Husk det Glemte ... En påminnelse om det som alltid har vært der ...

Hvert individ overraskes tidvis av en større innsikt enn både tenkt og trodd.

Hvor egen fornemmelse oppfatter en større sammenheng i vårt kollektive samspill.

Fornemmelse av en kollektivt større forståelse, dukker intuitivt opp som en stille oppfattelse.

De øyeblikkene hvor det høylytte bråket fra tankene tar pause og den naturlige visdom skimtes som en stille innsikt eller en fysisk følelse i kroppen.

En stille innsikt av å forstår mer en både tenkt og trodd, dukker opp når den innvendige uroen balanseres.

Den glemte hemmelighet, er forståelse av at sjelen ikke skal læres opp, men minnes på det den allerede kjenner til.

Tankene våre bråker og sannheten venter i ditt senter av stillhet.

Tankene våre bråker og sannheten venter i ditt senter av stillhet.

Livets vonde Øyeblikk og Utfordring (tanker rundt sangen "Eg Ser") ...

Det er veldig vanskelig og helt forferdelig når vonde tanker bare etablerer helt ulidelig vonde følelser, hvor det vonde hele tiden er det som fremstår så fremtredende "høylytt" og gjør tilstedeværelsen helt forferdelig.

Det vonde kjennes så mye vondere i spiralen som roterer så ulidelig fort og vondt nedover og nedover i mitt eget mørke.

Det er så utrolig vanskelig å bremse den negative rotasjonen - Jeg vet jo at det jeg har startet må jeg selv stoppe, selv om jeg håper at andre skal gjøre det for meg.

Det utrolig vanskelige for meg selv og spesielt alle som berøres av mitt vonde uttrykte, er faktisk at en god og varm omfavnelse er det jeg trenger mest når jeg er som minst likaness - Rart hvordan tankene uttrykker det motsatte av hva kroppen faktisk trenger der og da.

Disse tankerekker ble til når jeg tenkte på  Bjørn Eidsvåg sin fremstilling i sangen "Eg ser" og spørsmålet som da dukket opp: Hvordan reflekterer sangen "Eg Ser" om å håndtere smerte og frykt:

Svar: "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg reflekterer dypt over hvordan man kan håndtere smerte og frykt gjennom fellesskap, empati og det å bli sett av andre.

Teksten uttrykker forståelsen av at alle må bære sin egen smerte, sorg og frykt, men at en likevel ikke trenger å være alene i det.

Gjennom gjentakelsen av «Eg ser» understrekes betydningen av å bli sett og anerkjent i det vanskelige, selv om ingen kan ta bort smerten for oss.

Det er ingen av oss som er alene om å sloss med tankene og det forstår jeg jo egentlig.

Jeg ser det, men jeg klarer ikke å bryte tankenes negative spinneri når tullet starter.

Jeg øver og trener på å få det til og har blitt mer bevisst, når jeg oppdager at tankene starter på de vonde tankerekker.

Da forsøker jeg å se etter lyset fra den minste glo som alltid finnes der, for lyset skinner og er alltid klar til å lede forståelsen ut av det bekmørke.

Øv godt alle sammen og husk at vi alle prøver så godt vi kan - Vi får det til til slutt, det vet jeg ..!