tirsdag 16. juni 2015

Tre år går plutselig ...

Her skal du leve, er ordene som fremstår tydeligst, når skrittene svinger rundt byggene på Fløia.

Ord som ga mening, gir mening og som er meningen med tilværelsen her og nå - å leve - for alt annet er bare resultatet når livet er ferdig levd.

Dagen i dag, ble en flott luftetur opp langs ælva, en naturlig tur innom Fløia området og parken ble det, hvor jeg fortsatt kan høres latter og se alle de gode smilene. Plutselig kommer minner fra trekspill lyd i hagen der, som spres fra minnene om en uforglemmelig ettermiddag som var en gang, kjenner en takknemlig glede stråle på ny og smiler ørlittegran trist, men godt.

Når blikket løftes mot bygget som bades i den solfylte dag, så holdes den ene hånd opp, som solskjerming mot det skarpe lys og jeg lager bildet av konturen til en kjent skikkelse i vinduet, som har utsikt mot den idylliske parken på baksiden av huset, der rommet var.

Innbiller meg å se en Dachs ligge fornøyd i den ene armkroken, en mer langstrakt persisk mynde sittende overaskende stille ved den ene siden og en årvåken gjeterhund på den andre. Konturen av flere dyr kan sees så naturlig nære, før strålene fra solen blir for sterkt for øynene som har sperret seg mer og mer opp, for å forsøke og se enda mer.

Godt stemt, vandrer Tara og jeg videre med en god tristhet som blandes med realitetene og livets magi, finner det flotte elvelangs og ser vannet renne ubenhørlig videre og trykker det gode tett inn til hjerteregionen og kjenner varmen fra det opplevde og erfarte som fint, fra vårt.

Blå himmel og en pyntesky i ny og ne, fantastisk å bare kunne gå, se, føle, tenke, smile og le - Dette er en fin dag, eller hva sier du Tara? Stille bekreftende ser hun på meg og vi lunter videre med solen i ryggen.

Dagen skumrer over i en form for startende kveld og gleden i dagen får et snev av naturlig slumrende svakt mørke, noe som også er greit, da det gode forsterkes av å vite hvor skjørt og flott det levde egentlig er.

Det er godt å minnes, det er godt å leve - noe som er den overleverte arv fra våre tapre nære og kjære, som nå er plassert i hjertenes livspumpende varme i vårt levde.

Det er godt å minnes, det er godt å leve - Lev godt alle sammen, husk å smile !