Norgesferie 2020 - Smaken av ferie i nærmiljøet

Deler av opplevelsen er tiden føre, etter og selvfølgelig når øyeblikket er der, føttene steger på stier som går fra ytterveggen hjemme og ut i marka i nærområdet.

På ekspedisjon i Drammensmarka og Finnemarka for å finne høyeste punkt, skogens ro og gleden i det enkle, hvor jeg er utstyrt med hengekøye og stort smil.

Ut på tur - Oppsummering:

16.juni Tirsdag -        0 km ,         0 skritt : Planlegging av detaljer.

17.juni Onsdag - 25,28 km, 33 423 skritt : Drammen til Lelangen.

18.juni Torsdag - 30,79 km, 40 148 skritt : Lelangen - Lårvika.

19.juni Fredag - 34,64 km, 45 881 skritt : Lårvika via Breiliflaka - Gjevlekollen.

20.juni Lørdag - 32,01 km, 43 104 skritt : Gjevlekollen - Drammen.

Ut på tur - Kilometerne som er tilbakelagt er gjennomført med 60 liters ryggsekk og godt mot, det med fokus på motet viste seg å være en forutsetning, da rutelengdene på Finnemarka rundt var noe i overkant optimistisk planlagt i forhold til forutsetning. Underveis ble det å akseptere alle "vondter" og  dette måtte bare sees på som tegn på å være levende.

Ut på tur - "Vondter" kom fra skuldre og hofter, hvor ryggvekten var vesentlig større enn tidligere små turer med liten sekk. Morgenene med nedrigging ved overnattingsstedet og alle små bevegelser, ga alltid kroppen nok oppvarming til å gyve løs på neste etappe.

Ut på tur - "Pust i bakken" var et uttrykk som ble tettere adoptert, jo lenger etappen nærmet seg punktet for overnatting og gang på gang var kreftene tilbake for nødvendige flere skritt.

Ut på tur - "Kjelleren" var nådd på det nest høyeste mål-punktet på turen, hvor kreftene var slunkne ved starten av blåmerket løype opp til Gjevlekollen, stegene hadde ført sekken og meg ned til 200 meter over havet og dagens mål lå på 602 meter over havet. En traktorvei var starten på løypa, utfordrende med de høydemeterne, men det vanskelige kom da merkingen gikk til skogs. En traktorvei har en helningsvinkel som skal gi kjøretøyet forutsetninger for å komme opp og der er den menneskelige kropp i stand til å forsere ytterligere bratt terreng. Med stivt blikk festet på alt av geologisk interesse, så ble større steiner benyttet som hvilepost, da tanken om å kunne reise seg opp igjen, så innså jeg avhengigheten av en viss vinkel på den slitne ben muskulaturen, dermed var det aldri aktuelt å sette sekken ned på bakken.

Enkelte partier hadde smale forseringer og dype utforbakker, hvor det bare var å kalkulere sikkerhetsmarginer for balansen før det neste skritt.

En evig bakke mot toppen, var tidvis følelsen, noe som GPSen både viste ved gjenværende høydemetere og metere frem til målet, noe som i steget ikke fremstod som annet enn realitets orientering.

De siste meterne opp, ble utført på adrenalinet i kroppen og vilje av stein, da vendereis både fremstod som farligere og ikke som et alternativ på noe som helst måte.

Ut på tur - "Planarbeidet" ble allerede innsett som overoptimistisk ved vannet Lårvika , her fremstod gleden over et flott sted å overnatte, som mer fornuftig enn utfordringen med flere "opp- og nedmetere", sett i forhold til gjenværende ork.

Noe som ga nødvendigheten av å gripe dagen og ikke planen, dette ble nok en av de største høydepunkter på ferden, noe som også la grunnlaget for å klarte å sloss med meg selv dagen etter, på den lengste etappe og med de mest "slemme" høydemeterne.

Ut på tur - "Cowboy gange" var mønsteret som kroppen benyttet, ved starten av hver ny dag, kroppen trengte å smøre ledd og pumpe i gang muskulaturen som hadde sovet godt. Det å ikke forvente annet enn utfordrende respons fra legemet de første 30 minuttene, ga en grei tilnærming til resten av dagen, hvor steg og kilometere ble tilbakelagt og nye flotte tjern og vann malte fantastiske bilder av idyll.

Ut på tur - "Lunsj- og frokoststoppene" ble eventyr hver eneste gang, det å stoppe steder vakrere enn de forrige og uten noe tegn til mennesker (annet enn konturen av svake stier og tidligere steder hvor det har vært gjort opp ild), var bare så nydelig.

Ut på tur - "Mennesker i skogen" er ikke så mange, vi har god plass i landet vårt - Tre punkter underveis hvor jeg traff andre tobente. På transportetappen via en grusvei, traff jeg på ei på sykkel som tråkket avsted. På vei opp til Breiliflaka sa jeg hei til to unge jenter med hunder, som hadde overnattet i telt. På det utmattende stedet Gjevlekollen, var det ei som hadde tatt en mye mer fornuftig vei opp og hun rigget opp hengekøye og myggnetting med vesentlig mer krefter enn meg, så denne natten overnattet jeg inne i utsikthuset Statskog har satt opp på Gjevlekollen.

Våknet til solen som stod opp, for et flott skue og jeg slapp å rigge ned hengekøya og brukte tiden til å feie og skrive i boka for alle besøkende, før målet for frokost langs et vann underveis var neste på gjørelista.

Ut på tur - Må bli neste gang:

Svarvestolen, Brennåsen og Eggekollene ble ikke besøkt, Svarvestolen ble utelatt i plan for detaljer, Brennåsen (er fysisk 1 eller 2 meter høyere enn Breiliflaka som er offisielt utpekt til høyeste sted), dermed viste det seg at kreftene fra utestående forsering av høydemetere var ytterst påkrevd mot slutten av etappen) og Eggekollene har jeg vært på før.

Ut på tur - Oppdagelser underveis, som overrasket og ble mer opplevelse enn tenkt:

Store Elgstjern hvor god musliblanding stod på menyen, var et fantastisk sted, hvor periodisk stien ikke fantes og vandring etter retning var løsning.

Frokost ved Skjærsvannet, hvor en kjenner på glede og sorg over at dette er siste frokost på denne turen.

Ut på tur - Lårtjern

Overnattingen ved Lårkjern trekkes stadig frem i tankene, som et idyllisk og flott sted.

Ut på tur - Lelangen første overnatting fremstod som idyllisk og trollflott, første sti hvor jeg flere ganger måtte vurdere om stien var blitt borte - Lite brukt tråkk.

Ut på tur - Planen for en lenger tur i Finnemarka:

Prøvetur - Oppsummering:

01.juni Mandag - 12,72 km, 18 828 skritt : Drammen til Goliaten.

02.juni Tirsdag - 14,56 km, 19 519 skritt : Goliaten via Nerdammen til Goliaten.

03.juni Onsdag - 14,96 km, 21 794 skritt : Goliaten til Drammen.

Prøvetur - Morgenflott utsikt:

Prøvetur - Suksess med kokeutstyret som også produserer strøm:

Prøvetur - Stoppet innom en naturlig flott badeplass, hvor flere badende ender også koste seg - Friskt vann, men godt på en solfylt dag:

Prøvetur - Plass for natten, ved Goliaten:

 

Prøvetur - DNT hytta ved Goliaten:

Prøvetur - Veien opp er bare kos:

Prøvetur - Første måltid underveis:

(På Landfallhytta serverte de kalvestek i fløtesaus)

Prøvetur - Startskuddet har gått og høydemeterne er påbegynt:

Prøvetur - Første etappe på prøverunden, er tenkt i det markerte området,

 ved Goliaten ca. 8-16 km og 463 meter over havet:

Føre - Sekken er pakket (maten er med):

   

Føre - Teknisk utstyr er på plass:

Øks, kniv, sag, termos, kopper, campstove, gnistfanger, "tennjern",

 kart, kompass og backup GPS + sekk og Flying Tent.

Føre - Forberedelser til ekspedisjon i nærområdet.

Området som skal utforskes - Finnemarka:

Først befinner mitt fokuserte i perioden føre og kjenner på gleden over tanker som former en pre-plan.

Årstider - Vår

våren kommer - mars, april, mai

Musikkforslag: Artist - The Hu med album “The Gereg”.

Vår og vekst er de umiddelbare tanker, knyttet til perioden hvor mørket har preget og hvor ethvert skimt av solstråler oppleves som bekreftelser på mer av det spirende.

Spirende underlag

https://photos.app.goo.gl/TmhNh8wSpjdnKmaQ7

Tanker da: Fornyelse og gjenkjente farger som gult, lilla og grønt.

Tanker nå: Urban leting etter hestehov, kan lede oppmerksomhet over på annen flora.

Vårhimmelen gjenspeiles

https://photos.app.goo.gl/wqjNJK1FQSSXf3A18

Tanker da: Varmere farger har begynt å prege horisonten.

Tanker nå: Forandringen har kommet på alle plan, komplett og tydelige tegn på endring.

Trær har farget bekledning

https://photos.app.goo.gl/fpA2LiMykU4vHG5m7

Tanker da: Blader og blomster preger nå det meste.

Tanker nå: Hvor annerledes de langstrakte pinner ser ut, når naturens klær er kommet på.

Grønt dekke

https://photos.app.goo.gl/smn5MPULKP96VbQu7

Tanker da: Grønnere og grønnere er veien frem.

Tanker nå: Stegene og tankene er naturlig lettere, med utsikt mot etablerende frodighet.

Årstider - Vinter

vinteren er her - desember, januar, februar

Musikkforslag: Artist - Heilung med album “Lifa”.

Den hvite sesongen er nå kommet og høstens mørke er vanligvis byttet ut med lysere omgivelser, dermed blir den kalde tiden ikke opplevd fullt så kald.

snø som pynter

(https://photos.app.goo.gl/nLAyrdMuhjuvBKk56)

Snø som slører til fremtoningen, hvor omgivelsene bekles i tendenser av noe kjent annerledes.

Hvitere, gråere og mørkere er hva som skaper kontrast mellom det bekmørke og vinterhvite teppet.

Variasjon er alternativ som dagene kan varte opp med, plutselig hvitt kommer like fort som det blir borte.

gråere og mørkere før det lysner

(https://photos.app.goo.gl/B1mSmTqCZxqowNvv6)

Lysere perioder oppfattes sterkere i de mørkeste perioder, sparte tanker lyser opp og farger landskapet inne i hodet.

Solens vandring mot den mørkeste stund, påvirker alt og alle.

Mørket er den andre siden av det lyse og det som faktisk gir liv til hverandre.

sterkt opplyst

(https://photos.app.goo.gl/HNqMGWf1rBb5jrn89)

Himmelblått og sterkt opplyste omgivelser, gir trærne former som strekkende hender.

Magiskt farget blå himmel, er annerledes enn snøfylte skyer, som har mer dempende effekt.

Uavhengig av tiden på året, så viser en skyfri himmel frem en blå framtoningen.

farger i det fargeløse

(https://photos.app.goo.gl/ZZTyifgiTmcrEE2a8)

Horisonter som preges av tendenser av pastell, er dager som serverer mer og mer lys.

Refleksjonen i isen og på bakken, speiler forsiktig hva himmelen viser.

Is og snø, en kombinasjon som vises i sammen eller hver for seg ….

Årstider - Høst

høsten har kommet - september, oktober, november

Musikkforslag: Artist - Ambryell med album “Embryon”.

Hver gang sykluser setter kurs for perioder med nedtoning av farger, oppstår magisk forvandling og det som har vært vil fremstå som helt nytt.

fargetoner i høsten

(https://photos.app.goo.gl/kCujp2GxwhMdMT148)

Tankene da: Skygger fra en lavere sol, ga følelsen av møtet mellom alle elementer:

 Lyseblå himmel, brungrå jord, mørkeblått vannspeil og ild fargede buskvekster.

Tankene nå: Farger spraker i andre sjatteringer, et visuelt krydder som fyller på mengder av inntrykk som er med inn i den mer sorte og hvite periode.

naken høyreist

(https://photos.app.goo.gl/aronfJgMrTDf1azS7)

Tanker da: Overgangen avkler nakent og viser frem hva som befinner seg under og tilbake står langstrakte linjer som tilsynelatende har transformert til neste steg.

Tanker nå: Solens nådeløse ferd, går lavere og lavere og lyser opp en nakenhet som stålsette tankene, ved å samle på de strålende gode følelser av forvandling.

synlig kontrast

(https://photos.app.goo.gl/dCGao649BpbqSjWW7)

Tanker da: Skarpe kanter med forståelse av skillene mellom hva som har vært, skal komme og skje igjen.

Tanker nå: Farge som ebber ut og blir mer og mer jordfarget, en naturlig overgang som hører til alle høster for mitt gjenkjennende.

tilslørt mørke

(https://photos.app.goo.gl/g43jQwyjA7NEhdWC6)

Tanker da: Fase forvandling kommer gradvis, med kompenserende tiltak for å holde liv i lyset.

Tanker nå: Høstkos som assosieres med tid inne, en form for isolasjon i påvente av lysere omgivelser.

Norgesferie 2019 - På tur, integrert reise og destinasjon som ferielykke ...

Ny tid og nytt fokus, her er det bare å henge med ...

Her er bildesporene fra reisen:

2019 Stavanger

Erfaringer som allerede finnes, masse konkrete tips for skinneferie her:

https://togbloggen.no/

Norgesferie 2019 - Fly til en norsk øy ...

Årets ferie: Avsted for å oppdage Norges største øy - Svalbard

Forberedelse:

Planlagte punkter som er tenkt besøkt:

Forberedelser, hva er anbefalt sommerantrekk:

Lenke til anbefalt antrekk

360 graders kamera fra Longyearbyen:

http://longyearbyen.kystnor.no/

Underveis:

Inntrykket er utrolig rått og gruve nært, samt en vill natur, dette er så langt oppdagelsen har gått:

Gule merker er opplevd, grønne viser ferden videre.

Bilder som fanges underveis, kan sees her:
Svalbard - Bilder
+
https://www.instagram.com/janeriksandbaek/

Hvilken undergang ..?

Midt oppe i tanken om verdens undergang, så treffes tankegodset av en fornemmelse av noe uriktig.

Kanskje uttrykket riktig og galt ikke er presist nok, ei heller undergang, her må det ryddes i begreper og tanker.

https://pixabay.com/

01 Prolog

På den billedlige måten, har nyere uttrykk som “å bøye seg i hatten” gitt utvidet forståelse av hva som forsøkes formidlet og hva som oppfattes selv om assosiasjonen trekkes frem og tilbake mellom hva som sies og hva som gjenkjennes.

Nye uttrykk er også solide tegn på forandring, som naturlig bare skjer.

Her er det bare bevisst å brette opp ermene og gyve løs på hva arten enes om, som veien videre.

For det er bare to utfall av hva som venter der fremme, en endret måten å takle det kommende på eller ikke.

02 Innsikt

Forståelse av å ikke forstå, er den ydmyke tilnærming som påvirker perspektiv for å bevarer nysgjerrighet og driv i menneskets natur, flyt og egenskap om årvåkenhet overfor nødvendig dynamikk.

For hva er en art, uten å se sammenheng med de andre og forstå veien frem eller ferden videre, ikke bare fokus her og nå.

Hvor på grenen sages det, på utsiden eller innsiden av der sittestykket er plassert.

03 Bestanddelene

Menneskehetens avhengigheter er mange og mer komplekst enn hva som forstås nå, men det åpenbare er en tilpasset kropp med tankesett som er i takt med samtiden.

Hode, skulder, kne og tå, et utdrag fra en sang som naturlig synges i sammen og som skaper gode assosiasjoner om en våger å delta, dette vekker noe som bor inne i menneskets atferd.

Å våge er egenskap som må balanseres, blir alle passive og bare gjentar det kjente, blir det naturlig stillstand og en omgivelse som må stoppe opp for å bevare oss som art.

Ansvaret for egen eksistens, er opp til enhver, men alene vil dette ikke fungere på lang sikt, såpass skjøre er menneskene som individer.

Til sammen har arten massevis av egenskaper og kapasitet, som koordinert kan fungere for håndtering av forutsetninger som endres.

04 “Høye på oss sjæl”

Øyeblikkene som leves med stor tro på mestring, må ha andre evalueringer som setter perspektiver i mer helhetlig sammenheng.

Numment skal hver og en få lov til å skinne, men det blanke må pusses og er avhengig av andre for å ha noen å skinne med.

Hvor gode eller dårlige øyeblikkene oppleves, så er det kun små fragmenter av en mye større tidshorisont.

Verdier må ha sin plass og alltid vike for endringene som naturlig skjer.

05 Forandringens natur

Hvor naturstridig atferd oppfattes eller ikke, så likner morgendagen på gårsdagen, men den er ikke lik.

Alle dager inneholder mer enn enhver gårsdagen, da noe nytt har påvirket noe gammelt, eller noe gammelt er bekreftet og konstatert gammelt.

Oppdagelse er avhengig av graden av isolasjon, da omgivelse er det som påvirker mest. En aleneboende som ikke påvirkes av annet enn seg selv, vil ha mindre forutsetninger for å forstå hva som skal til for videre eksistens.

Lærdom kommer automatisk og inkluderes selv om det strittes imot, kroppen får alltid forutsetninger fra tidligere gjøremål og oppdagelsen av dette kommer uansett.

06 Endringer er det naturlige

Hva som driver det fokuserte frem, er blant annet forandringer som skaper hindringer eller tanker om forbedrede muligheter på eksisterende funksjonalitet.

Stillstand er nok den egenskapen som arten er dårligst på, så kommer takling av forandring tett oppunder.

Ikke selve taklingen som er utfordrende, men ønsket om forandring og tenkt utøvelse med det vanskelige steget inn i endringen.

I utøvelse av ferden mot forandring, så er entusiasme og iver innsatsen som gladelig utøves, bare terskelverdien er forsert.

Naturlig endringstakt, er hva som er nøkkelen for å henge med i omgivelsen sin omskiftelighet.

07 Nøktern og naken innsikt

Det er ikke omgivelsene eller naturen omkring som har problemer, sett i et nøkternt perspektiv, men menneske sine forutsetninger for å fortsatt være en del av det naturlig endrede.

Tilpasningen i forhold til hva som skjer, er den dynamiske syklus som bare skjer og skjer.

Hvor flinke noen oppfatter seg og sitt, spiller liten rolle, om ikke majoriteten ser helhet i sammen, for her er vi alle med eller ikke.

Hva kan være mitt bidrag, skal være alle sitt dedikerte fokus, men da må retning og kurs være forstått.

For alle kan styre sitt liv med dedikasjon og iver, selv om ferden har stø kurs mot undergrunnen og andre katastrofale retninger.

Forståelse av hvor arten kommer i fra og hvilke muligheter som nå finnes, omsatt som ervervet og forstått.

Kunnskap finnes og kunnskap forstås, dermed er det igjen terskelverdien som må forseres, noe ungdommen har lettere for, en alt gammelt.

Dermed får vi gjøre hverandre gode ved å lede hverandre omsorgsfullt, de erfarne veileder i det erfarte og ungdommen leder an i det fremtidige.

08 Tilbe naturlig

Perspektiver på riktig sted og nivå, en balansekunst som vi mennesker må kjenne og kunne, noe som må oppdages, da videreformidling om dette er blitt fjernere og fjernere, jo lenger unna leirbålet arten har beveget seg.

Hvordan opprettholde en respektfull tilnærming til Moder Jord og Fader Luft, for å forstå hvordan forandringene som kommer håndteres.

Bestemor Måne og Bestefar Sol, er påminnelse om det rytmiske som må hensyn tas og elementer som alltid har vært.

Behovet for å løfte blikket for å kunne føle fugleperspektiv og kjenne på et usynlig bånd i mellom individene i arten, er noe som følger med behovet for å være meg blant mange.

Nøkternt enkelt, da luften jeg puster ut, er luften du puster inn og bevegelsene avhenger av hverandres forflytning, for å unngå kræsj.

09 Epilog: Håpet består

Ungdommelig mot trumfer alltid gammel latskap, noe som gang på gang har vært kilden til endringer gjennom historien.

Alle ser hva som trengs for å bevege væremåte fra et punkt til et annet, men forventet bidrag er ikke like krystallklart og hva konkret som skal velges blant alle elementer som nåtiden krydret tilstedeværelsen med, er utfordrende om inspirasjon og forståelse ikke fremstår tydelig.

La oss alle igjen samles rundt leirbålet og gi hverandre tid til å bidra med vårt, så utfylles sirkelen med egenskaper som tilpasses hva som har vært, er og skal komme.

Mitt svimle etterord:

Denne tankerekken oppstod i forfjamselsen av å observere at enkelte med gammelt tankesett benytter alt av metoder for å fremhev sin utdaterte forståelse, ved å lage tvil om nytt ved å gi driv til innbilt mistenkelig perspektiv.

Videre ble tankerekken komplettert av fremstilling av at ekstreme virkemidler ikke er nødvendig, da det ikke handler om å skrike høyest, men finne en forsonende plattform med diskusjon og forståelse av hvor arten er og skal bevege seg videre.

Valgene som gjøres i sammen, er viktigere enn hva som velges.

All fremtid har mer av det som ikke vites og dynamikken i å kunne tilpasse hva som kan tilpasses i forhold til enhver endring i omgivelsene, bør være målbildet.

Valget som velges er aldri endelig og kan alltid velges på ny, selv om forutsetningene skulle være annerledes.

Roen i valget, gjøre eller velge ikke å gjøre, er nøkternt tilstede for absolutt alle.

Vår arts valg påvirker ikke den naturlige endringen som omgivelsen og moder jord håndterer, det er kun vår arts forutsetning for å gjøre hva arten pleier å gjøre som påvirkes.

Dette handler i utgangspunktet om valget å la moder jord fortsette ferden videre med eller uten arten menneske.

Valget er opp til hver og en av oss, skal vi gjøre oss i stand til å omstille arten menneske til morgendagen?