burde gjøres og hvor resultatet forsøkes malt frem som en beroligende tanke om hvordan det vil bli.
Klarer tidvis å riste bort tanken om hvordan tiden der og da forventes å bli og heller kjenne på fornemmelsen av at dette kan bli riktig og til og med flott.
Gikk først løs på oppgaven om å ikke dokumentere absolutt alle gjøremål som naturlig kommer innen rekkevidde, en nokså grei og overkommelig aktivitet å gjennomføre, da det egentlig ikke var så alt for mye av gjøremålene som var av andres ansvar og dermed dukket det opp en våkenhet rundt hvordan arbeidsdagen egentlig er.
Har faktisk funnet en middelvei, hvor jeg fortsetter med notater som sikrer at jeg enklere fortsetter fra det punktet hvor gårsdagen skal kunne gi videre fart i de gjøremålene som naturlig fortsetter i den kommende etappe, for å sikre en enklere håndtering av arbeidsoppgaven for meg selv og en mulig metode for å overlate utførelsen ved ferie og fritid.
Så oppgave nummer to, hvor oppriktige ord om viktigheten av betydning og inspirasjon fra eksemplene i det faktiske levde skulle fremføres uten etterfølgende ord om tanker. En vanskeligere øvelse, både fordi naturlige perioder med forkjølelse har vært tilstede og det å finne tidspunkt som harmonerer og ikke forstyrrer belastende.
Fant inngangen og konsentrasjonen om å ikke skulle fylle ettertiden med masse snak, passe fornøyd med både oppriktig innhold og tilstrekkelig fokus på å gi rom for hva som kom.
Klarte ikke helt å holde håpet og forventningene borte, men fikk til en fyldigere videre snakk, hvor temaet naturlig bare ble pratet mye mer om.
Ser enkelt at det oppstår masser av motstand, hvor lysten til å løse gamle vaner på en annerledes måte bare blir kjempe bra.
