49,xx % blir til det overveldende 52,4 % ...

En reise inn i fremtiden eller utopisk tidsreise tilbake, er det som for meg fremstår som alternativene som de forente stater på den andre siden av Atlanterhavet står overfor, når det snakkes om å velge verdier for hvordan folk og fe der skal ivareta hverandre etter november måned i år 2024.

Detaljene i de politiske forskjeller har jeg minimal innsikt i og kan dermed ikke skille på om det er bra for innbyggerne eller verden forøvrig, det er omsorgen for hverandre som er målestokken jeg kan forsøke å tolke.

Hvor det fort oppstår en oppfattelse av å velge mellom omsorg eller bølleri, hvor det for min del ikke er annen forståelse enn at jeg ønsker noe godt for alle andre, som jeg håper det også kan bli for meg selv og faller fort ned på verdiene som da ønsket forsterket.

Det at valgmålinger og valgdeltakelse betviles, gjør at jeg undres over at faktabasert kunnskap ikke er det ønskelige og lar meg forundre om "gamification" har snevret forvaltnings kapasiteten til den gemene hop "over there" som en vaksine mot å ha det godt, hvor det nå ønskes kapasitetsbegrensende valg som ikke krever noe av værmansen, hvor flokken ledes på samme gamle mal hvor det er "brød og sirkus" som gjelder.

Nå som sirkuset har pågått, så er det tid for det brødet som folket der over velger og da tror jeg overraskelsen kommer til uka.

Hvor det så langt i prognosene har vært nære svingninger begge veier i tallet under 50 % og hvor jeg tror overraskelsen kommer som "kjærringa på Julekvelden", når kvinnekraften kommer tilsyne og de få forsmådde maskuline individer som ennå ikke våger å se sin indre femininitet i hvitøyet, oppdager fremtiden som mulighetslandskapet for egen læring og inkludering av det som oppleves som vanskelig.

Resultatet blir et brak valg, hvor 52,4 % viser de 47,4 % og resten, at det er kvinnene som føder det levde inn i livet, selv om noen skulle ønske det annerledes og ikler seg vide bukser.

Jeg får bare ønske et godt valg på den andre siden av "dammen" ...

Hostesaft fungere - Bedringens kapittel (steg nummer 4) ...

Kroppen og jeg har nå funnet enighet om utøvelse av fysisk utfoldelse annenhver dag, slik at hviledagen får gjort sitt - Er faktisk mye mer sliten etter å ha hatt nesten en uke med 20 timers dager i sengen og jobber med å akseptere det.

De siste dager har fungert etter akseptert oppskrift og det at solen skinner flott i en fredag, er som balsam og inspirasjon.

Har nå tilbakelagt ene åskammen og utsiktspunktet på Haukåsen i forrigårs og var ikke fornøyd med tåka og regnet som hindret de mest spektakulære dronebildene, men det var turen som var målet og alt annet bare noe som kunne bli slik eller sånn.

Andre åskammen i elvedalen ble besteget i dag hvor solen skinte og øvelse i drone håndtering ble bedre og bedre, noe som frydet dobbelt opp for prestasjon og ork, samt øvelse på navigering av drone og tilhørende bilder fra Spiralen sine mange utsiktspunkter.

Fortsetter annenhver dag takten og strekker orken noe lenger hver gang, så skal nok fridagene til slutt kunne bli til feriedager.

Nyheter med Mening - NmM et friskere nyhets fokus ...

Nyheter med Mening (NmM), er tenkt som en frisk naturlig nysgjerrighet blandet med herlig galskap og faktisk informasjon.

Hvor tvangstankenes nyhets "skrålling" byttes ut med innhold fra andre perspektiver.

Verdens Beste Nyheter - https://verdensbestenyheter.no/

Positive nyhetshistorier fra hele verden, fremhever oppløftende hendelser, innovasjoner og prestasjoner - https://www.goodnewsnetwork.org/

Forfattere som rapporterer om historier fra hele verden, spesielt fra regioner som blir oversett av tradisjonelle medier - https://globalvoices.org/

Satirisk nyhetsnettsted som gir humoristiske perspektiver på aktuelle hendelser - https://theonion.com/

Faktasjekk - https://www.faktisk.no/

Fremme et aktivistisk fellesskap og dybdeanalyser av aktuelle hendelser - https://alterneteurope.eu/ og https://www.nina.no/

Utførelse som ennå ikke mestres, mulighetenes uendelige flotte landskap ...

Hvorfor hindres enkelte der hvor andre får vekket nysgjerrighet ...

Er det da styrken i "flokken" faktisk viser seg som veiledende overført erfaring delt rundt leirbålet, eller avsløres modernitetens konkuranse "propp" i hodet hos individer som feilaktig omfavner egen undertrykt skam i spotlight lyset.

Når hver og en beskriver utførelsen av ting som ennå ikke mestres, er det viktig å være ærlig og reflektert, samtidig som viljen til å lære og utvikle seg ønskes velkommen.

Her er noen strategier som kan hjelpe:

01 Selvbevissthet og ærlighet: Det er viktig å være klar over hva du mestrer og hva du ikke mestrer. Dette kan hjelpe deg å identifisere områder hvor du trenger mer opplæring eller erfaring. Når du blir spurt om dette, kan det være lurt å forberede deg ved å reflektere over hva du ønsker å forbedre, og hvordan du planlegger å oppnå dette.

02 Motivasjon og læringsvilje: Selv om du ikke mestrer en ferdighet fullt ut, kan du vise motivasjon for å lære. Dette kan innebære å nevne konkrete tiltak du har tatt for å forbedre deg, som kurs, workshops, eller selvstudier. Alle setter pris på kandidater som er villige til å utvikle seg og tilpasse seg nye utfordringer.

03 Strategier for mestring: Hvis du opplever stress eller vanskelige situasjoner på grunn av manglende mestring, kan det være nyttig å utvikle strategier for å håndtere dette. Dette kan inkludere å planlegge og prioritere oppgaver, søke hjelp eller bistand fra andre erfarne, eller bruke tid på å øve og forbedre ferdighetene.

04 Kommunikasjon: Når du kommuniserer om ferdigheter du ikke mestrer, er det viktig å være tydelig og konkret. Forklar hvordan du jobber med å forbedre deg, og gi eksempler på situasjoner hvor du har håndtert lignende utfordringer tidligere.

Ved å kombinere disse strategiene kan du gi et positivt inntrykk av din evne til å håndtere og forbedre områder hvor du ennå ikke er helt komfortabel og vise en modig sårbarhet som gjenkjennes av "flokken".

Hostesaft på lur - Kapittel 3, det tar sin tid ...

En sliten kropp er et tegn på hvilke prosesser den har vært gjennom når refleksjon og ettertenksomhet får tidvis mer plass i tilstedeværelsen.

Når kroppens krig står på som værst, er det kun overlevelse som gjelder, minutt for minutt, hvor de gode periode finner glede i å ikke måtte kjempe kampen så hardt når smerten løsner noe.

(Dagsturer og tilhørende hviledager - Bygge opp "ork" igjen)

Et sakte fylt hodet av tanker om å skulle ditt eller datt, samt det å kunne kjenne på kjedsomhet, er sterke indikatorer på at kroppen igjen har mer overskudd enn kun den maskinelle kampen mot ubalansen som ble etablert.

Hva det konkret var, har jeg ikke verktøy som kan gi meg svar og legen hadde heller ikke noe forståelse av hva det faktisk var som pågikk av krig, annet enn antakelsene om hvor kroppen indikerte at vondtene spredde seg ut fra, da organ svarene var som forventet og ikke der ubalansen befant seg.

Oppdagelsen av selvhelbredende prosesser, er sterkt beundringsverdig og en indikator at jeg ga meg akkurat i tiden, slik at forutsetningene var tilstede for at kroppen skulle håndtere ubalansen. Rest prisen er å være tålmodig, for den langvarige innledningen og dedikasjonen til arbeidets oppgaver, har gjort at kroppen ennå ikke har restutisjons egenskaper som tidligere jeg er vant med og det får være helt greit og prisen for å ikke agere på signalene underveis.

Måneden med symptomer og troen på å bare holde ut noen dager til, var der lasset veltet for min del. En åpenbar forståelse av at kroppen var i ubalanse og troen på at hodet bestemte, var der "skrotten" bare måtte omprioritere alle ressurser til å fokusere på fysisk helbredelse, hvor døgn med 20 timers søvn var første steg hvor hodet ble tvangs hvilt.

Perioder med fortsatt gløtt av dedikert arbeidsinnsats, var nødvendig for å få overført hva som fortsatt bare befant seg inne i mitt hodet og da var det å benytte de 5 og 10 minuttene av våkenhet, før kroppen igjen fallt inn i dvale. Slik gikk den uken, med små mengder arbeids lommer og masser av plusstid fratrekk.

Så kom oppfølgingen hos legen, hvor tendensene var av et annen kaliber der hverken søvn var så omfattende lenger og måletall for innvendig utfordring var på vei ned. Dermed var det tid til å forstå hvor sliten kroppen og nå hodet faktisk var og dermed var det tid for restitusjon og fokus på å få kroppen på rett kjøl og la arbeidet gå sin egen gang.

Ti dager inn i hviletiden og fortsatt utålmodighet over å ikke få hvilt ut, så er det hodet og de gamle vaner som får øve seg på hvilke konsekvenser ettertiden faktisk har å si på en gammel kropp. Den ungdommelige friskheten, er kun et bildet inne i hodet og kroppen har signalisert at rovdrift på ressurser ikke er noe det lenger har kapasitet til på den måten som det tidligere bare var naturlig at skulle være mulig.

Har forsøkt med to aktive dager som kan tilnærmet oppfattes som slik jeg kunne gjøre det før og da oppdagelsen av fire døgn med hvile, så her er det et stykke igjen til forståelsen og kroppen er harmonisert.

Nå blir det feriedager og håp om å kunne nyte noen flotte høstdager i skog og natur, jeg får starte med dagsturer og tilhørende hviledager og bygge "orken" mer og mer opp til å håndtere noe som kan ligne på ferie og ikke bare fri.

Veseners tilslørte verden og påvirkning gjennom tidene …

I tidenes morgen skapte mennesker historier om vesener for å forklare det uforklarlige.

Fra de dype skoger og mørke vann i Norden til Middelhavets solsvidde klipper, tok disse skapningene form i vår fantasi.

Vesener gjennom tidene

Troll vandret blant fjellene i norsk folketro, mens nisser voktet over gårdene. Huldra lokket menn inn i skogen med sin skjønnhet, og draugen seilte på havet som et varsel om død. I elvene lurte nøkken, klar til å dra de uforsiktige ned i dypet.

Norrøn tid brakte oss mektigere vesener - jotner som representerte naturens kaoskrefter, æser som styrte over gudeverdenen, alver som forente natur og magi, og dverger som mestret smedkunsten under jorden.

Sørover, i Hellas, møtte vi kyklopene med sitt ene øye, sirenene med sin forførende sang, Medusa med sitt forsteinende blikk, og Kerberos som voktet dødsrikets porter.

Gjennom historien har disse vesenene tjent som forklaringer på naturens mysterier, moralske lærestykker og uttrykk for våre dypeste frykter og lengsler.

De har gitt oss en følelse av kontroll over det ukjente, men kanskje også begrenset vår utforskning av virkelighetens sanne natur.

I dag kan vi står ved et veiskille. Skal vi velge å hvile i fortidens forklaringer, eller våge å utforske videre?

For bak hver myte og hvert vesen ligger det kanskje en dypere sannhet som venter på å bli oppdaget.

Etiketter sin nummenhet

Den moderne måten å lage etiketter som f.eks. "Spøkelser" og "UFO", gir absolutt ingen mulighet til å forstå hva slike opplevelser egentlig representerer, ei heller åpner det for å finne ut hva disse ukjente inntrykk faktisk fremstår som for hver og en som eksponeres for slik undring.

Etiketter dresserer og forenkler tankeprosessene hver enkelt individ eksponeres for, av ennå ikke definerte inntrykk eller erfaring og frarøver individet muligheten for å utforske det som genetisk stimulerer en naturlig nysgjerrighet, som et naturlig valg om å heller tilhøre "flokken" og integrere en dempet tilnærming med adopsjon av felles forståelse.

Kanskje det ennå ikke forklarte, faktisk bare viser seg som fenomener som i all tid har eksistert og har vært tilstede, men kun blitt opplevd når situasjonen har vært rett for oppmerksomheten.

Den moderne avlæringen har systematisk foregått gjennom alle tider, hvor tidens mystikk har blitt fjernet gjennom reformer og oppryddende handlinger, som når den protestantiske bevegelsen fjernet seg fra tradisjonene i den katolske retningen, samt tidsepoken hvor kvinnekraften ble reelt kuet av en massiv turne med heksebrenning.

Platons sine mer abstrakte begreper ble omgjort til å konkretisere enklere fremstillinger av lærlingen Arestotles, som er vestens videre moderne arv.

*** Herfra følger utfyllende tankerekker om hvorfor det ukjente ikke velges som forklaring ***

Den greske arven til den vestlige verden

Den åndelige forskjellen mellom Platons og Aristoteles arv til den vestlige verden er betydelig og har formet ulike aspekter av vår tenkning:

Platons åndelige arv

Platon la grunnlaget for en mer idealistisk og transcendent tilnærming til det åndelige:

• Idélæren: Platon mente at det eksisterer en perfekt, uforanderlig idéverden som er mer virkelig enn den fysiske verden vi sanser.
• Dualisme: Hans skille mellom den fysiske verden og idéverdenen har påvirket vestlig tenkning om forholdet mellom kropp og sjel.
• Abstrakt tenkning: Platon vektla intellektuell innsikt og abstrakt tenkning som veien til sann kunnskap og et godt liv.

Aristoteles åndelige arv

Aristoteles forankret sin filosofi mer i den fysiske virkeligheten:

• Empirisk tilnærming: Han la grunnlaget for en mer jordnær og empirisk tilnærming til kunnskap og forståelse.
• Balanse: Aristoteles fremmet ideen om "den gylne middelvei" i etikk og livsførsel, noe som har påvirket vestlig moralfilosofi.
• Samfunnsorientering: Han vektla menneskets rolle som samfunnsborger og viktigheten av å utvikle dyder i et sosialt fellesskap.

Sentrale forskjeller mellom Platons og Arestotles

1. Virkelighetssyn: Platon så den fysiske verden som et skyggebilde av en høyere virkelighet, mens Aristoteles fokuserte på å forstå den fysiske verden vi lever i.
2. Kunnskapstilnærming: Platon vektla abstrakt tenkning og innsikt i evige ideer, mens Aristoteles la mer vekt på observasjon og undersøkelse av konkrete fenomener.
3. Etisk grunnlag: Platons etikk var basert på innsikt i evige, universelle dyder, mens Aristoteles knyttet dydene mer til den konkrete kulturen og samfunnet.
4. Menneskesyn: Platon så menneskets sjel som tilhørende en høyere idéverden, mens Aristoteles så mennesket som et "sosialt dyr med rasjonell tenkeevne" som realiserer seg i samfunnet.

Disse forskjellene har ført til to ulike, men innflytelsesrike strømninger i vestlig åndelig og filosofisk tenkning: en mer idealistisk og transcendent retning inspirert av Platon, og en mer empirisk og jordnær retning inspirert av Aristoteles. Begge har spilt viktige roller i utviklingen av vestlig religion, filosofi og vitenskap.

Kirkens endringer som har påvirket vestlig åndelighet

Flere av kirkens reformer har hatt betydelig innvirkning på det åndelige synet i den vestlige verden:

Reformasjonen på 1500-tallet, førte til omfattende endringer:

• Individuell tro: Luther vektla den personlige troen på Kristus som veien til frelse, i motsetning til kirkens ritualer og tradisjoner.
• Skriften alene: Prinsippet om "sola scriptura" plasserte Bibelen som den ultimate autoritet, over kirkens tradisjoner.
• Direkte forhold til Gud: Luther fremmet ideen om et mer direkte forhold mellom individet og Gud, uten kirkens mellomkomst.

Det andre vatikankonsil:

Dette konsilet (1962-1965) markerte en betydelig endring i den katolske kirkes tilnærming:

• Åpenhet mot verden: Kirken søkte å "tyde tidens tegn" og kommunisere med verden slik den faktisk var.
• Liturgisk reform: Endringer i liturgien påvirket kirkens selvforståelse og dens forhold til de troende.

Endring i kirkens maktforståelse:

Over tid har det skjedd en gradvis endring i kirkens syn på sin egen rolle:

• Fra territorial til åndelig makt: Kirken har beveget seg bort fra å være en politisk makt til å fokusere mer på sin åndelige rolle.
• Samvittighetsfrihet og religionsfrihet: Anerkjennelsen av disse prinsippene markerte et viktig vendepunkt i kirkens historie og dens forhold til samfunnet.

Økumenisk bevegelse:

Selv om dette ikke er en spesifikk reform, har den økumeniske bevegelsen bidratt til:

• Økt dialog og samarbeid mellom ulike kristne retninger.
• En mer inkluderende og åpen tilnærming til åndelige spørsmål.

Disse reformene og endringene har samlet sett bidratt til å forme et mer individualistisk, skriftbasert og pluralistisk åndelig syn i den vestlige verden, med større vekt på personlig tro og mindre på institusjonell autoritet.

Hekseprosessene

Heksebrenning og hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet hadde en betydelig innvirkning på den åndelige forståelsen i den vestlige verden.

Frykt og overtro:

• Hekseprosessene forsterket frykten for det overnaturlige og djevelen i samfunnet.
• Det skapte en atmosfære av "moralsk panikk" der folk var redde for trolldom og magi.

Religiøs autoritet:

• Kirkens menn var ofte pådrivere for hekseforfølgelsene, noe som styrket kirkens makt og autoritet.
• Trolldom ble knyttet direkte til Satan og sett på som en religiøs forbrytelse.

Individuell tro vs. institusjonell religion:

• Tradisjonelle folkereligiøse praksiser som "signing" (helbredende magi) ble kriminalisert.
• Dette førte til økt kontroll over folks personlige tro og praksis fra kirkens side.

Rasjonalisme og skepsis:

• Mot slutten av 1600-tallet vokste det fram økende skepsis mot heksebrenning.
• Dette bidro til å svekke troen på overnaturlige forklaringer og styrke rasjonell tenkning.

Syn på kvinner og marginaliserte grupper:

• Majoriteten av de anklagede var kvinner, noe som påvirket synet på kvinners rolle i samfunnet og kirken.
• Fattige og utstøtte var ofte mål for anklager, noe som forsterket sosiale skiller.

Hekseprosessene representerte en mørk periode i vestlig åndelig historie, der frykt, overtro og institusjonell makt dominerte. Avviklingen av disse prosessene markerte en gradvis overgang mot en mer rasjonell og mindre overtroisk åndelig forståelse i Vesten.

Historisk påvirkning fra Egypt sin tid og frem til nå

Vestens åndelige utvikling fra det gamle Egypt og frem til i dag kan fremstilles som en gradvis utvikling gjennom flere epoker og påvirkninger:

Det gamle Egypt

• Polyteistisk religion med komplekse gudeforestillinger og ritualer
• Tro på et liv etter døden og sjelen som udødelig
• Farao som guddommelig mellommann mellom guder og mennesker

Antikkens Hellas

• Overgang fra mythos til logos - fra mytiske til mer rasjonelle forklaringer
• Filosofisk tilnærming til eksistensielle spørsmål
• Utvikling av etikk og politisk filosofi

Jødedommen og kristendommen

• Monoteisme - tro på én gud
• Etiske leveregler basert på guddommelig åpenbaring
• Lineær tidsforståelse med skapelse og endetid

Middelalderen

• Syntese mellom gresk filosofi og kristen teologi
• Skolastikken - forsøk på å forene tro og fornuft
• Kirkens dominerende rolle i åndelig og intellektuelt liv

Renessansen og reformasjonen

• Gjenoppdagelse av antikkens tenkning
• Økt fokus på individet og personlig tro
• Splittelse i den vestlige kirke

Opplysningstiden

• Fornuften settes i sentrum
• Sekularisering og religionskritikk
• Vitenskapelig verdensforståelse utfordrer religiøse dogmer

Moderne tid

• Pluralisme og religiøs mangfold
• Sekularisering i mange vestlige samfunn
• Nyreligiøsitet og individualisert åndelighet

Denne utviklingen viser en bevegelse fra polyteisme til monoteisme, fra mytisk til rasjonell tenkning, og fra kollektiv til mer individuell åndelighet. Samtidig har det vært en vedvarende spenning mellom tro og fornuft, og mellom tradisjonell religion og nye åndelige strømninger.

Historiefortelling

Eventyr og historiefortelling har hatt stor betydning for utviklingen av vestlig åndelighet på flere måter.

1. Formidling av verdier og moral:

Eventyr har tradisjonelt vært en viktig kanal for å formidle kulturelle verdier, etikk og moral til nye generasjoner. Gjennom fortellinger lærer barn og voksne om rett og galt, og om viktige dyder som mot, ærlighet og godhet.

2. Symbolsk utforskning av det åndelige:

Eventyr inneholder ofte symbolske elementer og overnaturlige innslag som tillater en utforskning av åndelige temaer på en indirekte måte. Dette gir rom for å reflektere over eksistensielle spørsmål og det transcendente.

3. Kollektiv hukommelse:

Historiefortelling har vært en måte å bevare og videreføre kulturell og åndelig kunnskap på. Gjennom muntlige tradisjoner har viktige innsikter og visdom blitt overført mellom generasjoner.

4. Utvikling av forestillingsevnen:

Eventyr stimulerer fantasien og forestillingsevnen, noe som er viktig for åndelig og personlig vekst. De åpner sinnet for det som ligger utenfor den umiddelbare, fysiske virkeligheten.

5. Arketyper og universelle temaer:

Mange eventyr inneholder arketypiske karakterer og situasjoner som gjenspeiler dype psykologiske og åndelige sannheter. Dette bidrar til en dypere forståelse av menneskelig natur og eksistens.

6. Meningsskaping:

Gjennom historier finner mennesker mening i tilværelsen og i livets utfordringer. Eventyr tilbyr ofte narrative strukturer som hjelper folk å forstå og håndtere livets kompleksitet.

7. Kulturell identitet:

Eventyr og fortellinger er med på å forme og opprettholde kulturell identitet, inkludert åndelige aspekter av denne identiteten. De skaper en følelse av tilhørighet og kontinuitet.

8. Alternativ til dogmatisk religion:

I noen tilfeller har eventyr og myter tilbudt en mer fleksibel og personlig tilnærming til det åndelige, som et alternativ eller supplement til mer dogmatiske religiøse tradisjoner.

Eventyr og historiefortelling har således spilt en viktig rolle i å forme og berike den vestlige åndelige tradisjonen, ved å tilby et rikt symbolsk språk for å utforske og uttrykke åndelige innsikter og erfaringer.

Forfattere som har betydning for utviklingen av den vestlige verden

Antikken

• Homer: Hans episke dikt Iliaden og Odysseen la grunnlaget for mye av den greske kulturen og litteraturen.
• Platon og Aristoteles: Deres filosofiske verker har formet vestlig tenkning innen etikk, politikk, metafysikk og logikk.

Middelalderen

• Augustin: Hans teologiske og filosofiske skrifter påvirket kristen tenkning i århundrer.
• Thomas Aquinas: Forsøkte å forene kristen teologi med aristotelisk filosofi.

Renessansen

• William Shakespeare: Hans skuespill og sonetter har hatt enorm innflytelse på engelsk språk og litteratur.
• Miguel de Cervantes: Don Quijote regnes som den første moderne roman og påvirket utviklingen av romansjangeren.

Opplysningstiden

• John Locke: Hans politiske filosofi om naturlige rettigheter påvirket den amerikanske uavhengighetserklæringen.
• Voltaire: Hans satiriske skrifter kritiserte samfunnet og fremmet ideer om ytringsfrihet.

1800-tallet

• Karl Marx: Hans teorier om klassekamp og kommunisme fikk stor politisk betydning.
• Charles Darwin: On the Origin of Species revolusjonerte vitenskapelig tenkning om evolusjon.

1900-tallet

• Sigmund Freud: Hans teorier om det ubevisste sinn påvirket psykologi og kultur.
• George Orwell: Romaner som 1984 advarte mot totalitarisme og overvåkningssamfunnet.

Disse forfatterne representerer noen av de mest innflytelsesrike stemmene som har formet vestlig tenkning, kultur og samfunn gjennom tidene. Deres ideer fortsetter å påvirke oss den dag i dag.

Eventyr og fiksjon som har påvirket

Flere eventyrforfattere har hatt betydelig innflytelse på det vestlige tankesettet.

1. Brødrene Grimm: Jacob og Wilhelm Grimm samlet og publiserte en rekke tyske folkeeventyr som har blitt en sentral del av vestlig kultur. Deres fortellinger formidlet ofte moralske lærdommer og kulturelle verdier.

2. Hans Christian Andersen: Den danske forfatteren skapte mange originale eventyr som "Den lille havfrue" og "Den stygge andungen". Hans fortellinger utforsket ofte dype eksistensielle temaer og menneskelige erfaringer.

3. Charles Perrault: Denne franske forfatteren nedtegnet mange klassiske eventyr som "Askepott" og "Rødhette". Hans verker bidro til å etablere eventyrsjangeren i europeisk litteratur.

4. Lewis Carroll: Gjennom bøker som "Alice i Eventyrland" utfordret Carroll konvensjonell logikk og inspirerte til kreativ tenkning.

5. J.R.R. Tolkien: Selv om han ikke skrev tradisjonelle eventyr, skapte Tolkien en omfattende mytologisk verden i "Ringenes Herre" som har påvirket moderne fantasysjangeren og vestlig populærkultur.

6. C.S. Lewis: Hans "Narnia"-serie blandet kristen symbolikk med eventyrlige elementer og har hatt stor innflytelse på både litteratur og religiøs tenkning.

Disse forfatterne har bidratt til å forme vestlige forestillinger om moral, fantasi, og eksistensielle spørsmål gjennom sine eventyr og fortellinger. De har også påvirket hvordan vi tenker om barndom, kreativitet og forholdet mellom fantasi og virkelighet.

Norske forfattere og påvirkning

Det er flere norske forfattere som har hatt betydelig påvirkning på vestlig kultur og åndelig forståelse:

1. Henrik Ibsen: Han regnes som en av verdens fremste dramatikere og en representant for realismen innen teater. Hans skuespill som "Et dukkehjem" og "Gengangere" var samfunnskritiske og "rystet hele den vestlige verden". Ibsens verker spilles fortsatt internasjonalt og har hatt varig innflytelse.

2. Bjørnstjerne Bjørnson: En av "de fire store" i norsk litteratur. Hans bondefortellinger, som "Synnøve Solbakken", ga nye perspektiver på bondesamfunnet.

3. Henrik Wergeland: En innflytelsesrik nasjonal forfatter og lyriker som var sentral i utviklingen av norsk litteratur og identitet på 1800-tallet.

4. Camilla Collett: Hun viste vei for kvinnelige forfattere og var engasjert i kvinnesaken, noe som påvirket debatten om kvinners rettigheter i Europa.

5. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Deres innsamling og utgivelse av norske folkeeventyr hadde stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og litteraturen.

6. Knut Hamsun og Sigrid Undset: Begge mottok nobelprisen i litteratur, noe som indikerer deres internasjonale anerkjennelse og innflytelse.

Disse forfatterne har gjennom sine verk bidratt til å forme vestlig kultur og åndelig forståelse ved å ta opp temaer som individualisme, kvinners rettigheter, samfunnskritikk, og ved å utforske norsk identitet og kultur i en bredere europeisk kontekst.

Gjenfortalte historier og fortellinger

I Bibelen omtales flere overnaturlige vesener

I Første Mosebok 6 nevnes "Guds sønner" som hadde omgang med menneskenes døtre, noe som resulterte i kjemper kjent som nefilim.

Jesaja 13:21 og 34:14 nevner "sja'ír", ofte tolket som demoniske eller overnaturlige skapninger, noen ganger oversatt til fauner eller satyrer i eldre norske bibeloversettelser.

Bibelen refererer også til engler og demoner, som er sentrale i mange fortellinger om åndelig kamp.

Koranen omtaler flere typer vesener og skapninger

1. Mennesker (al-ins): De skapninger som er skapt av leire og gitt fri vilje.

2. Engler (mala'ikah): Lysvesener skapt av lys som adlyder Allah fullstendig.

3. Jinner (al-jinn): Vesener skapt av røykfri ild som har fri vilje, men er usynlige for mennesker.

4. Djevelen/Satan (Iblis/Shaytan): En opprørsk jinn som nektet å bøye seg for Adam.

5. Dyr (al-hayawanat): Ulike dyr nevnes i Koranen, som kameler, hester, esler, etc.

6. Fugler (at-tuyur): Flere fuglearter nevnes, som ravner og vagtler.

7. Insekter (al-hasharaat): For eksempel bier og maur.

8. Havdyr (dawab al-bahr): Skapninger som lever i havet.

Koranen beskriver også mytiske skapninger som:

9. Gog og Magog (Ya'juj wa Ma'juj): Destruktive folkeslag som vil komme før dommedag.

10. Dabbat al-Ard: Et beast som vil dukke opp nær verdens ende.

Disse vesenene spiller ulike roller i den islamske kosmologien og teologien, fra å være Allahs tjenere til å representere fristelser eller prøvelser for mennesker.

Toraen nevner følgende vesener som omtales

1. Mennesker (israelitter og andre folkeslag)

2. Gud (JHVH) - den eneste sanne Gud i jødedommen

3. Engler - Guds budbringere og tjenere

4. Dyr - ulike dyrearter nevnes, som for eksempel:

   - Kameler

   - Hester

   - Esler

   - Sauer

   - Okser

5. Fugler - ulike fuglearter nevnes

6. Slanger - spesielt i fortellingen om Edens hage

7. Keruber - en type himmelske vesener, ofte forbundet med Guds trone

8. Serafer - en annen type himmelske vesener

9. Leviatan - et mytisk sjømonster som nevnes i noen tekster

10. Behemot - et annet mytisk vesen, ofte tolket som et stort landdyr

11. Avguder - selv om disse ikke anses som virkelige vesener i jødedommen, omtales de i Toraen som falske guder som israelittene ikke skal tilbe

Det er viktig å merke seg at Toraen fokuserer primært på forholdet mellom Gud og mennesker, spesielt israelittene. Andre vesener spiller ofte en sekundær rolle i fortellingene og lovene som presenteres.