Wow allerede 10 år siden ...

David Robert Jones (8. Januar 1947 – 10. Januar 2016) ...

David Bowie

David Bowie

David Bowie

Godt nytt år og velkommen 2026 ..!

Hei og masse godt nytt år alle sammen!

Da gyver vi straks løs på 2026 med masser av optimisme og ukuelig flott glede.

Vi tar i mot årets kommende utfordringer og fine potensiale med åpne armer ...

Superkraft i takknemlighet og enkle flotte smil …

God morgen, flotte venn.

Start gjerne dagen med et oppriktig godt smil, ta et dypt åndedrag og tenk på noe fint, vær oppmerksom på takknemligheten som oppstår og bring med deg dette såkorn av noe fint inn i resten av din flotte dag.

Det å starte dagen med å gripe takknemlighet som første refleks, er morgenmagi som etablerer fine vibrasjoner og skaper flott tilnærming til det som da vil komme i dagen.

Når starten på morgenen oppleves flott, så finner en enklere mer av det fine i resten av den dagen.

Husk at du ikke bare våkner opp til en ny dag, men til en helt ny start, hvor du er en ny versjon av deg selv, hvor du kan skape mer av det fine fra i går og fylle på med mulighetene som finnes i den flotte kommende dag.

Det er bare å finne frem smilet og møte dagen med mulighetene dette gir, pust godt inn og la kinnene løfte frem smilets naturlige tilstedeværelse og kjenn at det spirer og gror en tilhørende fin tankerekke.

Velkommen til vår fantastiske dag, er felles forstått når smilet farger øyeblikket.

Hopi-tradisjonen: Den blå stjerna etterfulgt av den røde ...

Ifølge Hopi‐tradisjonen handler myten om det blå lyset om åndsskikkelsen Saquasohuh, kjent som Blue Star Kachina. Dette er en profetisk visjon av et himmelsk tegn som varsler slutten på den nåværende verden (den fjerde) og begynnelsen på den neste (den femte verden).

Mytens kjerne

Blue Star Kachina er en ånd som vil vise seg på himmelen som et sterkt blått lys eller en “blå stjerne”. Når dette skjer, skal det symbolisere “The Day of Purification” – dagen hvor jorden og menneskeheten renses for ondskap før en ny harmonisk tidsalder innledes. Det sies at når kachinaen danser offentlig og tar av seg masken foran uinnvidde, vil alle Hopi‐ritualer opphøre, og overgangen til den femte verden begynne.​​

Kosmologi og verdenssyklus

Ifølge Hopi‐kosmologi skapte skapervesenet Taiowa syv til ni verdener eller planeter for ulike livsformer. Menneskeheten har allerede levd gjennom tre, som hver ble ødelagt av menneskelig korrupsjon. Vår nåværende verden, den fjerde, er nær sin slutt, og Blue Star Kachina markerer overgangen til den femte.​​

Symbolikk og moderne tolkninger

Hopi‐eldre beskriver Blue Star Kachina som både et kosmisk og åndelig fenomen, ofte forbundet med Sirius‐stjernen i noen moderne tolkninger. Den fungerer som et varsel om at menneskeheten må vende tilbake til balanse og respekt for jorden. Myten ses i dag som et symbol på både destruksjon og fornyelse – en rituell overgang snarere enn en bokstavelig apokalypse.

Hopi-kosmologien ...

I Hopi-kosmologien består verdenshistorien av flere epoker, eller “verdener”, som menneskene har levd gjennom før vår nåværende (fjerde) verden. Hver verden ble til slutt ødelagt på grunn av ubalanse, ondskap eller glemsel av skapelsens plan. Slik beskrives de tre første verdener:

Første verden

Den første verden ble skapt av skaperånden Tawa (solens ånd). Her levde skapningene som insekter dypt under jorden, ulykkelige og i mørke. Spider Grandmother (Edderkoppenes bestemor, en sentral guddom) ledet dem til overflaten, men første verden ble til slutt ødelagt av ild fra både oven og under, fordi skapningene glemte takknemlighet og balanse. De gode ble reddet av Spider Grandmother, som førte dem i sikkerhet sammen med maurfolket før denne verden gikk under.​​

Andre verden

De overlevende steg opp fra maurens tunneler til den andre verden, hvor de tok skikkelse som dyr — ulver, bjørner og lignende. Heller ikke her lærte de ordentlig å leve i harmoni og begynte å utvise egenskaper som grådighet og aggresjon. Til slutt gikk denne verden også under, denne gangen ved is og kulde, og de rettskaffene ble atter ført i sikkerhet av Spider Grandmother.​​

Tredje verden

I den tredje verden ankom menneskene slik vi kjenner dem, og her lærte de ferdigheter som veving og keramikk av Spider Grandmother. De begynte å utvikle samfunn, men også her oppsto det konflikter, krig og fordervelse. Den tredje verden ble til slutt ødelagt av en stor flom, og kun de som fortsatt fulgte de åndelige lover, ble ledet til sikkerhet gjennom en åpning — sipapu — til den fjerde og nåværende verden.​​

Den fjerde verden

Den fjerde verden er vår nåværende tidsalder. Ifølge myten flyttet menneskene hit etter at den tredje verden ble ødelagt på grunn av korrupsjon og ondskap blant folkene. Overgangen skjedde via en åpning kalt "sipapu", ofte forbundet med Grand Canyon, og kun de med gode hjerter fikk bli med videre. I denne verden har menneskene fått lære om rett levemåte, respekt for naturen og balanse gjennom å følge hellige lover og ritualer.​

Den femte verden

Den femte verden er profetisk – den har ennå ikke kommet, men skal begynne etter en stor renselse og overgang. Ifølge tradisjonen vil ulike tegn på jorden (som for eksempel “Blue Star Kachina”) signalisere at den fjerde verden snart tar slutt. Den femte verden beskrives som en tidsalder med fornyet visdom, moralsk balanse og harmoni mellom mennesker og natur. Hopi-profetiene lover at overgangen til denne verden vil skje når menneskeheten har lært de nødvendige leksjonene, og at kun de som lever i balanse og respekt vil gå videre.​

Tegn

Hopi-profetiene forteller om mange tegn (som fremmed teknologi og sosiale endringer) som forvarsler verdensskiftet. Den “store renselsen” skal rense menneskene slik at de kan oppnå den femte verden.​

Disse syklusene understreker Hopi-tradisjonens syn på nødvendigheten av balanse, takknemlighet og respekt for skaperen og naturen for å kunne leve videre i harmoni. Overgangen mellom hver verden skjer etter en periode med kaos og renselse, der de rettskaffene får fortsette.

De etterfølgende verdner

I Hopi-mytologi nevnes ofte “ni verdener” eller universer, men de fleste tradisjonelle skapelsesmyter og den systematiserte kosmologien som presenteres offentlig omtaler hovedsakelig de første fire (tidligere), den femte (vår aktuelle overgangsverden), og at det finnes ytterligere verdener skapt av guddommen Sotuknang på vegne av Tawa (Solånden). Den sjette, syvende, åttende og niende verden ble ifølge enkelte eldgamle og esoteriske fortellinger ikke gitt detaljerte beskrivelser for de vanlige Hopi, men forstås som separate universer eller nivåer av eksistens skapt for ulike livsformer og hensikter.​

Kort om de høyere verdener

Den sjette verden anses som den neste eksistensformen etter at den femte verden (også beskrevet som den kommende tiden på jorden) er fullført, eventuelt for en annen kategori åndelige vesener, eller som en ny kosmisk epoke.​

Den syvende, åttende og niende verden beskrives som videre stadier, hvor hver verden har sin egen form for liv, balanse og åndelig rolle, men mytene er langt mindre konkrete om dem. Ofte tolkes de som kosmiske sirkler eller “universer” skapt for å huse ulike livsformer, med en mulig progresjon mot et høyere eller mer åndelig eksistensnivå.​

Disse er i hovedsak nevnt for å vise skapelsens omfattende plan, og er ikke direkte knyttet til menneskehetens fortelling slik de fire første verdener er.​

Det finnes ingen offentlig tilgjengelig detaljert beskrivelse av hendelser, myter eller overganger knyttet til den sjette, syvende, åttende og niende verden i de mest vanlige Hopi-kilder. De forstås som en del av en større kosmologisk struktur for universet, og brukes mest til å fremheve skaperens storhet og syklisk natur.

Den blå stjerne, er det tid for re-kalibrering ... 3i/Atlas ...

Dualiteten i den blå og røde stjerne.

I flere tradisjoner (særlig fra Eurasia og Amerika) tolkes det at to store stjerner – en blå og en rød – representerer skapelse og ødeleggelse, liv og død, eller sykliske verdensaldre som erstatter hverandre.​

Symbolikken brukes også i gnostisk og esoterisk lære til å markere balanse mellom maskuline og feminine kosmiske krefter, eller mellom lys og mørke sykluser.​

Mytene viser at både blå og rød stjerne har vært tolket som kraftfulle tegn på himmelen, og at de har inngått i fortellinger om verdens begynnelse og slutt, guddommer, og menneskets plass i kosmos.

Dermed kan den blå stjernen minner oss på hva som har vært og den røde stjernen forberede oss på endring.

Hva er Runer ...

Runer

Runer er eldgamle skrifttegn som ble brukt i germanske områder, særlig Skandinavia, fra ca. 200-tallet og helt opp til reformasjonen og i noen isolerte områder til 1800-tallet.

Eldre futhark

Opprinnelse og betydning

Ordet «rune» stammer fra det norrøne «rún», som betyr «hemmelighet» eller «mysterium». I tillegg til å være betegnelsen på bokstaver eller tegn, har ordet historisk også blitt brukt i betydningen sang, magisk symbol, trylleformular, skaldekunst, og hemmelig kunnskap. I norrøn mytologi fortelles det at Odin «oppdaget» runene gjennom et offer, og brakte dem til menneskene.

Skriftsystem og bruk

Runene utgjør egne alfabettyper kalt futhark, oppkalt etter de første tegnene i rekken. Den eldste, eldre futharken, hadde 24 tegn og ble brukt fra omtrent år 100–800 e.Kr. Den yngre futharken ble brukt fra ca. år 800, og besto av 16 tegn. Etter hvert utviklet det seg en middelaldervariant med flere tegn. Runer ble risset i stein, tre, metall og bein, ofte på våpen, smykker, amuletter, minnesteiner og kirkevegger.

Magi og mystikk

Runer har vært knyttet til magisk praksis og er ofte blitt sett på som bærere av kraft, mysterie eller hemmelig kunnskap. I sagaer omtales de både som magiske tegn og som sang eller trylleformular. I moderne tid brukes runetegn også til spådommer og selvutviklingsmetoder, der hvert tegn tillegges en symbolsk og spirituell betydning.

Runeskriftene

Runeskriftene oppsto trolig blant germanske stammer i området rundt Svartehavet i det 2.-3. århundre e.Kr. Flere teorier eksisterer om opprinnelsen, men en vanlig oppfatning er at runene er inspirert av og videreutviklet fra det latinske og greske alfabetet. Runene ble dermed tilpasset av germanske folk som goterne og senere spredte de seg nordover til Skandinavia med folkevandringene.

Runeskriften, kalt futhark etter de første tegnene, ble sannsynligvis skapt som en kombinasjon av behovet for skriftspråk i administrasjon og kultiske, religiøse og magiske formål. Den eldste sikre runeinnskriften er fra rundt år 150-200 e.Kr., og runene ble risset inn i harde materialer som tre, bein og stein, noe som påvirket deres karakteristiske rette og enkle streker.

Teoretisk opphav

Det finnes ulike teorier om hvor og hvordan runene oppsto:

• En teori sier at runene utviklet seg hos germanske stammer i Sør-Europa, kanskje under påvirkning fra galliske stammer i Nord-Italia.
• En annen teori knytter opprinnelsen til goterriket nær Svartehavet, hvor futhark bredte seg mot nord.
• En tredje hypotese antyder at runene bygger på et keltisert latinsk alfabet fra områdene rundt Donau.
• En fjerde teori plasserer origineringen i Sør-Skandinavia som en bevisst omforming av det latinske alfabetet.

Ingen av teoriene kan bevises med full sikkerhet, men de deler at runene oppstod blant germanske folkeslag i tiden rundt år 100–300 e.Kr. og var inspirert av allerede eksisterende alfabetiske systemer som det latinske og greske.

Ulike runefutharker

Det finnes flere ulike runefutharker som representerer forskjellige tidsperioder og regionale variasjoner i runeskriften:

Eldre futhark

• Besto av 24 runer.
• Kalles også urnordisk, urgermansk eller samgermansk futhark.
• Var i bruk fra omtrent år 100 til år 800 e.Kr.
• Er den eldste og mest komplette runerekken.
• Eksempler på tidlige inskripsjoner finnes på blant annet Kylversteinen fra Gotland, Vadstenabrakteaten og andre brakteater.
• Brukt av germanske folk over store deler av Europa.

Yngre futhark

• Besto av 16 runer.
• Kom i bruk rundt år 800 e.Kr. og ble brukt til ca. 1100.
• Var vanlig i vikingtiden i Skandinavia.
• Gjenspeiler språklige endringer i norrønt.
• Mange runer falt bort i denne versjonen, og dermed måtte enkelte runer dekke flere lyder.
• Fantes med to varianter, langkvistfuthark og kortkvistfuthark, som viser til utførelse av runene.

Middelalderfuthark

• Kom i bruk etter den yngre futhark.
• Var i bruk fram til omtrent 1500-tallet i Skandinavia.
• Omfatter 23 runer.
• Karakterisert av bruk av prikker for å skille mellom lyder som ligner hverandre, f.eks. p og d.
• Levde parallelt med det latinske alfabetet i Skandinavia i flere hundre år.

Andre

• Det finnes lokale og regionstilpassede varianter av futharken, tilpasset ulike behov og språklyder.
  
  
• Overgangsvarianter mellom eldre og yngre futhark ble brukt ca. 550–700 e.Kr., da språket endret seg og enkelte runer falt bort.

Magi og ritualer

Runer ble brukt i magi og ritualer som kraftfulle symboler med spesifikke betydninger og egenskaper. De var nært knyttet til den norrøne religionen, mystikk og spirituelle tradisjoner, der de fungerte som kanaler for guddommelig kraft og beskyttelse. I magiske ritualer og runemagi ble runene brukt til blant annet helbredelse, beskyttelse, spådom, forbannelser, kjærlighetsmagi og til å oppnå seier eller visdom.

Magisk bruk av runer

• Runer ble risset inn på våpen, amuletter, redskaper, bein, tre og stein for å gi magisk kraft til gjenstandene eller beskytte eieren.
  
  
• Flere runer hadde navngitte magiske egenskaper, for eksempel Tiwaz-runen for seier og Algiz-runen for beskyttelse.
  
  
• Magiske runer kunne skrives inn i runeformler eller lange besvergelser for å få til spesielle effekter.
  
  
• Runer ble brukt i sjamanistiske ritualer, med innvielse og bruk i sjamanens arbeid for helbredelse og beskyttelse.
  
  
• Å bruke runer til svart magi eller med onde hensikter blokkeres etter tradisjonen av de guddommelige kreftene bak runene, og har negative konsekvenser for utøveren selv.

Runer i spådom og ritualer

• I sagaer går det historier om runekasting som form for spådom for å forstå fremtiden og skjebner.
  
  
• Runer ble ofte brukt i ritualer som involverte bønner til guder, spesielt Odin, for visdom, helbredelse og held i livet.
  
  
• Blant runerelaterte ritualer var det å risse runer på staver, våpen, eller amuletter for å påkalle spesifikke krefter.
  
  
• Noen ritualer inkluderte også forbannelser og beskyttelse mot fiender, for eksempel ved å sette opp nidstenger med runer for å "snur" forbandelser mot andre.
  
  
• Arkeologiske funn viser runepinner med bønner og besvergelser fra kristen tid som kombinerer hedenske og kristne elementer.

Risiko og makt

• Feil bruk av runer kunne føre til negative følger, som i en saga hvor runer risset på et bein vekket kjærlighet, men måtte fjernes for å hjelpe syk jente.
  
  
• Runer ble oppfattet som mektige symboler som krevde kunnskap for riktig bruk, ellers kunne de virke negativt på utøveren eller målpersonen.
  
  
• På 1600-tallet ble runemagi sett på som farlig i kristen kontekst, der besittelse eller bruk av trolldomsruner kunne straffes med døden.

Runer har altså en dyp forbindelse til magi og ritualer i norrøn kultur, hvor de tjente som kraftfulle verktøy til beskyttelse, helbredelse, spådom og påvirkning av verden på et spirituelt plan.

Berømte runesteiner i Norge

I Norge kan man se flere berømte runesteiner på ulike steder, spesielt i museer og historiske områder. Her er noen av de mest kjente:

Oslo og omegn

• Verdens eldste runestein, nesten 2000 år gammel, ble funnet ved Tyrifjorden nordvest for Oslo. Denne steinen vil være utstilt på Oslo Kulturhistoriske museum i en periode, og dette er et unikt funn for runologi.

Sola og Stavangerområdet

• Sola kommune har rundt 11 runegjenstander og runesteiner. En kjent lang runestein står i dag i museumsparken i Stavanger. Flere viktige runesteininnskrifter i Sola er knyttet til vikinghøvdingen Erling Skjalgsson, med blant annet Erlingskrossen som står ved inngangen til Stavanger museum.
  
  
• Runesteinene i området, som blant annet er fra vikingtid rundt 1000-tallet, kan besøkes og gir et spennende innblikk i vikingtidens kultur og personhistorier.

Hadeland og kirkemiljøer

• Flere kirker på Granavollen i Hadeland har røde sandsteiner murt inn i kirkemurene, som ofte er gjenbrukte runesteiner, og er interessante steder å se runesteiner i en kirkekontekst.

I tillegg finnes det rundt 50 kjente runesteiner i hele Norge, men langt flere i resten av Skandinavia. De fleste runesteinene er reist som minnesmerker, ofte med innskrifter som «X reiste denne steinen til minne om Y», og de fleste er fra vikingtiden mellom ca. 800-1100 e.Kr.


For besøk er museer som Oslo Kulturhistoriske museum og Stavanger museum gode steder å se ekte runesteiner, mens Sola byr på flere utendørs runesteiner med historisk kontekst.

Tolkning av runeinnskrifter

Tolkning av runeinnskrifter i dag er en kompleks og grundig prosess som involverer flere nivåer av analyse. Forskere, kalt runologer, starter med å identifisere og lese runetegnene, deretter forsøker de å forstå språket og gi mening til teksten i sin historiske kontekst. Denne prosessen kan være krevende fordi runer ofte er risset inn på ujevne overflater, kan være vendt ulikt, speilvendt eller ufullstendige, og fordi språket de er skrevet på (urnordisk, norrønt eller andre varianter) ikke alltid er helt kjent eller normert.

Vanskeligheter ved tolkning

• Runer kan være forvekslet eller feilskrevet, ofte på grunn av at enkelte runer ligner hverandre svært mye.
• Tekstretningen kunne variere, og runene kunne leses både fra venstre mot høyre eller omvendt, noe som gir flere mulige tolkninger.
• Mange innskrifter er fragmentariske eller inneholder ufullstendige ord eller uklare navn.
• Fra middelalderen finnes også innskrifter skrevet av mindre erfarne, noe som gjør tolkningen enda mer utfordrende.

Tolkningens metode og hensikt

• Runologer bruker både språklige, historiske og arkeologiske metoder for å analysere funnene.
• Sammenligner med andre kjente innskrifter for å finne mønstre, ofte er det faste formularer i runesteiner som gjør tolkingen enklere (f.eks. hvem som reiste steinen og hvem den er til minne om).
• Teknologiske hjelpemidler som digitale bilder og 3D-skanninger bidrar til bedre synlighet av runer og øker nøyaktigheten i lesning.
• Tolkningen gir innblikk i kultur, språk, historie og tro hos folk i vikingtiden og middelalderen.

Moderne forståelser

• Mange runeinnskrifter kan inneholde navn, beskjeder, bønner, magiske formler eller minnetekster.
• Enkelte innskrifter er vanskelige eller umulige å tolke fullstendig, og forskere presenterer derfor ofte ulike mulige tolkninger.
• Det er også en forståelse for at selve handlingen å risse runer kunne ha hatt magisk eller symbolsk verdi, uavhengig av at teksten skulle kunne leses riktig.

Slik arbeider runologer i dag med å forstå og tolke runeinnskrifter, og det er en aktiv forskningsfelt med stadig nye funn og tolkninger som kaster lys over fortiden.

Perplexity.ai kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Runer
https://no.wikipedia.org/wiki/Futhark
https://um.uib.no/runer/runer_oversikt.html
https://www.lyrdesign.no/pages/runer
https://avaldsnes.info/viking/lorem-ipsum/
https://merkaba.no/artikler?journal_blog_post_id=16
https://www.arild-hauge.com
https://avaldsnes.info/viking/lorem-ipsum/
https://designbynordlys.no/blogs/blog/historien-om-runorna
https://www.forskning.no/middelalderen-partner-sprak/runene-var-ikke-et-mindre-avansert-skriftsprak-enn-det-romerske-alfabetet/2164283
https://www.lyrdesign.no/pages/runer
https://www.norron-mytologi.info/diverse/runeskrift.htm
https://www.wanvig.no/runemagi-er-var-skjulte-magiske-arv/
https://www.reddit.com/r/Norse/comments/zlw7gl/different_runes_for_the_same_letter/
https://www.reddit.com/r/Norse/comments/yxuzby/a_beginners_guide_to_ancient_runes_and_rune_magic/
https://sprakprat.no/2021/11/04/skadet-skrift-om-misbruk-av-runer/
https://www.norsetradition.no/post/runes-part-1-1
https://afam.no/oppsiktsvekkende-funn-verdens-eldste-runestein-oppdaget-i-norge/
https://www.solahistorielag.no/runesteiner-2/
https://storymaps.arcgis.com/stories/4421ab6b1dec42ee988676f23cebfc85
https://www.forskning.no/arkeologi/her-stikker-verdens-eldste-runestein-ut-av-bakken-slik-fant-forskerne-ut-hvor-gammel-den-er/2145762
https://arkeologibloggen.niku.no/funn-mystisk-runeinnskrift-pa-bryne/
https://sprakprat.no/2020/01/10/lese-og-tolke-men-forst-se-om-arbeid-med-runeinnskrifter/
https://www.norron-mytologi.info/diverse/runeskrift.htm
https://utdanningsforskning.no/artikler/2020/noreg-har-vore-fleirsprakleg-sidan-for-mellomalderen/
https://www.uis.no/nb/arkeologisk-museum/skrevet-i-stein
https://sprakprat.no/2016/10/13/gaut-laget-dette-og-alle-i-man-hva-vet-vi-om-skandinaviske-runeinnskrifter-pa-oya-man/

Mikromobilitet som nøkkel til bedre byliv – når vi tar ansvar for hverandre ...

De siste årene har bybildet endret seg betraktelig. Elsparkesykler, elsykler og andre former for mikromobilitet har blitt en del av hverdagen vår. For noen symboliserer det frihet, fleksibilitet og miljøvennlige valg. For andre har det ført til irritasjon og til tider utrygghet på fortau og i byrom. Spørsmålet er derfor: Hvordan kan vi sørge for at mikromobilitet faktisk oppleves som en gevinst – ikke en byrde?

Mikromobilitet løser viktige utfordringer

Alle som beveger seg i en by kjapt innser fordelene: færre korte bilturer, mindre støy, reduserte utslipp og en mer levende bykjerne. Når flere velger lette kjøretøy fremfor bilen, frigjøres også plass til mennesker, grøntområder og møteplasser. Med andre ord: Mikromobilitet bidrar til å gjøre byene våre mer bærekraftige og menneskevennlige.


Omgivelsenes trygghet er nøkkelen

Likevel er det ingen tvil om at opplevelsen av trygghet kan svekkes dersom kjøretøyene brukes uten hensyn. Når gående plutselig føler seg utrygge på fortauet, eller når sykler og sparkesykler parkeres midt i en passasje, overskygger dette de store gevinstene vi ellers kunne tatt ut.

Det er derfor avgjørende å stille tydeligere krav til brukeren. Akkurat som bilføreren må stå til ansvar for å kjøre trygt, må også mikromobilitetsbrukeren forstå at deres valg påvirker fellesskapet direkte. Det handler ikke om å begrense frihet, men om å sikre at friheten brukes på en måte som gjør byen trygg for alle – spesielt for de som er mest sårbare, som eldre, barn og personer med nedsatt funksjonsevne.


Hvordan kan vi ansvarliggjøre føreren?

• Klare regler – enkelt presentert: Brukerne må møte tydelige regler om fartsgrenser, hvor man kan kjøre og hvordan man parkerer. Informasjon må være lett å forstå og alltid tilgjengelig.
  
  
• Opplæring gjennom bruk: Små påminnelser i appene til operatørene, for eksempel korte sikkerhetstips når du starter en tur, kan bygge en kultur for mer ansvarlig kjøring.
  
  
• Konsekvenser for utrygg bruk: Feilparkering eller farlig kjøring bør få konsekvenser – med advarsler, bøter eller midlertidig sperring av tilgang.
  
  
• Synliggjøring av gode brukere: Belønningsordninger, for eksempel rimeligere turer for de som konsekvent parkerer korrekt, kan bidra til å skape positive vaner.

Byen blir bedre når vi tar ansvar sammen


Når føreren tar mer personlig ansvar for trygg ferdsel, avlastes både operatørene og myndighetene. Da kan fokuset flyttes fra konflikt og frustrasjon, til løsninger og videre utvikling av mer bilfrie og levende byrom. Mikromobilitet er en del av fremtidens transport, men det er måten vi bruker den på som avgjør om vi får ut hele potensialet.


Konklusjon: Mikromobilitet kan fortsette å være et grønt og smart valg – men bare dersom brukerne tar ansvaret sitt på alvor. Det er ikke selve kjøretøyene som gjør byene utrygge, det er hvordan de brukes. Den dagen vi alle ser oss selv som medansvarlige for et trygt og inkluderende bymiljø, vil mikromobilitet skinne som den positive løsningen den faktisk er.

Dag utenfor tid - "Day Out of Time" i Mayaenes kalender ...

25. juli har en helt spesiell betydning i moderne tolkninger av mayaenes kalender.

Denne dagen kalles for:

• "Dag Utenfor Tiden" - ("Day Out of Time").
• Avslutningen på det gamle året i den 13-måneders månekalenderen.
• En tid for refleksjon, overganger og oppladning før nyttår.

Bakgrunn: Mayaenes Kalender

Mayaene hadde flere kalendersystemer. Den mest kjente er Tzolk’in (260 dagers syklus) og Haab (365 dagers solår). Mayaenes 13-måneders månekalender består av:

• 13 måneder med 28 dager hver: 13 × 28 = 364 dager.
• Én ekstra dag – 25. juli – som ikke tilhører noen måned eller uke.

Hva betyr 25. juli?

• Tidløs dag: 25. juli regnes som en dag utenfor tid og struktur, et åndelig “pusterom”. Det er en overgangsdag hvor gamle energier slipper taket og du kan forberede deg på et nytt år.
  
  
• Forberedelse til nyttårsdag: Maya-året starter 26. juli, når Sirius-stjernen blir synlig ved soloppgang. 25. juli fungerer symbolsk som overgangen mellom to sykluser.
  
  
• Tradisjon og spiritualitet: Mange moderne feiringer markerer dagen med meditasjon, seremonier og refleksjon. Dagen anses å ha tynnere slør mellom dimensjonene, og åpner for økt intuisjon og personlig innsikt.
  
  
• Ingen direkte rituell betydning hos de klassiske mayaene, men dagen har fått stor betydning i nytolkninger og spirituelle bevegelser inspirert av mayakalenderen i moderne tid.

25. juli i Mayaenes Tidsregning

 Dato      Betegnelse             Betydning
 25. juli   Dag utenfor tiden   Overgangsdag, tidløs, refleksjon, oppladning
 26. juli   Maya-nyttår            Start på nytt syklus, Sirius‘ fremkomst

Oppsummering

25. juli markeres i dag som en symbolsk og spirituell dag utenfor vanlig tid i flere moderne bevegelser basert på mayaenes månekalender. Dagen byr på mulighet for å legge bak seg det gamle og gå inn i det nye med åpne sanser og hjerte.

Wisdom from the North - Norwegian Proverbs with Deep Wisdom - Norske ordtak med dyp visdom ...

Wisdom from the North - Norwegian Proverbs with Deep Wisdom - English Translations

- "Bedre med lite til eget, enn med meget til låns"

English Translations: Better to own a little than borrow a lot.
*Meaning:* It’s better to possess little that is truly yours than to have much that isn’t.

- "Alle vil til himmelen, men ingen vil dø"

English Translations: Everyone wants to go to heaven, but no one wants to die.
*Meaning:* Many want good results, but few are willing to make the necessary sacrifices.

- "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe"

English Translations: It’s never so bad that it isn’t good for something.
*Meaning:* Even difficult or bad situations can have a positive side.

- "Gammel kjærlighet ruster ikke"

English Translations: Old love never rusts.
*Meaning:* True feelings last over time.

- "Man høster som man sår"

English Translations: You reap as you sow.
*Meaning:* Your actions have consequences; what you give is what you get.

- "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"

English Translations: He who waits for something good does not wait in vain.
*Meaning:* Patience is rewarded, especially when waiting for something valuable.

- "Kjært barn har mange navn"

English Translations: A loved child has many names.
*Meaning:* Something or someone cherished is often given many nicknames.

- "Bedre føre var enn etter snar"

English Translations: Better safe than sorry.
*Meaning:* It’s better to prevent problems than to fix them afterwards.

- "Ingen kan hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv"

English Translations: No one can help those who won’t help themselves.
*Meaning:* You have to make an effort yourself in order to succeed or get help.

- "Tale er sølv, taushet er gull"

English Translations: Speech is silver, silence is golden.
*Meaning:* Sometimes it’s better to keep quiet than to speak.


These proverbs contain fundamental wisdom about life, interaction, and choices, and are still widely used in modern Norwegian language.



******* På norsk *******


Norske ordtak gir ofte uttrykk for livsvisdom, moral og erfaringer samlet over generasjoner. Her er noen klassiske dype visdomsord fra norsk tradisjon:

- "Bedre med lite til eget, enn med meget til låns"
Betydning: Det er bedre å eie lite selv enn å ha mye som ikke tilhører en.

- "Alle vil til himmelen, men ingen vil dø"
Betydning: Mange ønsker et godt resultat uten å ta de nødvendige stegene eller ofrene som kreves.

- "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe"
Betydning: Selv vonde hendelser kan ha positive sider eller føre til noe godt.

- "Gammel kjærlighet ruster ikke"
Betydning: Ekte følelser varer over tid.

- "Man høster som man sår"
Betydning: Handlingene dine får konsekvenser; du får tilbake det du gir.

- "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"
Betydning: Tålmodighet belønnes, spesielt hvis man venter på noe verdifullt.

- "Kjært barn har mange navn"
Betydning: Noe eller noen man setter pris på, omtales ofte på forskjellige måter.

- "Bedre føre var enn etter snar"
Betydning: Det er bedre å forebygge problemer enn å måtte rydde opp etterpå.

- "Ingen kan hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv"
Betydning: Egen innsats er grunnleggende for å lykkes eller få hjelp.

- "Tale er sølv, taushet er gull"
Betydning: Noen ganger er det beste å holde tilbake ordene sine.


Disse ordtakene rommer grunnleggende visdom om liv, samhandling og valg, og brukes fortsatt mye i moderne norsk språk.

Tynn Kjukkis ...

Fantastisk at det alltid er egne forventninger om absolutt alt, hvor tankene i hodet har formening om hva som kunne vært bedre eller annerledes.

Det vanskelige er refleksen hvor mennesker elsker å sammenlikne seg med mennesker, hvor de sosiale mediene har kortsluttet vår faktiske forståelse av hvor fantastisk forskjellige vi egentlig er, for vi er alle flotte unike individer, med en del delte likheter med andre mennesker her på vår klode.

Jeg har falt ned i et "synkehull" og oppdaget å bare være meg selv, det er mer komplekst enn slik eller sånn, så da blir det så uperfekt at jeg bare oppdager spørsmål om hvorfor det er slik eller sånn og de forvirrede tanker om å styre trodd og tenkt, men jeg er jo meg uansett om jeg er en tynn kjukkas eller om jeg faktisk er som jeg er.

Veien videre i min forståelse, som faktisk hjalp meg med å gjøre bevegelse i den fysiske hverdagslige lettere, så ble det å søke naturlige prosesser.

Bevege leddene og bruke kroppen hver gang jeg var i en varm dusj, for da gikk det faktisk greiere når det varme vannet bidro til at jeg slapp oppvarming.

Så oppdaget jeg at det faktisk gikk å ta knebøy utenfor dusjens varme vann og det ble starten på å utøve fysiske bevegelser før jeg gikk inn i dusjen, noe som ble så inspirerende at det tidvis var en dryppende våt kropp som dukket opp i dusjen ... Veldig fornøyd.

Om det ene oppfattes som naturlig, så ble min forståelse at det var slik menneskene tidligere levde og da var dette veien som jeg ønsket å utforske og da ble det periodisk faste som ble min veien videre.

Det å leve som jegere og samlere var en uforutsigbar måte som var tidsriktig der og da, dermed ble det for meg å adoptere de forutsetninger og tilpasse og finne min vei videre hvor faste faktisk kjentes greit ut og etterhvert viste det seg å være helt flott for mitt levde.

Det er faktisk enkelt å leve i takt med det gamle mønsteret, det er bare så forstyrrende å skulle forholde seg til alt som er tilgjengelig og det jeg vanligvis har av gamle vaner, som forstyrrer tankene som har tenkt noe annet.

Jeg har oppdaget at jeg veier som jeg skal, til og med egentlig under det gjennomsnittlige av hva vektnålen viser og likevell så har tankene mine formeninger om at kroppen ikke ser ut som den burde ... og jeg er umiddelbart enig, da dette er åpenbart forhold som jeg har adoptert fra tankene mine ... for kroppen er som den er og ikke som tenkt.

Jeg må bare innrømme å være en "Tynn Tjukkis", en selv adoptert forståelse fra tankene som " ruler" ...