I tidenes morgen skapte mennesker historier om vesener for å forklare det uforklarlige.
Fra de dype skoger og mørke vann i Norden til Middelhavets solsvidde klipper, tok disse skapningene form i vår fantasi.
Vesener gjennom tidene
Troll vandret blant fjellene i norsk folketro, mens nisser voktet over gårdene. Huldra lokket menn inn i skogen med sin skjønnhet, og draugen seilte på havet som et varsel om død. I elvene lurte nøkken, klar til å dra de uforsiktige ned i dypet.
Norrøn tid brakte oss mektigere vesener - jotner som representerte naturens kaoskrefter, æser som styrte over gudeverdenen, alver som forente natur og magi, og dverger som mestret smedkunsten under jorden.
Sørover, i Hellas, møtte vi kyklopene med sitt ene øye, sirenene med sin forførende sang, Medusa med sitt forsteinende blikk, og Kerberos som voktet dødsrikets porter.
Gjennom historien har disse vesenene tjent som forklaringer på naturens mysterier, moralske lærestykker og uttrykk for våre dypeste frykter og lengsler.
De har gitt oss en følelse av kontroll over det ukjente, men kanskje også begrenset vår utforskning av virkelighetens sanne natur.
I dag kan vi står ved et veiskille. Skal vi velge å hvile i fortidens forklaringer, eller våge å utforske videre?
For bak hver myte og hvert vesen ligger det kanskje en dypere sannhet som venter på å bli oppdaget.
Etiketter sin nummenhet
Den moderne måten å lage etiketter som f.eks. "Spøkelser" og "UFO", gir absolutt ingen mulighet til å forstå hva slike opplevelser egentlig representerer, ei heller åpner det for å finne ut hva disse ukjente inntrykk faktisk fremstår som for hver og en som eksponeres for slik undring.
Etiketter dresserer og forenkler tankeprosessene hver enkelt individ eksponeres for, av ennå ikke definerte inntrykk eller erfaring og frarøver individet muligheten for å utforske det som genetisk stimulerer en naturlig nysgjerrighet, som et naturlig valg om å heller tilhøre "flokken" og integrere en dempet tilnærming med adopsjon av felles forståelse.
Kanskje det ennå ikke forklarte, faktisk bare viser seg som fenomener som i all tid har eksistert og har vært tilstede, men kun blitt opplevd når situasjonen har vært rett for oppmerksomheten.
Den moderne avlæringen har systematisk foregått gjennom alle tider, hvor tidens mystikk har blitt fjernet gjennom reformer og oppryddende handlinger, som når den protestantiske bevegelsen fjernet seg fra tradisjonene i den katolske retningen, samt tidsepoken hvor kvinnekraften ble reelt kuet av en massiv turne med heksebrenning.
Platons sine mer abstrakte begreper ble omgjort til å konkretisere enklere fremstillinger av lærlingen Arestotles, som er vestens videre moderne arv.
*** Herfra følger utfyllende tankerekker om hvorfor det ukjente ikke velges som forklaring ***
Den greske arven til den vestlige verden
Den åndelige forskjellen mellom Platons og Aristoteles arv til den vestlige verden er betydelig og har formet ulike aspekter av vår tenkning:
Platons åndelige arv
Platon la grunnlaget for en mer idealistisk og transcendent tilnærming til det åndelige:
- Idélæren: Platon mente at det eksisterer en perfekt, uforanderlig idéverden som er mer virkelig enn den fysiske verden vi sanser.
- Dualisme: Hans skille mellom den fysiske verden og idéverdenen har påvirket vestlig tenkning om forholdet mellom kropp og sjel.
- Abstrakt tenkning: Platon vektla intellektuell innsikt og abstrakt tenkning som veien til sann kunnskap og et godt liv.
Aristoteles åndelige arv
Aristoteles forankret sin filosofi mer i den fysiske virkeligheten:
- Empirisk tilnærming: Han la grunnlaget for en mer jordnær og empirisk tilnærming til kunnskap og forståelse.
- Balanse: Aristoteles fremmet ideen om "den gylne middelvei" i etikk og livsførsel, noe som har påvirket vestlig moralfilosofi.
- Samfunnsorientering: Han vektla menneskets rolle som samfunnsborger og viktigheten av å utvikle dyder i et sosialt fellesskap.
Sentrale forskjeller mellom Platons og Arestotles
- Virkelighetssyn: Platon så den fysiske verden som et skyggebilde av en høyere virkelighet, mens Aristoteles fokuserte på å forstå den fysiske verden vi lever i.
- Kunnskapstilnærming: Platon vektla abstrakt tenkning og innsikt i evige ideer, mens Aristoteles la mer vekt på observasjon og undersøkelse av konkrete fenomener.
- Etisk grunnlag: Platons etikk var basert på innsikt i evige, universelle dyder, mens Aristoteles knyttet dydene mer til den konkrete kulturen og samfunnet.
- Menneskesyn: Platon så menneskets sjel som tilhørende en høyere idéverden, mens Aristoteles så mennesket som et "sosialt dyr med rasjonell tenkeevne" som realiserer seg i samfunnet.
Disse forskjellene har ført til to ulike, men innflytelsesrike strømninger i vestlig åndelig og filosofisk tenkning: en mer idealistisk og transcendent retning inspirert av Platon, og en mer empirisk og jordnær retning inspirert av Aristoteles. Begge har spilt viktige roller i utviklingen av vestlig religion, filosofi og vitenskap.
Kirkens endringer som har påvirket vestlig åndelighet
Flere av kirkens reformer har hatt betydelig innvirkning på det åndelige synet i den vestlige verden:
Reformasjonen på 1500-tallet, førte til omfattende endringer:
- Individuell tro: Luther vektla den personlige troen på Kristus som veien til frelse, i motsetning til kirkens ritualer og tradisjoner.
- Skriften alene: Prinsippet om "sola scriptura" plasserte Bibelen som den ultimate autoritet, over kirkens tradisjoner.
- Direkte forhold til Gud: Luther fremmet ideen om et mer direkte forhold mellom individet og Gud, uten kirkens mellomkomst.
Det andre vatikankonsil:
Dette konsilet (1962-1965) markerte en betydelig endring i den katolske kirkes tilnærming:
- Åpenhet mot verden: Kirken søkte å "tyde tidens tegn" og kommunisere med verden slik den faktisk var.
- Liturgisk reform: Endringer i liturgien påvirket kirkens selvforståelse og dens forhold til de troende.
Endring i kirkens maktforståelse:
Over tid har det skjedd en gradvis endring i kirkens syn på sin egen rolle:
- Fra territorial til åndelig makt: Kirken har beveget seg bort fra å være en politisk makt til å fokusere mer på sin åndelige rolle.
- Samvittighetsfrihet og religionsfrihet: Anerkjennelsen av disse prinsippene markerte et viktig vendepunkt i kirkens historie og dens forhold til samfunnet.
Økumenisk bevegelse:
Selv om dette ikke er en spesifikk reform, har den økumeniske bevegelsen bidratt til:
- Økt dialog og samarbeid mellom ulike kristne retninger.
- En mer inkluderende og åpen tilnærming til åndelige spørsmål.
Disse reformene og endringene har samlet sett bidratt til å forme et mer individualistisk, skriftbasert og pluralistisk åndelig syn i den vestlige verden, med større vekt på personlig tro og mindre på institusjonell autoritet.
Hekseprosessene
Heksebrenning og hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet hadde en betydelig innvirkning på den åndelige forståelsen i den vestlige verden.
Frykt og overtro:
- Hekseprosessene forsterket frykten for det overnaturlige og djevelen i samfunnet.
- Det skapte en atmosfære av "moralsk panikk" der folk var redde for trolldom og magi.
Religiøs autoritet:
- Kirkens menn var ofte pådrivere for hekseforfølgelsene, noe som styrket kirkens makt og autoritet.
- Trolldom ble knyttet direkte til Satan og sett på som en religiøs forbrytelse.
Individuell tro vs. institusjonell religion:
- Tradisjonelle folkereligiøse praksiser som "signing" (helbredende magi) ble kriminalisert.
- Dette førte til økt kontroll over folks personlige tro og praksis fra kirkens side.
Rasjonalisme og skepsis:
- Mot slutten av 1600-tallet vokste det fram økende skepsis mot heksebrenning.
- Dette bidro til å svekke troen på overnaturlige forklaringer og styrke rasjonell tenkning.
Syn på kvinner og marginaliserte grupper:
- Majoriteten av de anklagede var kvinner, noe som påvirket synet på kvinners rolle i samfunnet og kirken.
- Fattige og utstøtte var ofte mål for anklager, noe som forsterket sosiale skiller.
Hekseprosessene representerte en mørk periode i vestlig åndelig historie, der frykt, overtro og institusjonell makt dominerte. Avviklingen av disse prosessene markerte en gradvis overgang mot en mer rasjonell og mindre overtroisk åndelig forståelse i Vesten.
Historisk påvirkning fra Egypt sin tid og frem til nå
Vestens åndelige utvikling fra det gamle Egypt og frem til i dag kan fremstilles som en gradvis utvikling gjennom flere epoker og påvirkninger:
Det gamle Egypt
- Polyteistisk religion med komplekse gudeforestillinger og ritualer
- Tro på et liv etter døden og sjelen som udødelig
- Farao som guddommelig mellommann mellom guder og mennesker
Antikkens Hellas
- Overgang fra mythos til logos - fra mytiske til mer rasjonelle forklaringer
- Filosofisk tilnærming til eksistensielle spørsmål
- Utvikling av etikk og politisk filosofi
Jødedommen og kristendommen
- Monoteisme - tro på én gud
- Etiske leveregler basert på guddommelig åpenbaring
- Lineær tidsforståelse med skapelse og endetid
Middelalderen
- Syntese mellom gresk filosofi og kristen teologi
- Skolastikken - forsøk på å forene tro og fornuft
- Kirkens dominerende rolle i åndelig og intellektuelt liv
Renessansen og reformasjonen
- Gjenoppdagelse av antikkens tenkning
- Økt fokus på individet og personlig tro
- Splittelse i den vestlige kirke
Opplysningstiden
- Fornuften settes i sentrum
- Sekularisering og religionskritikk
- Vitenskapelig verdensforståelse utfordrer religiøse dogmer
Moderne tid
- Pluralisme og religiøs mangfold
- Sekularisering i mange vestlige samfunn
- Nyreligiøsitet og individualisert åndelighet
Denne utviklingen viser en bevegelse fra polyteisme til monoteisme, fra mytisk til rasjonell tenkning, og fra kollektiv til mer individuell åndelighet. Samtidig har det vært en vedvarende spenning mellom tro og fornuft, og mellom tradisjonell religion og nye åndelige strømninger.
Historiefortelling
Eventyr og historiefortelling har hatt stor betydning for utviklingen av vestlig åndelighet på flere måter.
1. Formidling av verdier og moral:
Eventyr har tradisjonelt vært en viktig kanal for å formidle kulturelle verdier, etikk og moral til nye generasjoner. Gjennom fortellinger lærer barn og voksne om rett og galt, og om viktige dyder som mot, ærlighet og godhet.
2. Symbolsk utforskning av det åndelige:
Eventyr inneholder ofte symbolske elementer og overnaturlige innslag som tillater en utforskning av åndelige temaer på en indirekte måte. Dette gir rom for å reflektere over eksistensielle spørsmål og det transcendente.
3. Kollektiv hukommelse:
Historiefortelling har vært en måte å bevare og videreføre kulturell og åndelig kunnskap på. Gjennom muntlige tradisjoner har viktige innsikter og visdom blitt overført mellom generasjoner.
4. Utvikling av forestillingsevnen:
Eventyr stimulerer fantasien og forestillingsevnen, noe som er viktig for åndelig og personlig vekst. De åpner sinnet for det som ligger utenfor den umiddelbare, fysiske virkeligheten.
5. Arketyper og universelle temaer:
Mange eventyr inneholder arketypiske karakterer og situasjoner som gjenspeiler dype psykologiske og åndelige sannheter. Dette bidrar til en dypere forståelse av menneskelig natur og eksistens.
6. Meningsskaping:
Gjennom historier finner mennesker mening i tilværelsen og i livets utfordringer. Eventyr tilbyr ofte narrative strukturer som hjelper folk å forstå og håndtere livets kompleksitet.
7. Kulturell identitet:
Eventyr og fortellinger er med på å forme og opprettholde kulturell identitet, inkludert åndelige aspekter av denne identiteten. De skaper en følelse av tilhørighet og kontinuitet.
8. Alternativ til dogmatisk religion:
I noen tilfeller har eventyr og myter tilbudt en mer fleksibel og personlig tilnærming til det åndelige, som et alternativ eller supplement til mer dogmatiske religiøse tradisjoner.
Eventyr og historiefortelling har således spilt en viktig rolle i å forme og berike den vestlige åndelige tradisjonen, ved å tilby et rikt symbolsk språk for å utforske og uttrykke åndelige innsikter og erfaringer.
Forfattere som har betydning for utviklingen av den vestlige verden
Antikken
- Homer: Hans episke dikt Iliaden og Odysseen la grunnlaget for mye av den greske kulturen og litteraturen.
- Platon og Aristoteles: Deres filosofiske verker har formet vestlig tenkning innen etikk, politikk, metafysikk og logikk.
Middelalderen
- Augustin: Hans teologiske og filosofiske skrifter påvirket kristen tenkning i århundrer.
- Thomas Aquinas: Forsøkte å forene kristen teologi med aristotelisk filosofi.
Renessansen
- William Shakespeare: Hans skuespill og sonetter har hatt enorm innflytelse på engelsk språk og litteratur.
- Miguel de Cervantes: Don Quijote regnes som den første moderne roman og påvirket utviklingen av romansjangeren.
Opplysningstiden
- John Locke: Hans politiske filosofi om naturlige rettigheter påvirket den amerikanske uavhengighetserklæringen.
- Voltaire: Hans satiriske skrifter kritiserte samfunnet og fremmet ideer om ytringsfrihet.
1800-tallet
- Karl Marx: Hans teorier om klassekamp og kommunisme fikk stor politisk betydning.
- Charles Darwin: On the Origin of Species revolusjonerte vitenskapelig tenkning om evolusjon.
1900-tallet
- Sigmund Freud: Hans teorier om det ubevisste sinn påvirket psykologi og kultur.
- George Orwell: Romaner som 1984 advarte mot totalitarisme og overvåkningssamfunnet.
Disse forfatterne representerer noen av de mest innflytelsesrike stemmene som har formet vestlig tenkning, kultur og samfunn gjennom tidene. Deres ideer fortsetter å påvirke oss den dag i dag.
Eventyr og fiksjon som har påvirket
Flere eventyrforfattere har hatt betydelig innflytelse på det vestlige tankesettet.
1. Brødrene Grimm: Jacob og Wilhelm Grimm samlet og publiserte en rekke tyske folkeeventyr som har blitt en sentral del av vestlig kultur. Deres fortellinger formidlet ofte moralske lærdommer og kulturelle verdier.
2. Hans Christian Andersen: Den danske forfatteren skapte mange originale eventyr som "Den lille havfrue" og "Den stygge andungen". Hans fortellinger utforsket ofte dype eksistensielle temaer og menneskelige erfaringer.
3. Charles Perrault: Denne franske forfatteren nedtegnet mange klassiske eventyr som "Askepott" og "Rødhette". Hans verker bidro til å etablere eventyrsjangeren i europeisk litteratur.
4. Lewis Carroll: Gjennom bøker som "Alice i Eventyrland" utfordret Carroll konvensjonell logikk og inspirerte til kreativ tenkning.
5. J.R.R. Tolkien: Selv om han ikke skrev tradisjonelle eventyr, skapte Tolkien en omfattende mytologisk verden i "Ringenes Herre" som har påvirket moderne fantasysjangeren og vestlig populærkultur.
6. C.S. Lewis: Hans "Narnia"-serie blandet kristen symbolikk med eventyrlige elementer og har hatt stor innflytelse på både litteratur og religiøs tenkning.
Disse forfatterne har bidratt til å forme vestlige forestillinger om moral, fantasi, og eksistensielle spørsmål gjennom sine eventyr og fortellinger. De har også påvirket hvordan vi tenker om barndom, kreativitet og forholdet mellom fantasi og virkelighet.
Norske forfattere og påvirkning
Det er flere norske forfattere som har hatt betydelig påvirkning på vestlig kultur og åndelig forståelse:
1. Henrik Ibsen: Han regnes som en av verdens fremste dramatikere og en representant for realismen innen teater. Hans skuespill som "Et dukkehjem" og "Gengangere" var samfunnskritiske og "rystet hele den vestlige verden". Ibsens verker spilles fortsatt internasjonalt og har hatt varig innflytelse.
2. Bjørnstjerne Bjørnson: En av "de fire store" i norsk litteratur. Hans bondefortellinger, som "Synnøve Solbakken", ga nye perspektiver på bondesamfunnet.
3. Henrik Wergeland: En innflytelsesrik nasjonal forfatter og lyriker som var sentral i utviklingen av norsk litteratur og identitet på 1800-tallet.
4. Camilla Collett: Hun viste vei for kvinnelige forfattere og var engasjert i kvinnesaken, noe som påvirket debatten om kvinners rettigheter i Europa.
5. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Deres innsamling og utgivelse av norske folkeeventyr hadde stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og litteraturen.
6. Knut Hamsun og Sigrid Undset: Begge mottok nobelprisen i litteratur, noe som indikerer deres internasjonale anerkjennelse og innflytelse.
Disse forfatterne har gjennom sine verk bidratt til å forme vestlig kultur og åndelig forståelse ved å ta opp temaer som individualisme, kvinners rettigheter, samfunnskritikk, og ved å utforske norsk identitet og kultur i en bredere europeisk kontekst.
Gjenfortalte historier og fortellinger
I Bibelen omtales flere overnaturlige vesener
I Første Mosebok 6 nevnes "Guds sønner" som hadde omgang med menneskenes døtre, noe som resulterte i kjemper kjent som nefilim.
Jesaja 13:21 og 34:14 nevner "sja'ír", ofte tolket som demoniske eller overnaturlige skapninger, noen ganger oversatt til fauner eller satyrer i eldre norske bibeloversettelser.
Bibelen refererer også til engler og demoner, som er sentrale i mange fortellinger om åndelig kamp.
Koranen omtaler flere typer vesener og skapninger
1. Mennesker (al-ins): De skapninger som er skapt av leire og gitt fri vilje.
2. Engler (mala'ikah): Lysvesener skapt av lys som adlyder Allah fullstendig.
3. Jinner (al-jinn): Vesener skapt av røykfri ild som har fri vilje, men er usynlige for mennesker.
4. Djevelen/Satan (Iblis/Shaytan): En opprørsk jinn som nektet å bøye seg for Adam.
5. Dyr (al-hayawanat): Ulike dyr nevnes i Koranen, som kameler, hester, esler, etc.
6. Fugler (at-tuyur): Flere fuglearter nevnes, som ravner og vagtler.
7. Insekter (al-hasharaat): For eksempel bier og maur.
8. Havdyr (dawab al-bahr): Skapninger som lever i havet.
Koranen beskriver også mytiske skapninger som:
9. Gog og Magog (Ya'juj wa Ma'juj): Destruktive folkeslag som vil komme før dommedag.
10. Dabbat al-Ard: Et beast som vil dukke opp nær verdens ende.
Disse vesenene spiller ulike roller i den islamske kosmologien og teologien, fra å være Allahs tjenere til å representere fristelser eller prøvelser for mennesker.
Toraen nevner følgende vesener som omtales
1. Mennesker (israelitter og andre folkeslag)
2. Gud (JHVH) - den eneste sanne Gud i jødedommen
3. Engler - Guds budbringere og tjenere
4. Dyr - ulike dyrearter nevnes, som for eksempel:
- Kameler
- Hester
- Esler
- Sauer
- Okser
5. Fugler - ulike fuglearter nevnes
6. Slanger - spesielt i fortellingen om Edens hage
7. Keruber - en type himmelske vesener, ofte forbundet med Guds trone
8. Serafer - en annen type himmelske vesener
9. Leviatan - et mytisk sjømonster som nevnes i noen tekster
10. Behemot - et annet mytisk vesen, ofte tolket som et stort landdyr
11. Avguder - selv om disse ikke anses som virkelige vesener i jødedommen, omtales de i Toraen som falske guder som israelittene ikke skal tilbe
Det er viktig å merke seg at Toraen fokuserer primært på forholdet mellom Gud og mennesker, spesielt israelittene. Andre vesener spiller ofte en sekundær rolle i fortellingene og lovene som presenteres.
