torsdag 5. februar 2009

Det å være tilbake fra noe en ikke har vært borte fra...

Det å passere et årsskifte i en uvant tilstand gir grobunn til undringen og nysgjerrigheten.

Det å forlate 2008 og ankomme 2009 med en nyre mindre har vært en mindre skummel ferd enn først antatt, senariet som en tenker i sitt indre sinn - er basert på alle eventualiteter som er blitt snappet opp underveis og dyrket fram i en egen mutert forventning, som i mitt tilfelle ikke var i nærheten av den virkelige erfarte opplevelse.

Inngrepets hemmende effekt var betraktelig mindre enn hva forventningene hadde innbilt seg - Jeg var oppe i "vanlig gjenge" i løpet av 6 dager og da hadde jeg fått en ekstra dag hvor det ikke var nødvendig med de rituelle daglige morgenprøvene - Hjemme i den vante atmosfære så er det fortsatt løftebegrensningene som er det som er vanskeligst å holde i fokus, de hjemmelige forhold har lett for å bekle de daglige oppgavene i en vane basert atferd og her må bevissthets fokusen holdes skjerpet hele tiden - Men det er utrolig deilig å være hjemme og kjenne livet falle på plass i den mer vante rytmen, men med erfart bevissthet rundt gledene det er å være i stand til å bevege seg fritt uten de hemmende kroppslige signalene som kirurgiske inngrep gir.

Erfaringen å kunne gi en nyre til en som har behov for å få muligheten til å leve et aktivt og fullverdig liv, det er en sjelelig glede - Det at jeg samtidig fikk minnet meg selv om de hverdagslige skattene som det er å kunne løpe opp trappetrinn og snu seg 180 grader, har beriket min tilstedeværelse ytterligere og jeg nyter et hvert sekund med "vanlige aktiviteter".

Det har alltid vært godt å leve, men nå er det enda bedre, da kroppen og sinnet har fått muligheten til å oppleve alle våre hverdagsskatter som tidligere hadde fått et noe falmende fokus og nesten forsvunnet inn i glemselens rike - Det er godt å leve og herlig å være tilbake i en ny og mer bevist eksistens - jeg var ikke borte, bare noe fraværende :)

1 kommentar:

  1. Mmmh, hvor har det blitt av bloggen mon tro ... er den blitt borte i cyberspace... Kanskje jeg ser fragmenter av den nå...

    SvarSlett