søndag 1. april 2012

Veien frem og tilbake ...


Veien frem og tilbake ... [min indre reise, i takt med værets skiftende natur]

I landskapet mellom fortid og fremtid, befinner øyeblikkene seg uberørt av hva som har vært og hva som skal komme. I disse evige øyeblikk, befinner det gyllende nuet seg.

Det å kjenne på nuet, er eneste og beste middel for å se detaljrikdommens flotte sjattering her og nå.

Dette er min reise frem og tilbake i nuet, samt inn og ut av hva omgivelsen preger bevist og ubevist i sinnets reise blant verdiene i mitt indre landskap.


_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

April

Dag en, en skyfri himmel bekles med skyformasjoner som gir punktvise blå gløtt. Denne påminnelsen om at himmelen alltid er blå over skyene, er noe som bekrefter det som allerede vites.

Her under skyenes skygge tegninger, er det mulig å gjemme seg bort fra solskinn og himmelblå i fortidens eim, eller raskt starte en jakt etter himmelhull, som serverer kraftfulle solgløtt i jakten på det som kommer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar