Hvorfor gjør vi ting vi vet er direkte livsfarlige?
Vi vet at mobilen i hånden bak rattet gjør oss til blindebukker i 80 km/t. Vi vet at alkohol verken er bra for leveren eller nattesøvnen. Og vi vet utmerket godt at en hodeskade på sykkel ikke lar seg fikse med en god hårdag.
I en avisartikkel nylig pekte psykolog Ragnhild Bø på to mekanismer som forklarer hvorfor vi oppfører oss som ulogiske vesener:
- Nåtidsskjevhet: Hjernen vår er programmert til å overvurdere øyeblikkelig belønning og undervurdere framtidig risiko. Pilsen med venner gir umiddelbar kos her og nå; fyllesyke og helserisiko er et problem for «framtids-meg».
- Kognitiv dissonans: Når handlingene våre krasjer med fornuften, oppstår et ubehag. I stedet for å endre handlingen, endrer vi forklaringen: «Jeg må bare svare på denne ene meldingen fordi det haster» eller «Man kan jo ikke leve som en helsefrelst asket heller». Vi rasjonaliserer bort faren for å bevare godfølelsen.
Det handler sjelden om mangel på kunnskap, men om bekvemmelighet og impulskontroll. Hvis vi vil endre adferden, nytter det sjelden med mer pekefingermoral. Løsningen ligger i å gjøre uvanene mer tungvinte: Legg mobilen fysisk i baksetet, eller la være å ha fristelsene stående framme.
Hvilken «idiotisk» ting vet jeg at jeg burde slutte med, men gjør likevel?
******* ******* ******* Laboratorium ******* ******* *******
******* ******* for "Idiotiske" ting ******* *******
*******
Alkohol
Alkohol er en åpenbar tillært vane hvor jeg trenger mer oppmerksomhet, spesielt når de fantastiske tillærte gode argumenter dukker opp av seg selv i tankene.
Må finne frem den rause naturen og se med et vennlig blikk på oppmerksomheten som oppdager å ha lat automatikken bare få fritt spillerom, finne mildhet og en morsommere vinkling på det oppdagende, der bomma jeg jammen igjen og smile omsorgsfullt.
Da forsøkes det å være raust oppmerksom på dette i de kommende to døgn med daglig kort status som oppsummerer så langt.
Lørdag: ... i dagen fungerte opprinnelig tanke helt strålende, hvor det å fokusere på oppgaver og komme seg inn til hovedstaden og avtalt samling, hvor det blir selskap av de nære og innslag av brettspill som fryder stort ... turen hjem ble ikke utfordrende i det hele tatt, selv om det var festival og konserter de fleste steder på veien hjem ... lyktes helt i tenkt strategi og gjennomføring ...
... karakter suksess ...
Søndag: ... startet helt nydelig og hjemme oppgaver bare falt på plass i takt med å kose seg på verandaen hvor solen ble mer og mer sommerlig ... podcast på ørene og innhold som berører på flere områderog solen skinner og jeg er foreløpig fornøyd med innsatsen og innholdet som er lyttet til ... ble så å vandre ut i solen og da ble det umulig å feste tankesettet på annet enn hva som solens vane hos meg tiltrekkes tankemessig av ...
... katrakter feilet og raushet er øvelsen ...
Sykkelhjelm
Sykle uten hjelm går dessverre helt fint og noe jeg "nylig" har lagt meg for vane etter å ha kjøpt en "Fat-Bike" el-sykkel og hvor mer rolige turer er tankene som forklares for meg selv om hva som nå skjer når sykkel-gleden utøves.
Den første tanken som stod solid frem, var den tidligere syklingen sin natur som var mer i forbindelse med til og fra effektiv transport, hvor jeg da hadde en helt annen tilnærming og syklet på det jeg var kar om for å få unna distansen raskest mulig.
Konfrontasjonen med uvanen om å sykle uten sykkelhjelm, er foreløpig lagt på "Vent".
Jeg klarer ikke å hente frem nok motivasjon for å skulle endre på den nyoppdagede sykkel-gleden. Får komme tilbake med nytt forsøk noe senere i prosessen.
... katrakter feilet og raushet er øvelsen ...
Bilkjøring og mobiltelefon
... Neste uke ...
